-
Den siste festen
Ikke alle husker at Skandinavia mot slutten av nittitallet var episenteret for en global rockerevolusjon. For mange kan nok dette skyldes utstrakt inntak av pils og Fernet Branca. Det er fredag kveld, 18. desember 1998, på den kortlivede klubben Mars i Storgata i Oslo. Lufta i lokalet er stinn av sigarettrøyk på et vis det er umulig for yngre generasjoners konsertgjengere å forestille seg. Røyklukta blander seg med lukta av krutt i det den skjeggete, kraftig sminkede mannen på scenen fyrer av raketten han har plassert i sin egen rumpe. Salen er i ekstase og allsangen når nye høyder. «I got erection» brøles det, og for deler av publikum tror…
-
Ligning med to ukjente
Oslo på 1980-tallet var ganske deprimerende, og derfor også en perfekt kulisse for en film om et depressivt forhold. Men jeg ble ikke deprimert av å se Oddvar Einarsons «X» igjen. Tvert imot. Å se om igjen kunstfilmer man var overbevist om var gode filmer i tenårene, kan være en pinlig affære. Jeg har i hvert fall lært ikke å vise dem for andre, før jeg har sjekket om de faktisk inneholder noen av de kvalitetene jeg tilla dem som pretensiøs ung mann. Spesielt norsk kunstfilm fra 1970- og 1980-tallet kan kreve en stor pute. Men nylig oppdaget jeg at det finnes unntak. Hypet og hyllet En kamerat av meg…
-
Den røde bøljen
Var du et sted mellom sju og tretten år på starten av åttitallet, er sjansen stor for at du satt spikra foran boksen kl. 18.30 på lørdager for å få med deg Halvsju. Programmet var de 50 minuttene NRK unnet barn og unge som hadde vokst fra Barne-TV. Med tanke på hvor mange episoder jeg må ha sett av dette programmet, er det underlig hvor lite jeg husker av innholdet. Ifølge Wikipedia besto det av «faste humoristiske og musikalske innslag som Baksnytt, Espen og Ann Mari og Harry Halvsjuk». Jeg klarer ikke huske noe av dette, så jeg mistenker at hverken humoren eller musikken traff meg helt. Brødrene og bandet…
-
Pestgrøss fra bygda
Da jeg gikk på ungdomsskolen var det å håndtere pest som tenåring en del av pensum på ungdomskolen. I etterpåklokskapens lys burde Torill Thorstad Haugers «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349» fortsatt vært inkludert der. Det finnes bøker jeg elsket som ungdom, men som jeg vet jeg jeg ikke burde lese på nytt. Magefølelsen sier at de ikke vil tåle gjensynet, og at det er best å la minnet hvile i fred. Andre bøker, som denne, har holdt seg forbausende godt. Og det selv om jeg bare husket en fjerdedel. Frem til jeg åpna boka igjen nylig, var det nemlig kun de første 56 sidene i historien om…
-
Få tunga ut av skjegget og hør et hørespill
Erlik Oslos lokaler i Skippergata er for tiden stengt, og selgerne står uten arbeid og inntekt. Vi oppfordrer til å betale en valgfri sum for å lese saker her på erlik.no. Alle inntekter går til å gi selgerne en ekstra god start når de er tilbake. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. Spøkelser, gullskarabeer, ungdomsforelskelse, eldgamle statuer med en forbannelse hvilende over seg og smålandsk småbyliv. Alle er ingredienser i den perfekte lørdagsunderholdningen. Et av de viktigste og fineste ritualene i barndommen var å skru på NRKs Lørdagsbarnetimen klokka fem hver lørdag ettermiddag. Jeg hadde min faste lytteplass på…
-
Typisk finsk
Hva var finsk fjernsynsteater, hvorfor slutter vi aldri å snakke om det, og skjedde det egentlig i det hele tatt? I Kommunal Rapport fra mars 2004, kalte daværende Stavangerordfører Leiv Johan Sevland norsk kommunepolitikk «finsk fjernsynsteater». Den samme karakteristikken får hockeyspillet til Fredrikstads Stjernen i lokalavisa Demokraten, i en artikkel fra 2018. I 2016 forsøkte lederen for finsk-norsk kulturinstitutt å analysere hvorfor bare to prosent av nordmenn vil velge Finland, hvis de var tvunget til å flytte til et annet nordisk land. Svaret mente han å være nettopp, finsk fjernsynsteater. Så lurer jeg på, tar du den referansen? Min generasjon (Even Skyrud, 1972) tar den, alle som en. Det skulle…
