Twitrerne som avslørte en politiskandale
Hvordan kunne en privat ruspolitisk forening få makt over politietaten, som skal være politisk nøytral? Det burde vært medias oppgave å finne ut. Isteden har en gjeng Twitter-brukere brukt mye fritid på å grave i saken, noe som har gitt resultater.
Tekst: Kari Bu
Foto: Erlend Paxal
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) er en ruspolitisk organisasjon som kjemper for en streng straffelinje i narkotikasaker. En del av medlemmene er ansatt i politiet, og foreningen er blitt kritisert for å utnytte det at mange blander den sammen med politietaten.
Aktører i utelivet har sagt at de trodde det var politiet som kom når det var NNPF-medlemmer, og media har formidlet foreningens uttalelser som om de kom fra politiet. Det siste er grundig dokumentert i rapporten «Norsk Narkotikapolitiforenings rolle i media 1991–2021» av historiker og førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Birgitte Ellefsen.
NNPFs syn på ruspolitikk har vært totalt dominerende i den norske mediedekningen på rusfeltet, fastslår rapporten. Før 2016 ble fagfolk eller foreninger med et annet syn sjelden brukt som kilder. NNPFs budskap har blitt ledsaget av sjokkoverskrifter som «Narkoflom i Finnmark» og «Gudbrandsdalen oversvømmes av narkotika». Deretter har samme avis informert om at NNPF vil holde kurs i deres område, og oppfordret leserne til å melde seg på.
Med budskap som «barnet ditt ruser seg» har NNPF vakt stor oppsikt, særlig i små lokalsamfunn. Problemet er at Norge aldri har hatt et eget narkotikapoliti, bare en forening med forvirrende navn og egne kampsaker.
– NNPF har utnyttet sammenblandingen av politiautoritet og politisk aktivisme. De har framstått som selve politiet, og journalister må være på godfot med politiet for å få innsyn i straffesaker. Dermed har terskelen vært høy for å stille kritiske spørsmål og finne ut i hvilken grad NNPFs påstander stemmer med virkeligheten.
Det sier Jonas Ali Ghanizadeh, som lenge har vært aktiv i rusdebatten på Twitter. Der fant mange av dem som støttet Solberg-regjeringens forslag til rusreform sammen under emneknaggen #narkotwitter.
– Begrepet ble først brukt nedsettende av de som var uenige med oss. Så tok vi det til oss i 2021 og begynte å bruke det aktivt.
Ghanizadeh jobber i IT-bransjen, men har de siste årene brukt fritiden sin som gravejournalist. Sammen med flere i Narkotwitter har han påtatt seg en jobb han mener media burde gjort. I 2016 begynte han å reagere på politiets rolle i rusdebatten. Da debatten om rusreformen blomstret opp fra 2019, reagerte han enda mer på politiets opptreden som politisk aktør.
– Det virket som om politiet prøvde å påvirke politikerne vekk fra anbefalingene til Rusreformutvalget. Jeg likte ikke at de opptrådte som følelsesstyrte aktivister, og har ikke sett politietaten engasjere seg politisk i andre saker.
Et demokratisk problem
Tradisjonelt har det gitt høy status i politiet å jobbe med narkotikasaker. Det har gitt tilgang på avansert teknologi og tvangsmidler, selv for små forbrytelser.
– Mange politifolk tror nok det hjelper å straffe brukerne. Dessuten er det enkelt å ta en bruker, noe som hjelper på oppklaringsstatistikken, sier Ghanizadeh.
At noen politifolk engasjerer seg i ruspolitikk, betyr ikke at politietaten skal gjøre det. Alle ansatte i politiet deler heller ikke NNPFs syn. Andre ruspolitiske foreninger har også politimedlemmer, men bare NNPF har fått særbehandling av etaten.
De kritikkverdige forholdene har vært påpekt i sosiale medier i flere år, uten at media kom på banen. Først da Narkotwitter tok saken og ba om innsyn i relevante dokumenter, endret det seg.
– Det var vanskelig å få innsyn i regnskapene. Ofte måtte vi klage på lang saksbehandlingstid eller avslag på sviktende grunnlag. De fleste av oss som har jobbet med dette, har brukt pseudonym. Flere har opplevd represalier som følge av innsynsbegjæringer.
Narkotwitter kunne avsløre at politietaten har overført millionbeløp til NNPF. Da Ghanizadeh twitret om det våren 2021, måtte media ta tak i det. Deretter nedsatte Justis- og beredskapsdepartementet Rolleforståelsesutvalget, som leverte sin rapport «Politi og rolleforståelse» i år.
