Tillit skal erstatte stoppeklokka for Oslos eldre
Eldrebølgen skyller snart inn over Oslo. Vi gikk til Rådhuset for å få vite mer om fremtidens eldreomsorg.
Den nye kommuneplanen staker ut Oslos utvikling fram mot 2040. Bystyret har laget et utkast som de vil ha innspill til. I mai ble oslofolk invitert til stort møte i Rådhuset.
En av de største utfordringene framover er å ta vare på byens eldre. Stadig flere er ikke syke nok til å få en institusjonsplass. Samtidig kan de ikke klare seg helt på egen hånd. Teknologi kan gjøre dem mer selvhjulpne. Kåre Hagen fra senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus fortalte oss litt om dette.
En ny trygghetsalarm kan formidle 92 typer informasjon, som å si nøyaktig hvor du har falt. Den kan måle kroppens funksjoner, og bestille time hos fastlegen din.
– Vi mennesker blir friskere av å oppleve mer kontroll over livet. Denne alarmen kan ringe etter ambulanse hvis du faller. Teknologi kan kompensere for tap av sanser og funksjoner. Det øker tryggheten, men det er mennesker som må lage et varmere samfunn, sa Hagen.
Byrådsleder Raymond Johansen understreket behovet for bedre hjemmetjenester.
– I mange år er eldreomsorgen blitt målt ut fra antall sykehjemsplasser. Samtidig vet vi at folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da må vi bygge ut den hjemmebaserte omsorgen. Fra 2020 vil Oslo få en veldig økning av eldre mellom 80 og 90 år. For å kunne styrke eldreomsorg og barnehage samtidig, har vi innført en moderat eiendomsskatt.
Sidsel Kjeldaas Salte var en av byens innbyggere som hadde møtt fram i Rådhuset. Hun stilte et spørsmål til politikerne: Hva med ensomheten? Nesten halvparten av Oslos befolkning bor alene. Det er vel og bra så lenge man er ung og før. Er du gammel, er det ikke sikkert du vil bo alene med bare hjemmehjelp og teknologi.
Salte lurte på om politikerne la opp til flere Omsorg Pluss-boliger. Dette er tilpassede leiligheter med husvert, aktivitetssenter og fellesrom. Oslo har i dag ni slike leilighetskompleks.
Inga Marte Thorkildsen er byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester. Hun brenner for Omsorg Pluss, og kunne gi et positivt svar.
– Jeg er glad for det spørsmålet. Vi må bygge opp det som ligger mellom sykehjem og ditt eget hjem. Det fine med Omsorg Pluss er at de eldre kan møtes til middag, klubber og så videre. Slik får de opprettholdt funksjonsnivået på flere måter. Samtidig er leilighetene universelt tilrettelagt.
Thorkildsen fortalte at lederen for Omsorg Pluss på Kampen har mange gode ideer. Om ikke alle eldre får omsorgsbolig, kan de fortsatt komme på besøk. Hjemmetjenesten kan hente eldre og la dem spise sammen med beboere i Omsorg Pluss. Det er et godt alternativ til at hjemmehjelpen «samspiser» med én og én hjemme.
– Hvis bydelene samarbeider mer på tvers av tjenestene, kan eldre hjelpes inn i et sosialt miljø. Vi ønsker en «eldrebuss» som kan frakte folk. Det er vi i dialog med Ruter om.
En annen ting byråden ser på, er samlokalisering av boliger for studenter og eldre. Unge kan bo i et bygg med sykehjem eller omsorgsboliger. Mange eldre ønsker kontakt med yngre folk. De er redde for å miste venner på sin egen alder.
Thorkildsen fortalte også at hjemmetjenesten er på god vei til å fornye seg. Stoppeklokka skal ikke lenger styre.
– Vi diskuterer å gi eldre en tidskontoordning. Da kan de selv prioritere hvordan de vil bruke deler av hjemmetjenesten. Samtidig prøver vi ut det vi kaller Tillitsmodellen. Hjemmehjelpene skal ikke bare løpe innom flest mulig folk. Det er tullete og ineffektivt. De skal bli kjent med de eldre. De skal vite hva de trenger.
Foreløpig er det fire bydeler som tester ut den nye modellen: Ullern, Gamle Oslo, Østensjø og Grorud. Små, tverrfaglige team som styrer seg selv har ansvar for et definert område. De eldre skal få færre ansatte å forholde seg til. Teamene kan fordele oppgaver seg imellom og ta egne faglige beslutninger. Dette skjer i nær dialog med den enkelte som mottar hjelp.
Tillitsmodellen har gitt gode resultater i Danmark. Der slipper hjemmehjelpene nå å dokumentere alt de gjør på en håndholdt PC. Mye av dokumentasjonen ble uansett ikke brukt til noe når kommunen fikk den. Hjelperne får større frihet til å bruke sitt faglige skjønn. De slipper detaljstyring fra byråkrater. Det gjør dem mer engasjerte. De eldre får også mer tillit, og inkluderes i utvikling av tjenestene.
Hele utkastet til ny kommuneplan finner du på Oslo kommunes nettside.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo, juni 2017.
