-
Selger Reidar setter ord på livet sitt
De første åra på skolen gikk det bra for Reidar. Men da han skulle lese høyt for læreren og resten av klassen, da starta det hele. Han klarte ikke fullføre setningene, og blei mobba for det fra første stund. Reidar forteller: – Jeg ba om å få slippe høytlesninga, men det ville ikke læreren høre snakk om. Så sto jeg der da, og dreit meg ut gang på gang. Jo mer fortvila jeg blei, jo mer glede hadde medelevene av å gni det inn. Det samme skjedde da jeg skulle opp og skrive på tavla. Det var så mange skrivefeil at ingen skjønte hva jeg prøvde å skrive. Alle lo. Reidar er innom…
-
Det perfekte menneske
Jeg sitter i Spania og leser om «generasjon prestasjon» og «prosjekt perfekt». Om hvordan unge mennesker i Norge opplever et økende press, fra alle kanter, om å prestere på alle plan. Så ender de opp som motløse, utslitte, deprimerte, angstfylte, spiseforstyrrede. Jeg har tre barn som nærmer seg tenårene i rekordfart, og jeg observerer dem ofte sammen med vennene. De virker som glade unger. Frie, harmoniske, bekymringsløse. Slik alle barn burde ha det. Og det skyldes ikke at det ikke er prestasjonspress. Det er det, nemlig. På skolen er det tøffe krav til engasjement og karakterer. Stryker de i et fag må de gå trinnet om igjen. De har lekser…
-
Forsøksgym ble fritenkernes paradis
Forsøksgymnaset i Oslo oppsto for femti år siden. Skolen snudde opp-ned på forholdet mellom lærere og elever. Til og med gutter med langt hår var velkomne. Nå forteller elevene Cecilie Winger og May-Irene Aasen om skolen i sitt liv. Bli med til en tid da forholdet mellom lærere og elever kunne være upersonlig, ofte nesten hatefullt. På senvinteren 1966 satt tre ungdommer og diskuterte skolepolitikk i en kjellerstue i Oslo. Alle var skoleflinke, men samtidig lei av skolen. Hva kunne de gjøre for å skape et mer meningsfullt gymnas, som ikke drepte lærelysten? Ungdommene ville starte en skole der elevene fikk bli med å bestemme. Da trengte de voksne støttespillere.…
-
Heroin var medisinen som hjalp
Erlik-selger Ole André Bottegaard var litt for kjapp på skolen. Så gikk det utfor. – Litt om deg? – Jeg begynte å eksperimentere med stoff i 14-15 årsalderen. Så ble jeg arrestert for å kjøpe hasj. Siden jeg var under den kriminelle lavalder ble barnevernet og utekontakten kobla inn. De sa fra til rådgiveren på skolen. Jeg følte meg veldig stempla, mistrivdes og fikk angst og depresjoner. Jeg slutta på videregående. Etter hvert fikk jeg diagnosen schizofreni. Ingen medisiner hjalp. Jeg isolerte meg og brukte ikke stoff igjen før jeg var 28. Da ville jeg ta opp skolen selv om jeg fortsatt var syk. En bekjent av meg brukte heroin og tilbød…
-
Navnet mitt ble et skjellsord på skolen
Ida Jackson opplevde grov mobbing på skolen. «Jeg legger meg ikke opp i jenteproblemer,» sa læreren. Les Idas historie. En lengre versjon av teksten var med i boka «Fordi jeg fortjener det?» (Oudmayer, red.). Denne versjonen sto i =Oslo september 2010. Når jeg henger opp jakken min, går alle jentene bort og flytter jakkene sine én knagg bort fra min. Hvis noen er nær meg i friminuttet, må de kaste vanten sin i søpla. Hvis noen skal være ekle mot en kamerat, tar de luen hans og gnir den i ansiktet mitt. Stakkaren som har fått Ida-lus på luen holder den på strak arm mellom tommel- og pekefinger. «Ikke vær…
