-
Det er vondere å reise seg enn å falle
Håkon Ohlgren (48), pappa, sanger og skribent Den natta i februar. Jeg var så utafor, og veldig rusa. Det blåste, regnet og var mørkt. Jeg hadde tatt amfetamin, piller og alkohol. Forholdet til jenta jeg var sammen med holdt på å bryte sammen. Jeg var på vei opp trappa til hybelen min. Den lå i tredje etasje hos en blikkenslager i ei fin gate i Halden. Plutselig fikk jeg en følelse av at ingenting betydde noe. Det var akkurat som om noen kappet toppen av huet mitt, slik man kapper toppen av et egg, og helte ei bøtte kaldt vann ned i det. Jeg følte meg helt likegyldig. Da var…
-
Frykt lærer deg ikke å leve uten rus
Maia Szalavitz er en av USAs fremste journalister på rusfeltet. I sin siste bok gir hun glitrende forklaringer på hvorfor det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Maia Szalavitz fikk selv store rusproblemer som ung jente. Det er 30 år siden. I boka «Unbroken brain» kombinerer hun egne erfaringer med rusforskning. Allerede som treåring fikk Maia diagnosen ADHD. I dag mener hun at hun burde hatt en annen diagnose: Aspergers syndrom. Den stemmer bedre med symptomene hun hadde. Hun trakk seg unna andre, og fordypet seg i egne prosjekter. Hun var mye mer følsom enn de andre barna. Hun ble lett overveldet. Hun prøvde å kontrollere omgivelsene sine mest mulig. Det…
-
Forsøksgym ble fritenkernes paradis
Forsøksgymnaset i Oslo oppsto for femti år siden. Skolen snudde opp-ned på forholdet mellom lærere og elever. Til og med gutter med langt hår var velkomne. Nå forteller elevene Cecilie Winger og May-Irene Aasen om skolen i sitt liv. Bli med til en tid da forholdet mellom lærere og elever kunne være upersonlig, ofte nesten hatefullt. På senvinteren 1966 satt tre ungdommer og diskuterte skolepolitikk i en kjellerstue i Oslo. Alle var skoleflinke, men samtidig lei av skolen. Hva kunne de gjøre for å skape et mer meningsfullt gymnas, som ikke drepte lærelysten? Ungdommene ville starte en skole der elevene fikk bli med å bestemme. Da trengte de voksne støttespillere.…
-
Gi ungdommen en sjanse!
Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; – Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..? Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å…
-
Vaterlands unge menn kan mer enn å selge hasj
Under brua ved Grønland t-banestasjon står hasjselgerne. De har ikke drømt om å stå der. En ny kartlegging viser hvem de er og hva de trenger. Oslo har to åpne rusmiljøer. Det ene har vi skrevet mye om. Det pleide å holde til på Plata, og fins nå i Storgata og i Brugata. Det andre miljøet vet vi mindre om, men nå har Uteseksjonen kartlagt det. Det kalles Vaterland-miljøet, og holder til på Grønland og langs nedre del av Akerselva. Her har 70-80 unge menn sin ulovlige arbeidsplass, hovedsakelig som selgere av cannabis. I den nye rapporten «Under brua» sier en av selgerne: «Folk tror vi liker å selge. Ingen…
-
Jeg fant min indre motivasjon for å slutte
Isabel (20), i forandring Jeg tenkte ofte at «hvis ikke min egen, ekte mamma ville ha meg, hvordan kan da noen andre ville ha meg?» Jeg tror egentlig ikke at jeg var så innmari sint hele tiden, mer lei meg. Det at jeg har vært så lei meg har jeg løst med å være sinna. Jeg har vært en «sint kid» helt fra starten, og hatt vansker med å uttrykke meg selv på en god måte. Barndommen min var styrt av meg selv, impulsene mine og sinnet mitt. Jeg er adoptert fra Colombia. Jeg vokste opp litt utenfor Hamar. Jeg tror ikke foreldrene mine visste helt hvordan de skulle håndtere…
-
Jeg ville bare føle meg elsket
Victoria Skretting (28), yogainstruktør. Da jeg var fjorten, var jeg allerede tung narkoman. Det var ikke fagfolk som hjalp meg ut av det, men folk som hadde opplevd det samme som meg. Som tolvåring stjal jeg alkohol fra skapet til foreldrene mine. Jeg og venninnen min tok med oss en flaske i lekehytta, hvor vi satt og drakk. Det føltes som om jeg endelig kom hjem. Allerede fra første dag fortsatte jeg å drikke litt og litt, i skjul. Jeg ble kjent med mange som kunne gi meg noe å ruse meg på. Det var alt fra røyk til lightergass og alkohol. Jeg spurte aldri direkte om å få. Jeg…
-
Are mener han kan komme til å drepe
Unge amfetaminbrukere ønsker sjelden å slutte. Dette er historien om en av dem. Teksten er basert på samtaler med Are, Ann og venner av Are, samt hjelpeapparatet i Trondheim. Illustrasjon: Svein Johan Reisang. Ares magesekk er helt tom. Det er ingenting mer å kaste opp, bortsett fra en tyntflytende blå væske. Det er høsten 2000, Are er 15 år gammel. Han henger over en bøtte hjemme i leiligheten til mamma på Kolstad, en drabantby i skogkanten, femten minutter utenfor Trondheim sentrum. Han har nettopp kommet hjem etter å ha vært borte i nesten et døgn. Mellom rundene med oppkast ligger den spinkle gutten på sofaen med hodet i fanget hennes.…
-
Nils Christie var «de unyttiges» venn
Nils Christie var professoren som mistrivdes på skolen. Han tenkte nytt om narkotikapolitikk, og viste oss hvem brukerne egentlig er. Tirsdag 26. mai 2015 ble en eldre syklist påkjørt i Oslo. Nettavisene fortalte at «i går kolliderte en 87 år gammel mannlig syklist med trikken i krysset Vogts gate og Marcus Thranes gate på Torshov. Mannen ble kjørt til Ullevål sykehus med livstruende skader. Han døde av skadene i dag.» Nestoren i kriminologifaget, samfunnsforskeren Nils Christie, var ute av tiden. Christie startet livet på Bryn i Oslo øst 24. februar 1928. Han kom fra et godt hjem, men i klasserommet dagdrømte han mye og lærte lite. Sosiale forventninger gjorde at han…
-
Hvis kongen leser dette, vil jeg beklage
Jeg ble født i Bergen i 1973. Som fjortenåring begynte jeg med kriminalitet. Jeg ble tatt for 152 biltyverier. Mesteparten gjorde jeg før den kriminelle lavalder, så de fikk bare dømt meg for 32. I en fellesgarasje brøt vi opp 47 av 48 biler. Grunnen til at vi ikke tok den siste, var at den hadde handikapskilt. Vi brøt opp bilene for å se etter penger, røyk, musikk – alt av verdisaker. Så skulle vi kjøre vekk med en av dem. Da vi fikk opp garasjeporten så vi lys utenfor. Der sto politiet. Det var bare å hoppe opp og trykke på knappen så vi fikk lukka porten. Garasjen hadde…
