Tenk nytt om deg selv

Blir vi i bedre humør av å ta hevn? Kan vi stole på hukommelsen? Har eldre folk lavere livskvalitet enn unge? Psykologiekspert Pål Johan Karlsen gir overraskende svar på store spørsmål. 

Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi. Han skriver i A-Magasinet og er redaktør i fagtidsskriftet Psykologisk.no. Han er også aktuell med boka «Psykologi i et nøtteskall». Karlsen er opptatt av rare og morsomme paradokser ved mennesket. Vi stilte ham noen spørsmål om dette.

– Vi hører mye om «flinke piker» som sliter psykisk. Er dyktige folk strengere mot seg selv enn folk som presterer dårligere?
– Selvbilde og arbeidsprestasjon er to ulike ting. Forskerne Dunning og Kruger har studert dette. De fant ut at folk som presterte dårligst i en oppgave, overvurderte seg selv mest. De rangerte seg selv langt over gjennomsnittet. De som presterte best, hadde derimot en tendens til å undervurdere prestasjonen. Også de dyktige kan overvurdere seg selv, men oftest er det omvendt. De dyktigste aner når de er på dypt vann. De ser lettere for seg alternative muligheter, og blir mer i tvil. Finner de en svakhet i sin egen prestasjon, tror de at alle andre også vil se den.

– Noen eksperter virker skråsikre i media. Er dette kanskje de mindre dyktige ekspertene?
– En amerikansk psykolog har fulgt 284 politiske og økonomiske forståsegpåere i 30 år. Til sammen har de kommet med 80 000 påstander om hva som vil skje i verden. De som fikk mest rett, var ikke de som skapte størst overskrifter. Kort sagt: De mest spissformulerte og underholdende ekspertene presterte ikke best. De mer stillfarne var mer til å stole på. De tenkte seg om, og var åpne for ulike tilnærminger. De ble bedre til å spå om fremtiden jo mer kunnskap og erfaring de hadde. De skråsikre ekspertene ble dårligere til å spå over tid. De innså ikke at de hadde mer igjen å lære.

– Du virker noe mer beskjeden. Vet du noe sikkert om hva som gjør oss lykkelige?
– Her er forskningen entydig: Meningsfull kontakt med andre mennesker er den største kilden til lykke. Likevel holder vi avstand til fremmede. Det gjelder ikke bare nordmenn. Et eksperiment fra Chicago delte kollektivreisende i tre grupper. Folk fra den første gruppen skulle unngå sosial kontakt under reisen. Gruppe to skulle oppføre seg normalt, og gruppe tre skulle prate med fremmede. På forhånd mente deltakerne at de som fikk sitte i fred ville trives best. De tok feil. De som snakket med fremmede fikk den triveligste reisen. Det gjaldt ikke bare utadvendte personer, men også de innadvendte. Konklusjonen var: Fremmede overser hverandre fordi de feilvurderer følgene av å snakke sammen. Vi tror vi må kjenne folk for å bli i bedre humør av å snakke med dem.

– Hvis noen er ugreie mot oss, blir vi sure. Men blir vi i bedre humør av å ta hevn?
– Psykologen Kevin Carlsmith og medarbeidere har undersøkt dette. En deltaker i et lagspill med penger skulle være «gratispassasjer». Vedkommende gjorde seg upopulær med dobbeltspill. Etterpå fikk noen av deltakerne muligheten til å ta hevn på gratispassasjeren. For hver krone de ga fra seg, ville han bli fratrukket det tredobbelte. Folk forventet at revansj ville bedre humøret deres. Det stemte ikke. Deltakere som fikk hevne seg, kom i dårligst humør av alle. De fikk vansker med å legge hendelsen bak seg. Mye tyder på at den som søker revansj, ikke først og fremst vil se den andre lide. De vil gi en lærepenge, og vise at oppførselen er uakseptabel. Slik sett kan fredelige rosetog gjøre nytten. Men det er ikke rart at vi hevner oss mer brutalt, i et forsøk på å få det bedre. Vi mennesker dårlige til å forutsi hva vi kommer til å føle i fremtiden.

– Tar vi ofte feil når vi forestiller oss hva som vil gjøre oss lykkelige?
– Ja, overraskende ofte! For eksempel tror vi at penger brukt på oss selv gir mest lykke. Nei, folk som bruker samme pengesum på andre føler seg lykkeligere. Vi bruker også mye tid på aktiviteter som bare er midler for å oppnå større drømmer. Jobber du mest for å skaffe deg større hus, eller kostbare ferier? Da kan det være bedre å senke skuldrene og ta det mer med ro. Aktiviteter som ikke er tilfredsstillende i seg selv, men bare midler, skaper mindre lykke enn vi tror. En annen lykketyv er å gruble mye på om du har det slik du ønsker. Glem umulige idealtilstander!

– Er det ikke bra å sette seg høye mål?
– Jo, men vær forsiktig med å nøre opp under ønsker du ikke er klar for å oppfylle. Mitt råd er å oversette ønsket til konkret handling i en situasjon. Handlingsregler øker sjansen for å nå målet. Vil du ha bedre økonomi? Da kan en regel være: «Skal jeg betale med kredittkort, må jeg betale tilbake med penger fra lønnskonto samme dag.» Med handlingsregler unngår du at målet kommer ut av syne. Og du blir mindre distrahert av andre utfordringer.

