Kari Bu (foto: Leikny Havik Skjærseth)" />

4 kommentarer

  • Anund Norheim

    Flott du føler deg ivaretatt og forståelse for problemene som jo kan være svært kompliserte, mye av det du skriver føler jeg meg mer enn hjemme i dessverre, har forsøkt mye gjennom ekspertise innen psykiatri, men lite funker, ser med interesse din vurdering av PTSD diagnosene, takk for fint innlegg og tvi videre, jeg har hatt endel både synlige og usynlige traumer opp gjennom åra, var krigsbarn f 1943, trøblete oppvekst pga NS i nær familie, dømt etter krigen, 40 år i aktiv polititjeneste med mange år alenevakter, traumer personlig og i selve tjenesten, senere mye sykdom, operasjoner, kroniske smerter uhelbredelige nevropati, svært aktiv innen idrett, havnet på krykker 2008 og permanent rullestol 2019, alt forsterket både fysisk og ikke minst psykisk etter hvert forstålig nok

  • Liv Blydenstein Haug

    Jeg har bestilt 5 av boken din,
    ” Usynlige traumer”,
    Hilde Eeg Foss.
    Har blandt annet tenkt å gi en av bøkene dine til henne som jeg har som psykiatrisk sykepleier en gang hver 6,
    uke 1 og1/2 time.

  • Liv Blydenstein Haug

    Kjenner meg igjen i det som her blir fortalt om traumer fra fortiden, som kalles “unsynige traumer”.

  • Kari Lovise Levinsen Breivik

    Modum ble redningsbøye for meg også.
    Det er kanskje noe med roen der,flinke fagfolk og følelsen av å bli sett.
    Var der i flere perioder og er takknemlig for hjelpen jeg fikk.
    Sliter fortsatt litt, men kan forstå mere.
    Gleder meg til å lese boken, men innser at vi alle er “skrudd sammen” forskjellig.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *