-
Kim Daniel ser fordeler med ADHD
Skuespiller Kim Daniel Sannes lever med ADHD. Han forklarer hvordan han kan bruke det positivt. I salgslokalet til =Oslo sitter Kim-Daniel Sannes. Han har jobbet frivillig for Erlik, men er bedre kjent som karakteren Storm fra Hotel Cæsar. Det er ikke karakteren han skal gi en stemme til denne dagen. Det er de mange personene i Norge som har fått diagnosen ADHD; Attention Defcit Hyperactivity Disorder. – Jeg har opplevd mye stigmatisering rundt diagnosen. Glem nå ADHDen og ta meg for den jeg er. Ikke tenk at tre Non Stop gjør meg ute av stand til å ta ansvar for meg selv, på grunn av ADHD. Det er veldig trist å bli fratatt…
-
Historien om Toms psykose
La oss kalle ham Tom. Det som skjedde med Tom er et nærbilde av en psykose. Han var i midten av femtiårene da han begynte i behandling hos meg. Hans lange historie med alvorlige psykiske helseplager hadde etter hvert satt sitt tydelige preg på ham. For Tom ga vanviddet i psykosen mening. Det ble også nøkkelen til å komme ut av den. For mange er psykose et myteomspunnet begrep. I litteratur og på film blir den psykotiske ofte portrettert som det «gale» eller «sinnssyke» mennesket, hinsides all fornuft og realitet. Virkeligheten er en ganske annen. Psykoser kan både forstås og behandles. De aller fleste som rammes lever meningsfulle og verdifulle…
-
Slik feiler samfunnet i møte med rusavhengige
Gjennom ti år med =Oslo har vi hatt 1500 selgere. De har lært oss mye om Norges håndtering av rusavhengige. Her er noe av det som går galt. 1. Er traumatiserte, anses som umoralske En typisk, rusavhengig Erlik-selger har opplevd noe traumatisk. Det kan være seksuelt misbruk eller annen mishandling, grov mobbing, egne barn som døde og så videre. Ett traume kommer sjelden alene. Mange ble misforstått på skolen på grunn av udiagnostisert ADHD eller andre lidelser. Noen fant selv ut at amfetamin demper symptomer på ADHD. I dag får folk med ADHD-diagnose medisiner som ligner amfetamin. Mange Erlik-selgere begynte å ruse seg allerede som barn. De visste ikke om bedre…
-
De som vet hvor skoen trykker
«Problemungdom» er et vanlig uttrykk. Googler du «ressursungdom» og lignende, får du sørgelig få treff. Ungdom forbindes helst med trøbbel. Hele yrkesgrupper jobber med «problemungdom». De kartlegger problematferd og snakker med ungdom om problemer. Samtidig finner ungdommen sin identitet. «Jeg er et problem», sier 15-åringen «BB» til Aftenposten. Han sitter i barne- og ungdomsfengsel i Bergen. Hvem jobber med å se ressursene til folk som «BB»? Forandringsfabrikken er en stiftelse som startet opp i 2004. Medarbeiderne treffer barn og unge i barnevern, rusomsorg, fengsel og skole. De unge får titler som «BarnevernsProffer» og «SkoleProffer». De har jo lang erfaring med slike tjenester. De gir råd til hjelpeapparatet om hva som…
-
Gina lyver ikke for seg selv
=Oslo-selger Gina gikk fra Norsk Godtemplar Ungdom til amfetamin på få år. Takket være Ibsen, har hun et bevisst forhold til livsløgn. Gina K. Granum unnskylder seg for at hun er sliten etter å ha solgt blader hele dagen. Så begynner hun å snakke om Henrik Ibsen, og blir full av energi. Da Oslo-borgere ble invitert til å sende inn sitt favorittsitat av Ibsen, valgte Gina det om livsløgnen. Hun ble plukket ut som en av vinnerne i konkurransen, og fikk navnet sitt gravert i granitten på Karl Johan. Sitatet finner du også på gata: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra ham med det samme». På…
-
Er du ensom i andres selskap?