– Hva med fortiden, kan vi stole på minnene våre eller er det vanlig å huske feil?
– Å minnes noe er ikke en direkte avspilling fra hukommelsen. Når vi gjenkaller et minne, fyller vi selv hullene. Å se bilder eller høre folk gjenfortelle historier forandrer gradvis minnene våre. Den britiske psykologen Eunice Belbin plasserte folk på et venterom. På veggen hang en plakat. Da forsøkspersonene kom inn i laboratoriet, fikk halvparten beskjed om å gjenkalle detaljer fra plakaten. Den andre halvparten løste en helt annen oppgave. Etterpå ble begge gruppene bedt om å finne den riktige plakaten i et sett med lignende plakater. De som hadde prøvd å huske hvordan plakaten så ut på venterommet, løste oppgaven dårligst. Bare 25 prosent valgte rett. Av de som ikke hadde tenkt aktivt på plakaten, valgte 88 prosent riktig. Gjenkallingen i forkant så ut til å fordreie minnet.

– Vi hører ofte at samfunnet er blitt kaldere, og at folk er mer ensomme enn før. Husker vi dårlig, eller fins det forskning som tyder på mer ensomhet?
– Statistisk sentralbyrå gjør levekårsundersøkelser i Norge. De spør blant annet om folks nære relasjoner. I 1980 svarte 27 prosent at de manglet en fortrolig venn. I 2002 var tallet gått ned til 14 prosent. Det stemmer dårlig med at samfunnet er blitt kaldere. Særlig menn oppga flere nære venner i den siste undersøkelsen. Men vi er blitt mer selektive i vår sosiale omgang. Vi bruker mindre tid på naboen enn før. I snitt tilbringer vi også mer tid alene enn før, ofte med mobil og PC. Samtidig har internett skapt nye arenaer for sosialisering. Venners venner synliggjøres, og det er blitt enklere å holde kontakten ved like.

– Stemmer det at eldre folk har lavere livskvalitet enn de unge?
– En god undersøkelse av dette ble gjort i California. En gruppe mennesker mellom 18 og 94 år gikk med personsøker i én uke. Når den pep, skulle de fylle ut et skjema om hva de følte. Undersøkelsen gjentas med samme deltakere hvert femte år. Her er resultatet: Jo eldre man er, desto mindre stresset, sint og bekymret oppgir man å være på 25 tidspunkter i løpet av uka. Eldre folk opplever mye som de yngre tror vil utløse depresjon. Men mange eldre er hardføre. Aldring virker positivt på psyken til mange av oss. Vi aksepterer oss selv mer som den vi er. Vi blir bedre til å styre følelser. Vi legger større vekt på det positive, og prioriterer det meningsfulle. Selvsagt er det store individuelle forskjeller. Men det er en myte at eldre henger seg opp i alt som er negativt.

– Hvorfor sliter eldre arbeidssøkere med å få jobb, når de har så mange fordeler?
– Man skulle kanskje tro at jobbintervjuere la mest vekt på erfaring. Det stemmer ikke. De lar seg lettere imponere av søkerens fremtidige muligheter. Det viser forskningen til Stanford-psykologen Zakary Tormala. De unge har fremtiden foran seg. Men eldre søkere blir foretrukket om de viser størst potensial. Mitt råd til eldre jobbsøkere er: Fortell om hva du vil utrette, og hva du tror du kan få til i fremtiden. Det kan være smartere enn å understreke lang fartstid og tidligere meritter.

– Vi vil helst ha mange valgmuligheter, enten det gjelder jobb, bolig, partner eller annet. Skaper det lykke, eller er det bedre å ha færre alternativer?
– Vi mennesker har en hang til å idealisere tapte muligheter. Vi lever i en frihetsdyrkende kultur som, paradoksalt nok, fremmer anger. Vi kan ikke velge alt. Med flere valgmuligheter øker også risikoen for feiltrinn. Betyr det at vi bør bruke mer tid på beslutninger? Det er ikke sikkert, ifølge forskningen til Barry Schwartz og medarbeiderne. De som bruker mest tid på å bestemme seg før de kjøper noe, angrer mest etterpå. De som vurderer flest alternativer, fortsetter sammenligningen etter at valget er tatt. De lurer på om de har valgt feil. Schwartz kaller slike mennesker for maksimerere. De søker optimale beslutninger i livet. De som angrer minst, er de som definerer en minstestandard på forhånd, og nøyer seg med et valg som tilfredsstiller den.

– I en krisesituasjon må vi velge raskt. Er det vanligst å få panikk, eller å ta fornuftige valg?
– Blind panikk er unntaket. Det viser internasjonal forskning. Det samme så vi etter terroren i Norge. Når faren truer, er det vanligere å bli grepet av samarbeidsånd. Flere dør av å hjelpe hverandre enn av å bli forlatt, presset unna eller klemt i hjel. Rett etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet styrtet folk til for å hjelpe skadde. Etterpå trakk folk seg rolig ut av Oslo sentrum. Det samme så vi etter terrorangrepet på t-banen i London i 2005. Vanligvis er de reisende irritert over trengselen, og holder mental avstand til andre. Da katastrofen inntraff, samarbeidet de godt. I en krisesituasjon er manglende informasjon et større problem enn panikk. For eksempel at man ikke vet hvor nødutgangen er, eller at man ikke har lært førstehjelp.

– La oss avslutte med noe mer trivielt: Hvorfor høres noen klesbutikker ut som diskoteker? Kjøper vi mer, selv om vi ikke liker musikken?
– Uønsket støy er vanskelig å ignorere. Det er et effektivt våpen. Bråk ødelegger konsentrasjonen vår og utløser stresshormoner. For mye stress kan svekke nervecellene i prefrontal korteks, et viktig hjerneområde for selvkontroll. Det gjør oss mer impulsive, og mindre i stand til å handle målrettet og rasjonelt.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo / =Norge juli 2015.