Vet politikeren mer enn legen?

Å medisinere rusavhengige er kontroversielt. Politikere setter seg over legenes vurdering. Sterke meninger om dette kom fram på et debattmøte hos Møtestedet i Oslo. 

På 1980-tallet begynte HIV å spre seg blant Oslos sprøytenarkomane. De var blant samfunnets mest uglesette mennesker. Nå kom de på sykehus med AIDS. På denne tiden jobbet Mona Nesje som pleieassistent ved Ullevål sykehus. Hun forteller:

– En av de første pasientene mine var narkoman og gateprostituert. Hun hadde fått AIDS. Hun følte seg kjempeheldig! Det var første gang i livet hun ble møtt med respekt. Plutselig sto alle på pinne for henne.

Med HIV kom også et annet fenomen til Norge: Metadon til heroinavhengige. I hvert fall til dem som var så «heldige» å ha fått AIDS. Sykehusleger delte ut medisinen for å unngå spredning av HIV-virus gjennom delte sprøyter.

Metadon har mye til felles med heroin, men stoffet tas gjennom munnen. Sterke krefter i samfunnet var imot bruken av metadon. Da som nå ble det også brukt som rusmiddel, og solgt illegalt. Men AIDS-pasienter som fikk metadon, sluttet med heroin. Slik klarte Norge å bekjempe spredning av HIV i rusmiljøet.

Først på 1990-tallet kom et prøveprosjekt med metadon for de rusavhengige som ikke hadde HIV. Da hadde antall overdosedødsfall eksplodert. I tillegg var det mer sykdom blant sprøytenarkomane. Metadonprosjektet ble en suksess. Nå skulle behandlingen bli permanent. Etter hvert fikk vi Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). LAR-pasienter får metadon eller buprenorfin (Suboxone og Subutex).

Det betyr ikke at alt er fryd og gammen i rusomsorgen. LAR-systemet møter noe av den samme kritikken som NAV. Pasienter klager over at de ikke får individuell vurdering, og at LAR-forskriftene går foran pasientens beste. Noen mener det er for vanskelig å komme inn i systemet, og for lett å bli kastet ut. For å bøte på noe av dette, oppsto Lasso i 2011. Bokstavene står for «Legemiddel Assistert Skadereduserende Substitusjonsbehandling i Oslo».

De tyngste rusavhengige bor kanskje på gata, holder ikke orden på avtaler og klarer ikke å følge LARs regelverk. I Lasso møter de ikke krav om rusfrihet for å få medisin. Til gjengjeld får de ikke metadon eller Subutex, bare Suboxone. Sistnevnte har mindre risiko for overdose, siden det ikke kan knuses og tas i sprøyte.

Er dette en god løsning på Oslos heroinproblem?

I september arrangerte Kirkens Bymisjon et debattmøte om rusavhengiges kår i Oslo. Medisinering var ett av temaene. Rusorganisasjoner, politikere og pårørende uttalte seg.

«Ola» satt i salen. Han har både en sønn og et barnebarn som er rusavhengige. Begge var med på et behandlingsopplegg i ett år. Da fikk de metadon. Det fungerte glimrende, helt til barnebarnet ikke møtte opp et par ganger på apoteket. Da ble han fratatt metadonen. «Ola» forteller:

– Han søkte seg inn på nytt i dette berømte LAR, som er helt forferdelig. Ruskonsulenten sa at han neppe fikk søke på metadon, selv om det hadde fungert før. En LAR-nemd sa nei, det må bli Suboxone isteden. Den medisinen fungerte ikke for barnebarnet mitt. Han skrev seg ut av behandlingen. Jeg vet om mange som fortsetter på heroin fordi Suboxone ikke fungerer for dem.

Statistikken viser Suboxone virker best for heroinavhengige med kort fartstid. Det er dårlig egnet for de vanskeligst stilte. Derfor har Verdens helseorganisasjon anbefalt metadon som førstevalgsmedisin. Slik faller færre ut av behandlingen. I dagens Norge prøver man å nå dem som har det vanskeligst med Suboxone.

En annen pårørende på møtet, «Tor», var svært kritisk til Lasso-prosjektet.

– Det koster sikkert en formue å ha Lasso i drift. Det er galskap. Det virker ikke. Suboxone er så langt fra substituering som mulig. Vi må ikke innbille oss at vi har lavterskel metadon her i landet. Det at det første møtet med systemet er Suboxone og ikke metadon, det ødelegger alt. Hvis rusavhengige fikk riktig medisin, tror jeg politiet hadde sluppet å bortvise noen fra Oslo sentrum. Da måtte ikke folk møtes for å bytte medisiner.

De pårørende fikk svar fra Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk:

– Det er vanskelig å gå fra heroin til Suboxone. Det er viktig at vi får flere medisiner i lavterskel. Det kan forebygge de aller fleste overdoser. I Bergen har de hatt et prøveprosjekt med langsomtvirkende morfin. Det gikk kjempebra. I Portugal mener de det viktigste er at enhver heroinavhengig kan få metadon på dagen. Det redder liv. Portugal har bare tre overdosedødsfall per million innbyggere i året. Norge har 70.

