Tilreisende har tillit til vaksinen

Alle i Norge har rett til å få koronavaksine, også de som oppholder seg ulovlig i landet. Til tross for mange utfordringer har vaksineringen av papirløse i Oslo vært en suksess. 

Ifølge smittevernloven § 7-1 skal hver kommune sørge for at personer som oppholder seg der får tilbud om forebyggende smitteverntiltak – inkludert vaksinasjon. Dette gjelder også personer uten lovlig opphold. I Oslo samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner for å nå disse menneskene, slik at de får et tilbud om koronavaksine.

Heidi Olsen jobber med migrasjonshelse i helseetaten og forteller om grupper som faller utenfor det ordinære systemet.

– Dette er folk som mangler helse­trygdekort og vanlige rettigheter i Norge. Likevel har de rett til testing, egnet oppholdssted for karantene og isolasjon, og vaksinering i henhold til smittevernloven. Det er tilreisende både fra EU, EØS og resten av verden. Noen reiser litt fram og tilbake, forteller hun.

Bredt samarbeid

I fjor høst nedsatte Olsen en arbeidsgruppe for å forberede blant annet vaksinering av papirløse. Helsesenteret for papirløse migranter, Bymisjonen, Frelsesarmeen, Pro Senteret og Nadheim ble med på prosjektet, og første stikk ble satt i mars.

– Vi hadde aldri fått til dette uten å samarbeide med frivillige organisasjoner. Vi ville ikke nådd ut, og jeg tror heller ikke at en offentlig helse­tjeneste ville klart å etablere tilstrekkelig tillit.

Mellom 5. mars og 5. august i år ble 226 timeavtaler for vaksinering inngått. Ingen takket nei på grunn av vaksineskepsis, men noen avslo fordi de hadde fått vaksine i utlandet eller i andre kommuner. Olsen kan fortelle rørende historier om de vaksinerte.

– Det var en som hadde bodd tolv år i Oslo og aldri hatt kontakt med det offentlige. Via jungeltelegrafen kom personen og ba om vaksine. Vi har nådd fram til folk som vanligvis verken tester seg eller vaksinerer seg mot sykdom.

Før vaksineringen startet, ble det utarbeidet spørsmål og svar om vaksinen på 19 språk. De tilreisende vaksineres på vaksinesenteret i bydel Gamle Oslo. De som ikke vil komme dit, kan få injeksjonen på Helsesenteret for papirløse migranter, men ingen har hittil benyttet seg av ordningen. Noen får følge av frivillige, og de får tilbud om tolk.

Stadig større pågang

Linnea Näsholm er virksomhets­leder ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, som drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Der har de fått en lege som kan henvise pasienter til vaksinering på medisinsk og sosioøkonomisk grunnlag. Hun forteller om utfordringer med å få vaksinert målgruppen. Vanligvis gir fastleger en liste til vaksinesenteret, eller vaksinesenteret ringer dem som er bosatt i bydelen. Slik er det ikke for de papirløse.

– Våre pasienter har verken fastlege, bostedsadresse eller formell tilhørighet til en bydel. Det har vi løst ved å bruke bydelen vi er lokalisert i. Vaksinesenteret har ringt opp pasientene for å booke time. Så har de fått time nummer to i hånda når de drar. Siden mange lever ustabile liv, har vi prøvd å få kort intervall mellom dosene. Det har fungert veldig fint, og folk har møtt opp til andre time.

En annen utfordring er at det nasjonale vaksineregisteret SYSVAK trenger enten personnummer eller D-nummer for å få registrert de vaksinerte. Det mangler de papir­løse. Dermed får de ikke noe digitalt koronasertifikat. I stedet får de et internasjonalt vaksinasjonskort fra vaksinasjonssentret etter andre dose.

Helsesenteret for papirløse migranter erfarer at stadig flere henvender seg til dem for vaksinering. De fleste i målgruppen er unge voksne, men det fins også papirløse i 90-årsalderen. Noen har vært lenge i Norge. Helsesenteret har for øvrig diskret adresse, men er godt kjent i lavterskelmiljøet.

Teksten sto på trykk i =Oslo nr. 7/2021.