-
Sinai-ørkenen endret alt
Etter å ha prøvd å kvele meg selv en natt, våknet jeg om morgenen og tenkte: «Maja, nå kommer du til å dø veldig snart, om du ikke velger livet.» Jeg valgte livet. Jeg holder foredrag om kjærlighet og yoga som terapi. Men veien dit var ikke lett. Jeg opplevde psykiatrien fra innsiden, som pasient. Det begynte da jeg var 16 år. Jeg opplevde pustevansker når jeg skulle inn i klasserommet på videregående. Jeg var en som var flink på skolen, glad i å studere og hadde mange venner. Men nå kjente jeg sterkt ubehag, var mye kvalm, og jeg følte at jeg ikke fikk nok luft. Det ble mer…
-
Slik går no Facebook-dagan
Jeg leste en svensk undersøkelse et sted, om at Facebook ikke gjør oss lykkeligere. Studien viser at spesielt kvinner føler seg verre jo lengre tid de bruker på Facebook, og at grunnen trolig er at man sammenligner seg med andres profiler. Jeg er selv en ivrig bruker av Facebook, og delvis Instagram. Ironisk nok skaper det mest av følelsene på sortskalaen: Misunnelse. Stress. Irritasjon. Utakknemlighet. Skam. Som stiger i takt med synkende selvtillit. Samtidig er det det motsatte jeg uttrykker offentlig: Raushet (gratulerer! Er så glad på dine vegne). Ro og harmoni (footies i strandkanten). Høy selvtillit (yes, jeg fikk en god anmeldelse – igjen!). Glede over andres delinger (så…
-
Frykt lærer deg ikke å leve uten rus
Maia Szalavitz er en av USAs fremste journalister på rusfeltet. I sin siste bok gir hun glitrende forklaringer på hvorfor det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Maia Szalavitz fikk selv store rusproblemer som ung jente. Det er 30 år siden. I boka «Unbroken brain» kombinerer hun egne erfaringer med rusforskning. Allerede som treåring fikk Maia diagnosen ADHD. I dag mener hun at hun burde hatt en annen diagnose: Aspergers syndrom. Den stemmer bedre med symptomene hun hadde. Hun trakk seg unna andre, og fordypet seg i egne prosjekter. Hun var mye mer følsom enn de andre barna. Hun ble lett overveldet. Hun prøvde å kontrollere omgivelsene sine mest mulig. Det…
-
Heidi ble rusfri da hun fikk ADHD-medisin
Heidi Hansen vokste opp i et trygt hjem. Likevel fikk hun så store rusproblemer at hun var døden nær. En viktig årsak til det var ubehandlet ADHD. Heidi har lenge vært en engasjert medarbeider i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Da hun besøkte =Oslo i sommer, ble vi nysgjerrige på tatoveringen hennes. Den er på venstre arm og viser datoen 31.12.2007. Hva var det med den dagen? Jo: Det var siste gang hun brukte ulovlige rusmidler. Hun vet hva folk tenker når de ser den: «Hun er gæren, tenk om hun må forandre på datoen». Heidi holder mange foredrag for ansatte i Nav og i rusomsorgen. Hun synes de kunne ha hatt…
-
Tillit skal erstatte stoppeklokka for Oslos eldre
Eldrebølgen skyller snart inn over Oslo. Vi gikk til Rådhuset for å få vite mer om fremtidens eldreomsorg. Den nye kommuneplanen staker ut Oslos utvikling fram mot 2040. Bystyret har laget et utkast som de vil ha innspill til. I mai ble oslofolk invitert til stort møte i Rådhuset. En av de største utfordringene framover er å ta vare på byens eldre. Stadig flere er ikke syke nok til å få en institusjonsplass. Samtidig kan de ikke klare seg helt på egen hånd. Teknologi kan gjøre dem mer selvhjulpne. Kåre Hagen fra senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus fortalte oss litt om dette. En ny trygghetsalarm kan…
-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
-
Ingeborg knuser myter om anoreksi
Ingeborg Senneset skulle egentlig ikke overlevd sin alvorlige anoreksi. Hun mener at spiseforstyrrelser har mye til felles med rusavhengighet. Det begynte med angst, uro og mareritt. Hvordan skulle Ingeborg bli kvitt følelsene? Hun var bare et barn, i en liten bygd i Sør-Trøndelag. Hun prøvde seg fram med selvskading. Kunne hun drikke klor? Kunne hun skjære i seg selv? Det ble for synlig. Som tiåring tvang hun seg til å kaste opp for første gang. Problemet var ikke at hun følte seg tykk. Hun ville roe seg ned og glemme ting. Hun ville ta mindre plass i psykisk forstand. Tidligere hadde hun vært uheldig med flere voksne i livet. Hun…
-
For pasientene er jeg et levende håp
Solveig Bartun Rob (45), erfaringskonsulent Pasientene mine ber meg gi dem oppskriften. De spør «Hva gjorde du? Hvordan fikk du det til?» For dem er jeg et levende håp, et bevis for at det går an å komme ut av depresjon og angst. Det var sommer og det var ferie i 2013. Jeg satt og bladde i et Megafon jeg nylig hadde kjøpt. Jeg kom over en annonse som vekket interesse. Senter for arbeidslivsforberedelse søkte etter deltakere på et utdanningsprogram for medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helse. Søknadsfristen var utgått, men jeg kontaktet dem likevel. Jeg fikk en av de siste ledige plassene. En måned senere, på bursdagen min den…
-
Det sosiale er blitt umoderne
Sosialministeren er borte. Pasienter kalles biomasse. Har du problemer er det noe galt med deg, ikke med samfunnet. Arne Klyve stiller diagnose på tiden vi lever i. Ordet «sosial» er blitt tabu. Det sier Arne Klyve, samfunnsviter og seniorrådgiver ved Bergensklinikkene. Vi traff ham på en ruskonferanse før jul, der overskriften var «det sosiale som forsvant». – Før var folkehelse et samfunnsspørsmål. Det var knyttet til sosiale forhold. I dag har sosialt arbeid fått et dårlig rykte. Det er individuell behandling og «positiv tenkning» som gjelder. Jeg savner de sterke ruskollektivene vi etablerte på åttitallet. Der kunne individet vokse i et fellesskap, og forstå livsbetingelser og sammenhenger. Vi kunne politisere…
-
Jeg ville bare føle meg elsket
Victoria Skretting (28), yogainstruktør. Da jeg var fjorten, var jeg allerede tung narkoman. Det var ikke fagfolk som hjalp meg ut av det, men folk som hadde opplevd det samme som meg. Som tolvåring stjal jeg alkohol fra skapet til foreldrene mine. Jeg og venninnen min tok med oss en flaske i lekehytta, hvor vi satt og drakk. Det føltes som om jeg endelig kom hjem. Allerede fra første dag fortsatte jeg å drikke litt og litt, i skjul. Jeg ble kjent med mange som kunne gi meg noe å ruse meg på. Det var alt fra røyk til lightergass og alkohol. Jeg spurte aldri direkte om å få. Jeg…
