-
De spilleavhengige skammer seg aller mest
Han får applaus for nok en spillefri måned. Vi får gåsehud. Det er trangt om plassen. Vi sitter i et lite kjellerrom. En gruppe mennesker er samlet til et ukentlig møte, et sted i Oslo. De sitter i en sirkel. Stoffet på stolene er slitt. Det lukter nytrakta kaffe her. Vi får minner fra lærerværelset på barneskolen. Det er ingen bilder på veggene. Ikke bare møtet, men også rommet i seg selv, er anonymt. Alle sitter med hvert sitt hvite pappkrus i hånden. Det er godt og varmt her. Før møtet starter, sitter noen og småprater og ler. Andre sitter stille for seg selv. Møtelederen har en stor bunke med…
-
OnklP er blitt pensum
OnklP har bikka 30, brukes i norskundervisning og synger på TV med Inger Lise Rypdal. Er du voksen nå, Pål? Pål Tøien fyller 32 år i mai. Da vi i Erlik snakka med ham og Jaa9 (Johnny Engdal Silseth) for fire år siden, sa artisten: «Jeg pleier å kødde med at jeg kommer til å rappe til de må dra meg ut av pianobaren. Men det er litt selvmotsigende, for jeg syns det er trist med litt for gamle rappere som ikke kjenner sin besøkelsestid. Men hvis folk digger dritten, kjører vi på til vi blir hundre år. Jeg er ikke hypp på å være han karen folk blir pinlig…
-
Nåla i armen er toppen av isfjellet
Svein Roger Nilsens nye novellesamling er så virkelighetsnær at sjefen hans måtte godkjenne den. I «Den forstenede byen» kan du lese om den absurde hverdagen i rusomsorgen. Boka består av tre lange noveller. Den siste, «Reservater», skapte hodebry for Nilsens medarbeidere. Avdelingssjefen og den øverste lederen hans måtte gå noen runder med manuset. I novellen møter leseren psykopater, alkiser og paranoide mennesker som tror de blir forfulgt av MC-bander i fotballdrakter. På den andre siden sitter ulike offentlige etater som skal hjelpe. Regelverket i den ene etaten slår i hjel mulighetene de ser for seg i den andre. Vi møter Svein Roger Nilsen på Senter for rusforebygging i Drammen. Hit…
-
Hva er det iboga gjør?
Kan rotbarken fra en afrikansk plante fjerne all trang til heroin? Er iboga et mirakel for stoffavhengige? Eller er det et heksepulver som blir brukt utenfor all medisinsk kontroll? Vi befinner oss hos en undergrunnsklinikk for avrusning, i Valencia, Spania. Pasienten er lys våken, selv om han ikke har sovet eller spist på over 24 timer. Utenom et gram psykoaktive alkaloider fra planten Tabernanthe iboga. En håndfull av rotbarken fra iboga kan framkalle skjellsettende opplevelser, hos dem som tør, men det er barkens effekt på substansavhengighet som har vakt mest oppsikt. Man vet ikke nøyaktig hva denne planten gjør eller hvordan, bare at den med rimelig sikkerhet reduserer suget etter…
-
Se og bli sett
Erlik-selgerne er synlige. De liker å bli sett. Den åpenbare grunnen er at en usynlig selger er en dårlig selger. De som har valgt denne jobben, de har valgt å tre ut av skyggen. Det som gjelder for hver enkelt selgers synlighet, gjelder også generelt. Skrur vi tida tilbake til det som for vårt vedkommende var år null, nemlig 2005, var rusfeltet langt mer skyggelagt enn det er i dag. De første numrene av =Oslo kom det året. Magasinet ga mange blant publikum den første anledningen til å møte rusavhengige som faktisk hadde et navn og et ansikt. Ikke bare i bladet: Selgeren som sto foran deg var nok ikke…
-
Are mener han kan komme til å drepe
Unge amfetaminbrukere ønsker sjelden å slutte. Dette er historien om en av dem. Teksten er basert på samtaler med Are, Ann og venner av Are, samt hjelpeapparatet i Trondheim. Illustrasjon: Svein Johan Reisang. Ares magesekk er helt tom. Det er ingenting mer å kaste opp, bortsett fra en tyntflytende blå væske. Det er høsten 2000, Are er 15 år gammel. Han henger over en bøtte hjemme i leiligheten til mamma på Kolstad, en drabantby i skogkanten, femten minutter utenfor Trondheim sentrum. Han har nettopp kommet hjem etter å ha vært borte i nesten et døgn. Mellom rundene med oppkast ligger den spinkle gutten på sofaen med hodet i fanget hennes.…
-
Veronica Orderud: — Jeg ble friere i fengsel
I 2010 møtte vi Veronica Orderud i fengsel. Kan man være lykkelig når man er fanget? Det er gått ti år siden Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel for medvirkning til overlagt drap. Hun har sittet innelåst i ti. Ti år uten å gjøre det hun vil, spise det hun vil, være det hun vil. Ti år med – ja, med hva? Hva tenker et menneske som er dømt, men som selv bedyrer sin uskyld? – Du virker inntakt med livet? – Jeg tror menneskene klarer det de må klare, sier Veronica. – Menneskeheten hadde ikke bestått om den ikke hadde tilpasset seg. Det har jeg også måttet.…
-
Heroin var medisinen som hjalp
Erlik-selger Ole André Bottegaard var litt for kjapp på skolen. Så gikk det utfor. – Litt om deg? – Jeg begynte å eksperimentere med stoff i 14-15 årsalderen. Så ble jeg arrestert for å kjøpe hasj. Siden jeg var under den kriminelle lavalder ble barnevernet og utekontakten kobla inn. De sa fra til rådgiveren på skolen. Jeg følte meg veldig stempla, mistrivdes og fikk angst og depresjoner. Jeg slutta på videregående. Etter hvert fikk jeg diagnosen schizofreni. Ingen medisiner hjalp. Jeg isolerte meg og brukte ikke stoff igjen før jeg var 28. Da ville jeg ta opp skolen selv om jeg fortsatt var syk. En bekjent av meg brukte heroin og tilbød…
-
David Lynch dykker ned i sitt indre
Filmskaper David Lynch henter ideer fra et hav av bevissthet vi alle har tilgang til. Nå vil han lære oss å pusse de indre brillene. David Lynch gjør det ikke lett for seg selv. Han er kommet til Norge for å snakke om transcendental meditasjon. En teknikk for å se lyset og dyrke freden – det motsatte av medias favorittemner mørke og konflikt. Likevel var ikke journalistene vonde å be. Det hjelper å være mannen bak TV-serien Twin Peaks og filmer som The Elephant Man og Mulholland Drive. Vi møter opp på Grand hotell sammen med mange andre medier. Vi har fått et kvarter hver. Eller i hvert fall nesten…
-
Navnet mitt ble et skjellsord på skolen
Ida Jackson opplevde grov mobbing på skolen. «Jeg legger meg ikke opp i jenteproblemer,» sa læreren. Les Idas historie. En lengre versjon av teksten var med i boka «Fordi jeg fortjener det?» (Oudmayer, red.). Denne versjonen sto i =Oslo september 2010. Når jeg henger opp jakken min, går alle jentene bort og flytter jakkene sine én knagg bort fra min. Hvis noen er nær meg i friminuttet, må de kaste vanten sin i søpla. Hvis noen skal være ekle mot en kamerat, tar de luen hans og gnir den i ansiktet mitt. Stakkaren som har fått Ida-lus på luen holder den på strak arm mellom tommel- og pekefinger. «Ikke vær…