Ville aldri vært foruten feriekolonien

Jeg har vokst opp med mamma og stefar. Min biologiske far var ikke tilstede. Stefaren min var veldig slem mot meg. Ga meg masse juling. For å komme meg litt unna han, sendte moren min meg på feriekoloni på Hudøy i Tjøme. Der har jeg hatt fantastiske sommere. Jeg knytta et veldig sterkt bånd til en som jobba der.

Jeg traff en som heter Christer på Hudøy. Han er også selger her. Han kalte meg for Kåre Clutch, fordi jeg hadde potteklipp den gangen. Jeg trodde han sa det for å mobbe meg. Jeg var så liten og redd, så jeg turte ikke å si noe. Var redd for å bli slått og at det skulle bli problemer ut av det.

I voksen alder tok jeg opp dette med Christer, fordi jeg var nysgjerrig på hvorfor han kalte meg for Kåre Clutch. Han fortalte meg at det rett og slett bare var et navn som datt ned i hodet på ham. Hvorfor visste han egentlig ikke. Han sa det ikke for å mobbe meg. Jeg fortalte at jeg tok det som mobbing. Da ba han om unnskyldning. Bortsett fra det, hadde jeg det veldig gøy på Hudøy. Jeg var der fra jeg var 7 år, til jeg ble henta av barnevernet da jeg var 12 år. I fem år var jeg der. I åtte uker hver gang.

Det var forskjellige avdelinger. Stranda, Høgda, Lia, Bukta, Vika. Per i dag husker jeg ikke hvor mange kolonier det var, men la oss si femten. Den mest populære var Høgda, husker jeg. Alle koloniene hadde hvert sitt fotballag. De arrangerte cup, som begynte da vi kom, og finaledagen var i løpet av den siste uka vi var der. Da skulle alt gjøres opp. Hvem som var mestre. Stort sett var det Høgda som vant hver faens gang.

Avdelingen jeg trivdes best på, var den som lå ved vannet. Det er så mange år siden at jeg ikke husker alle navnene. Mellom huset og vannet var det en fotballplass med myk sand. Gikk du ti meter nedenfor kom du rett inn i en bukt. Der kunne du bade og kose deg. Det var dritfint der.

I løpet av de åtte ukene jeg var der, arrangerte de noe som het spøkelsesnatten. Det var veldig skremmende greier. De som jobba der hadde lagd en hinderløype. Dette foregikk om natta. De som jobba der hadde også kledd seg ut som alt mulig rart. Fra spøkelser til beinrangler. Alt for å skremme oss mest mulig. Alle gleda seg til akkurat dette, for det var så jævlig spennende og moro.

Så var vi konstant på huggormjakt. Jeg husker en veldig artig episode. Vi fant en huggorm. Den var fra en til halvannen meter lang. Ganske svær til å være en norsk huggorm. Vi kappa av den hodet, tok ut innmaten, rensa og vaska den. Ja, vi tok ordentlig godt vare på den. Vi skulle bruke den til noe …

Vi satte en pinne i kjeften på den. På lørdager spiste vi alltid grøt. Og huggormen datt tilfeldigvis oppi middagsgryta. Fellesmaten. Vi vippa den oppi grøten, i en svær gammel kjele. Men vi hadde rensa og vaska den, så det var ikke noe blod eller fare for at noen skulle få infeksjoner.

Ingen så at vi la den der. Av alle menneskene som var på dette stedet, vi var jo cirka 50-60 gutter pluss de ansatte, så var det kokka som fikk den. Dæven, hun skvatt! Jeg husker skriket den dag i dag. Idet hun tok opp skjea, lukker hun opp øynene og ser rett inn i gapet på en huggorm. Vi fikk straff for det. Måtte vaske gulvet på loftet. Det var tregulv, og vi måtte ligge på alle fire og skrubbe det med kost.

Unger er jo veldig utspekulerte, så vi fikk for oss et nytt pek, vi. Når morningen kom og vi holdt på å vaske loftet, hadde vi en morgensamling. Alle stod i fem rekker foran en trapp. Vi hadde en daglig leder som leste opp gjøremålene for dagen. Da kunne jeg ikke dy meg, så da stod tilitersbøtta med vann over hodet på hun som leste opp. Det var jo mer uskyldig, og ble ikke sett på like ille som slangepeket.

Jeg har veldig, veldig mange gode minner derfra. Det var en måte å komme meg vekk fra stefaren min på. For han var veldig stygg med meg. Jeg har en søster som er atten måneder eldre enn meg. Hun var også på feriekolonien. Da vi dro dit, gjorde moren min en feil. Hun lovte oss på tro og ære, at når vi kom hjem, så skulle han være borte. Ute av livet. Det første vi så da vi kom kjørende med bussen hjem, var han. Da var det back to hell igjen. Det var ikke noe ålreit. Men årene på kolonien ville jeg aldri vært foruten. Det er opplevelser for livet.