Skjuler du dine rareste innfall og dypeste tanker for å «passe inn» og være sosial? Kanskje skaper det bare mer ensomhet. Det latinske ordet ‘persona’ betyr maske eller rollefigur. I dag kaller vi folk generelt for personer. Det er like greit, for mange av oss bruker mye av livet på å spille en rolle. Vi prøver å si noe riktig, og unngå å si noe feil. Vi tenker: Hvordan skal jeg få de andre til å like meg? Hvem må jeg være? Når skal jeg le? Hvordan skal jeg unngå å virke egoistisk? Hvordan kan jeg fremstå mest mulig vellykket på Facebook (uten at det høres ut som jeg skryter)?…
-
Du har ikke en sjanse. Du kommer aldri til å få en sjanse.
Det var denne jenta ingen av oss kjente fra før. Hun sto der en sommerdag i fjor utafor salgslokalet i Skippergata. Det var lett å se at hun hadde levd ganske røft i lengre tid. Flokete skittent hår, filler på kroppen, sår på henda. Flere ser sånn ut når de kommer til oss for å registrere seg som =Osloselgere. Som regel er det folk utenbys fra. Er du ikke registrert av NAV Sosial i Oslo, så har du ikke rett til akuttovernatting eller annen hjelp, og noen netter på gata gjør noe med deg. Men allikevel var hun annerledes. For det første hadde hun ingen interesse av å selge magasinet. Jeg…
-
Slitne helter
Mine helter går ikke i dress og eier heller ingen Tesla. De snakker nødvendigvis ikke høyest heller. De eier ofte ikke hjemmet de bor i. De tar ikke Restylan, ei heller flere utenlandsopphold i året. De spiser sjelden på restaurant. De hever ikke stemmen, og dyrker ikke sitt eget ego. De deltar ikke på mindfulnesskurs eller har egen hudpleier. De velger aldri å ta taxi av ren latskap. De har ingen blogg, og du møter dem sjelden i debatten i sosiale og usosiale medier. Mine helter går til sengs hver dag helt utslitte. Utslitte etter å ha kommet seg gjennom nok en dag med smerte. Sin egen smerte og andres smerte. En…
-
Hvem orker å se meg som den jeg er?
Hilde Jeanette Løberg er spesialkonsulent ved KoRus – Sør. Her har hun et særlig ansvar for kommuneprogrammet Barn i rusfamilier og for tidlig intervensjonsarbeid generelt. Kompetansesenter rus- region sør (KoRus – Sør) er ett av sju regionale kompetansesentre på rusfeltet. De jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og er eid av Borgestadklinikken. «Da jeg var 16 satte jeg mitt første skudd med heroin. Da følte jeg at jeg fant meninga med alt. Der var det jeg lette etter, endelig. Jeg finner aldri den meninga lenger». Dette er de første setningene jeg leser i magasinet =Oslo som jeg endelig har åpnet, etter at det har ligget ulest i flere dager. Jeg leser…
-
Per er de uperfektes venn
Siden Per Fugelli var ung, er perfeksjonismen blitt mye verre. Han etterlyser leger med grenser, og folk som er sin egen målestokk. Per Fugelli står ved det store stuevinduet sitt på Grønland i Oslo. Han ser noe farlig utenfor. Det er ikke afrikanerne og østeuropeerne fra leiegården vis á vis. Det er heller ikke moskeen borti gata. Det er ikke en gang tiggerne og de rusavhengige. Nei, han ser ned på nabolagets store skrekk: en islagt plass hvor det aldri blir strødd om vinteren. – Her kan jeg stå og se folk falle. Det er alltid noen fantastiske, akrobatiske øvelser i luften, sier professoren. Han har bodd i samme leilighet…