-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
-
Ingeborg knuser myter om anoreksi
Ingeborg Senneset skulle egentlig ikke overlevd sin alvorlige anoreksi. Hun mener at spiseforstyrrelser har mye til felles med rusavhengighet. Det begynte med angst, uro og mareritt. Hvordan skulle Ingeborg bli kvitt følelsene? Hun var bare et barn, i en liten bygd i Sør-Trøndelag. Hun prøvde seg fram med selvskading. Kunne hun drikke klor? Kunne hun skjære i seg selv? Det ble for synlig. Som tiåring tvang hun seg til å kaste opp for første gang. Problemet var ikke at hun følte seg tykk. Hun ville roe seg ned og glemme ting. Hun ville ta mindre plass i psykisk forstand. Tidligere hadde hun vært uheldig med flere voksne i livet. Hun…
-
For pasientene er jeg et levende håp
Solveig Bartun Rob (45), erfaringskonsulent Pasientene mine ber meg gi dem oppskriften. De spør «Hva gjorde du? Hvordan fikk du det til?» For dem er jeg et levende håp, et bevis for at det går an å komme ut av depresjon og angst. Det var sommer og det var ferie i 2013. Jeg satt og bladde i et Megafon jeg nylig hadde kjøpt. Jeg kom over en annonse som vekket interesse. Senter for arbeidslivsforberedelse søkte etter deltakere på et utdanningsprogram for medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helse. Søknadsfristen var utgått, men jeg kontaktet dem likevel. Jeg fikk en av de siste ledige plassene. En måned senere, på bursdagen min den…
-
Det sosiale er blitt umoderne
Sosialministeren er borte. Pasienter kalles biomasse. Har du problemer er det noe galt med deg, ikke med samfunnet. Arne Klyve stiller diagnose på tiden vi lever i. Ordet «sosial» er blitt tabu. Det sier Arne Klyve, samfunnsviter og seniorrådgiver ved Bergensklinikkene. Vi traff ham på en ruskonferanse før jul, der overskriften var «det sosiale som forsvant». – Før var folkehelse et samfunnsspørsmål. Det var knyttet til sosiale forhold. I dag har sosialt arbeid fått et dårlig rykte. Det er individuell behandling og «positiv tenkning» som gjelder. Jeg savner de sterke ruskollektivene vi etablerte på åttitallet. Der kunne individet vokse i et fellesskap, og forstå livsbetingelser og sammenhenger. Vi kunne politisere…
-
Jeg ville bare føle meg elsket
Victoria Skretting (28), yogainstruktør. Da jeg var fjorten, var jeg allerede tung narkoman. Det var ikke fagfolk som hjalp meg ut av det, men folk som hadde opplevd det samme som meg. Som tolvåring stjal jeg alkohol fra skapet til foreldrene mine. Jeg og venninnen min tok med oss en flaske i lekehytta, hvor vi satt og drakk. Det føltes som om jeg endelig kom hjem. Allerede fra første dag fortsatte jeg å drikke litt og litt, i skjul. Jeg ble kjent med mange som kunne gi meg noe å ruse meg på. Det var alt fra røyk til lightergass og alkohol. Jeg spurte aldri direkte om å få. Jeg…
-
Enkemannen Jon fant veien tilbake
Jon Andreas Håtuns vei ut av sorgen gikk via tagging, pissing, grining, gravsteinhugging, søvnløse netter og et intenst behov for nærhet og munndiaré, til ny kjæreste og håp i løpet av to år. Så satte han seg ned og skrev boka «Enkemannsstøt – Om å miste den man elsker og finne nytt håp». Hva gjør du når du mister en høyt elsket ektefelle midt i livet? Når du med ett er førti år og enkemann, og den fremtiden i tosomhet aldri kommer til å skje? Når savnet og mørket er så altoppslukende at du ikke vet hvordan du skal klare å fortsette å leve? August 2000. På kirketrappa til Oslo…
-
Tenk nytt om deg selv
Blir vi i bedre humør av å ta hevn? Kan vi stole på hukommelsen? Har eldre folk lavere livskvalitet enn unge? Psykologiekspert Pål Johan Karlsen gir overraskende svar på store spørsmål. Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi. Han skriver i A-Magasinet og er redaktør i fagtidsskriftet Psykologisk.no. Han er også aktuell med boka «Psykologi i et nøtteskall». Karlsen er opptatt av rare og morsomme paradokser ved mennesket. Vi stilte ham noen spørsmål om dette. – Vi hører mye om «flinke piker» som sliter psykisk. Er dyktige folk strengere mot seg selv enn folk som presterer dårligere? – Selvbilde og arbeidsprestasjon er to ulike ting. Forskerne Dunning og Kruger har studert…
-
De spilleavhengige skammer seg aller mest
Han får applaus for nok en spillefri måned. Vi får gåsehud. Det er trangt om plassen. Vi sitter i et lite kjellerrom. En gruppe mennesker er samlet til et ukentlig møte, et sted i Oslo. De sitter i en sirkel. Stoffet på stolene er slitt. Det lukter nytrakta kaffe her. Vi får minner fra lærerværelset på barneskolen. Det er ingen bilder på veggene. Ikke bare møtet, men også rommet i seg selv, er anonymt. Alle sitter med hvert sitt hvite pappkrus i hånden. Det er godt og varmt her. Før møtet starter, sitter noen og småprater og ler. Andre sitter stille for seg selv. Møtelederen har en stor bunke med…
-
OnklP er blitt pensum
OnklP har bikka 30, brukes i norskundervisning og synger på TV med Inger Lise Rypdal. Er du voksen nå, Pål? Pål Tøien fyller 32 år i mai. Da vi i Erlik snakka med ham og Jaa9 (Johnny Engdal Silseth) for fire år siden, sa artisten: «Jeg pleier å kødde med at jeg kommer til å rappe til de må dra meg ut av pianobaren. Men det er litt selvmotsigende, for jeg syns det er trist med litt for gamle rappere som ikke kjenner sin besøkelsestid. Men hvis folk digger dritten, kjører vi på til vi blir hundre år. Jeg er ikke hypp på å være han karen folk blir pinlig…
-
Nåla i armen er toppen av isfjellet
Svein Roger Nilsens nye novellesamling er så virkelighetsnær at sjefen hans måtte godkjenne den. I «Den forstenede byen» kan du lese om den absurde hverdagen i rusomsorgen. Boka består av tre lange noveller. Den siste, «Reservater», skapte hodebry for Nilsens medarbeidere. Avdelingssjefen og den øverste lederen hans måtte gå noen runder med manuset. I novellen møter leseren psykopater, alkiser og paranoide mennesker som tror de blir forfulgt av MC-bander i fotballdrakter. På den andre siden sitter ulike offentlige etater som skal hjelpe. Regelverket i den ene etaten slår i hjel mulighetene de ser for seg i den andre. Vi møter Svein Roger Nilsen på Senter for rusforebygging i Drammen. Hit…