– Før rapporten kom, var jeg nervøs, men den ga oss rett i alt. Den får fram hvordan kulturen i politietaten har vært: Enten er du enig med NNPF, eller så er du ute karrieremessig. Mange ledere i politiet har bakgrunn fra Uro-patruljen, som var veldig brutale mot rusbrukere.
Når politipraksis utvikles av ildsjeler i en privat forening, blir det både et demokratisk problem og et rettssikkerhetsproblem, sier rapporten. Opprykk for politiansatte har vært knyttet til deltakelse på NNPFs kurs og konferanser.
Rapporten viser også at NNPF har hatt stor makt over Politihøgskolen (PHS). NNPF-leder Jan Erik Bresil har vært fagansvarlig ved PHS, og har brukt skolens status i markedsføring av foreningens kurs.
Professor Paul Larsson er en av de ansatte ved høgskolen som ikke deler NNPFs syn. Han har blitt hengt ut i foreningens medlemsblad Motgift, og har opplevd at undervisning ble forsøkt stoppet.
«Det har blitt undervist i forholdsmessighetsprinsippet i møte med rusbrukere», sier Larsson i rapporten, og fortsetter:
«Der ble det brukt en case med en rusavhengig som først og fremst trengte å bli sett og hjulpet og hvor det ville være både uhensiktsmessig og uforholdsmessig å gå over i straffesporet. Det skapte gode refleksjoner med studentene. En lærer med NNPF-bakgrunn prøvde å stoppe dette ved å gå til ledelsen og skrive leserinnlegg i Motgift.»
Grov tjenestefeil
Makten politiet bruker skal stå i forhold til alvorligheten i lovbruddet man etterforskes for. I fjor fastslo riksadvokaten systematisk feilpraktisering av tvangsmidler i mindre russaker, som har brutt både norsk lov og menneskerettigheter. Rolleforståelsesutvalgets rapport peker på NNPFs rolle i å underbygge slik ulovlig praksis i politietaten.
Ghanizadeh mener det viktigste ved Narkotwitter er å få fram historiene til dem som har opplevd overgrep fra politiet.
– Det har vært en kultur for å gjøre hva man vil, særlig med de mest sårbare blant oss. Ved mistanke om rusbruk har folk måttet kle av seg på åpen gate og fått tvangsåpnet munnen med batong. Politiet har ransaket ungdom i klasserommet, foran medelever. Enkelte i politietaten går etter folk for meningene deres, særlig hvis de har brukererfaring.
Selv har Ghanizadeh aldri prøvd et ulovlig rusmiddel, forteller han. Det er ikke noe han pleier å nevne, for han synes ikke det skal være en betingelse for å kunne delta i debatten. Han sier at de som tidligere tok til orde for en mer human ruspolitikk, ofte fikk stempelet «narkoman».
Nå har det blitt lettere å mene noe annet enn NNPF uten å skjule seg bak pseudonym. De i Narkotwitter som fortsatt er anonyme, bor gjerne på små steder eller har utsatte roller. De frykter å få politiet på døra, slik debattanten Hege Grostad fikk i 2021.
Da hun ble gravid, ville kommunen rusteste henne under tvang, selv om det ikke fantes indikasjoner på rusbruk. Det viste seg at politiet hadde kartlagt Grostads ytringer i sosiale medier siden 2014. En politiansatt som var medlem av NNPF ga informasjonen til Eidsvoll kommune.
En politibil parkerte utenfor hos Grostad, noe som vakte oppsikt i nabolaget. Spesialenheten konkluderte med grov uaktsom tjenestefeil fra Øst politidistrikt. For øvrig viste rustesten hennes ingen spor av rusmidler.
Vil ha saklig debatt
Narkotwitter er løst organisert og har ingen leder. Folk snakker for seg selv, og det er lav terskel for å være uenig og korrigere hverandre, forteller Ghanizadeh.
– Vi har ulike meninger om hvordan rusmidler bør reguleres, men alle støtter avkriminalisering. Vi lener oss på Rusreformutvalget og på en gjennomgang fra det finske folkehelseinstituttet. Jo hardere politipraksis mot rusbrukere, jo flere skader og større risiko for overdoser. Norsk ruspolitikk har en lang og vond historie, og når individet står mot staten hender det at samfunnet svikter.
– Historien er full av eksempler på at samfunnet har behandlet folk helt jævlig, fordi man har ansett dem som umoralske av ulike grunner. Da oppstår det lett blindsoner, også i media. Vi ønsker en mer saklig debatt om rusmiddelbruk framover. Tradisjonell skremselspropaganda fungerer ikke lenger. Det betyr ikke at vi ikke kan argumentere mot bruken, men vi må være nyanserte.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 4/2023. Etter dette har NNPF endret navn til Norsk narkotikaforebyggende forening (NNF).