Siv Løvland var rusavhengig i 27 år. Nå er hun LAR-pasient. Hun har et ønske:

– Ruspasienter er forskjellige. Hør på hva vi sier, og gi oss flere medisinvalg. Da løser mye seg. Vi slipper å stresse etter det vi trenger på gata. Leger vil gi oss medisiner som passer den enkelte, men de blir stoppet av LAR.

Tone Tellevik Dahl (Ap) hadde også sterke meninger under debattmøtet. Hun ledet på dette tidspunktet helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre. Hun skjønner ikke hvorfor politikere skal bestemme over medisineringen av rusavhengige.

– Jeg blander meg ikke opp i hva slags narkotisk stoff som gis til en kreftpasient eller et ADHD-barn. Men plutselig fant noen på at vi politikere skulle bry oss om hva legen foreskriver til en rusavhengig. For noe tull! Legen må gi den medisinen som virker, og alle er ulike. Når jeg har bihulebetennelse får jeg den typen antibiotika som virker bra for meg. Ikke den som virker dårlig. Sånn må det også være for heroinavhengige.

Mona Nesje deltok på møtet som representant for aksjonen Bortvist Oslo Sentrum. Hun sammenlignet rusfeltet med et treningsopplegg ingen ville ha akseptert:

– Tenk om jeg skulle meldt meg inn på Sats i morra. Så sier de: «Du må løpe Oslo maraton før du får lov å begynne å trene». Det er jo ganske ulogisk. Slik er det for rusavhengige som skal medisineres. Hvorfor går man i dørken når noen ikke får henta medisinen sin, eller når de sprekker og bruker rusmidler? Da må de begynne helt på nytt. Hvorfor er det så mye straffetenkning?

Mona fortalte om lillebroren til en av sine beste venninner, som døde på glattcelle i Tromsø. Legevakten så ikke at mannen var syk. Bare at han var rusa.

– Er det noe du kan være sikker på, er det at du finner mye sykdom hos rusavhengige. Både fysisk og psykisk. Begynn i den enden. Sørg for å utrede så mange som mulig medisinsk. Kanskje mange ville hatt rett på medisinsk behandling som fikk dem ut av rusen.

Arild Knutsen kommenterte:

– Går du til land som Nederland, Sveits og Tyskland finner du ikke rusavhengige som lever med skrekkelige smerter og sykdom. De behandles mye mer humant. I Oslo er det kontroversielt å sende ut helsefaglig personell på gata. De kunne gått rundt med motgift, medisiner og rent brukerutstyr. Det er helsepersonell som burde vært på fornavn med de rusavhengige, ikke politiet.

Sprøyterommet i Oslo er et sted hvor heroinavhengige kan injisere stoff med helsepersonell til stede. Det gjør det mye tryggere. Men sprøyterommet tillater bare ett rusmiddel. Det skal tas i sprøyte. Det er ikke lov å røyke heroin der, selv om debatten har vært oppe. Tone Tellevik Dahl har fremmet forslag om å etablere røykerom på sprøyterommet.

– Jeg fikk det til og med vedtatt, sier hun.

– Det er blitt bygget, og i dag er det Norges best ventilerte telefonrom. Det er ganske absurd at det bare er lov å innta heroin på den farligste måten, med sprøyte. Samtidig bruker vi masse kommunale ressurser på å lære rusavhengige å røyke. Her må loven utvides. Det må også tillates andre rusmidler enn heroin på sprøyterommet. Der kan helsepersonell ta vare på folk.

Arild Knutsen fortalte om en lei konsekvens av dagens praksis. Noen av de fattigste menneskene på gata, kjøper billig og dårlig heroin. Så knuser de en tablett oppi. Da virker stoffet slik som «god» og dyr heroin. Men slik «risikabel atferd» er ikke lov på det trygge sprøyterommet. De mest vanskeligstilte må altså sette skuddet sitt et annet sted. Det samme gjelder dem som bruker amfetamin.

– Folk injiserer i lugubre smug og under broer. Da blir det mye overdoser. Jeg håper at venstresiden som overtar styringen av Oslo kommer med noe nytt. At de tør å eksperimentere seg fram til morgendagens ruspolitikk. Vi kan ikke kriminalisere dem som er avhengige av et stoff, sa Knutsen.

Det er ikke bare liberale folk som Arild Knutsen som vil endre sprøyterommet. Kirkens Bymisjon sa for flere år siden at det er meningsløst at det ikke er lov å røyke der. Det forteller Johannes Heggland, assisterende generalsekretær Bymisjonen. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) er heller ikke kjent som de mest liberale. Men deres representant Heidi Hansen sier at når vi først skal ha et sprøyterom, må det være tilpasset alle. Hun mener også at det burde være døgnåpent.

Tone Tellevik Dahl konkluderte debattmøtet slik:

– Vi må våge å ha prøveprosjekter med nye virkemidler som ikke alle er enige i.

Teksten sto i =Oslo / =Norge november 2015.