-
Helga mener rusen reddet henne
=Oslo-selger Helga forteller om mobbing, og hvordan rus hindret henne i å begå selvmord. – Hvor lenge har du solgt magasinet? – Rundt en måned. Jeg vil si at jeg er en god ressurs for Erlik. Jeg er blid, imøtekommende og smiler. Møter veldig mange mennesker. Jeg nekter å være negativ. Det er ikke noe som slår inn i meg i det hele tatt. – Hvordan er møtet med kjøperne? – Stort sett veldig hyggelig. Det er varierende. Du møter dem som sier: Her, ta disse pengene, jeg vil ikke ha noe blad. Du har dem som kjøper to magasiner for å hjelpe. Så har du dem som er negative.…
-
Skolen ble et tilholdssted for hasjrøykere
Om vinteren pleide vi å hoppe fra taket på skolen. Det var ikke lov, men det var veldig gøy på en god og snørik vinter. Vi gjorde det etter skoletid. Lærerne så bare avtrykkene. Skolen får en annen kvalitet når den er stengt. For oss ble den et vankested. Når vi ble eldre ble skolen et tilholdssted for hasjrøykere. Tidligere hadde det også vært sprøytebrukere der. Enten drev du med idrett, eller så hang du med feil folk. Jeg var ikke god i idrett. Da ble du satt på benken, og så var det ikke noe gøy å spille fotball. Det fantes fritidsklubber, men du ble kasta ut derfra om…
-
Derfor måtte Malala flykte tre år før hun ble skutt
Les den dramatiske historien om familien Yousafzai og Swatdalen. Det var dagen før fredsprisutdelingen, og Malala-feberen steg. Vi stilte oss i kø foran Nobelinstituttet. Vi hadde bare reist fem minutter. Noen journalister kom helt fra Italia. De skulle på pressekonferanse med fredsprisvinnerne. Akkreditering hadde de ordnet i oktober. Likevel slapp de ikke inn. Det var fullt. Vi måtte også snu, men fikk svar på et par av spørsmålene våre likevel. Nobelinstituttet tok en ørliten prat med Malala Yousafzai på våre vegne. Men først må vi vite hvor hun kommer fra. Før Malala ble født, startet faren en skole i hjembyen Mingora. Han var både lærer, regnskapsfører og rektor. Dessuten vasket han gulv…
-
Fremtidens mann gir deg noe å tenke på
Eirik Newth deler spennende tanker om rus, helse og skole i fremtiden. Eirik Newth blir ikke skremt av gentester og teknologi som kan bygge ut hjernen vår. Astrofysikeren og forfatteren lever allerede i fremtiden. I hvert fall er hodet hans fullt av den. Når det gjelder genteknologi, er det en knallgod nyhet for rusavhengige, mener han. – I dag liker vi å tro at alle kan oppnå samme resultat med samme behandling. Vet vi mer om genene deres, kan vi tilpasse behandlingen deretter. Han forteller om folk han kjenner som ville slutte å røyke. – Faren min sluttet å røyke over natta, bare ved hjelp av mentale teknikker fra en…
-
Slik var Erlik-selgernes skoletid
Siden =Oslo kom på gata i 2006, har selgerne delt sterke historier fra livet sitt. Her er noe av det de har fortalt om skoledagene. Morten Passerud: – Fra fjerde til åttende klasse var jeg ikke på skolen. Jeg hadde nok med å overleve. Jeg ble mishandla. Etter hvert kom jeg i barnehjem, ungdomshjem og fosterhjem. Niende fullførte jeg på en spesialskole i Moss. Da fikk jeg nesten bare femmere og seksere. Etterpå kom jeg inn på Etterstad videregående i Oslo. De klaska matteboka i fanget på meg. Da var det gjort. Jeg skjønte ikke en dritt av tredjegradslikninger. Etter tre uker slutta jeg. Siden har jeg ikke gått på skole.…
