-
Ruspasienter er ikke som andre pasienter
Hvilke medikamenter skal være tilgjengelige for rusavhengige? Og hvem er systemet rundt rusbehandling egentlig til for? Sverre Eika er lege ved 24SJU, det døgnåpne tilbudet for de mest utsatte rusavhengige i Oslo. – Avhengighetsdiagnoser skal gi rett til medisinering, og det er pasientens behov som må ligge til grunn for hvilke medikamenter som brukes, sier Eika. – Det hensynet ivaretas ikke av Lar i dag. Lar står for legemiddelassistert rusbehandling. Eika er blant dem som er bekymret for L-en i Lar. Det er to ting som gjør ham urolig: Det begrensede tilbudet av medikamenter som er tilgjengelig, og det autoritære systemet som er bygd opp rundt medisinsk rusbehandling. Legen ved…
-
Arven etter Per
Jeg husker godt mitt første møte med Per. Det skjedde på overdosemarkeringen foran Stortinget i Oslo, 31. august 2015. Bare sekunder etter at vi ble introdusert for hverandre, tok han tak i kragen min og sa med klar røst: -Du er god nok som du er, du! Du er god nok som du er. Jeg vet ikke hvordan han kunne vite det, men det var akkurat de ordene jeg trengte å høre denne dagen. Det er også ord mange med kunne trenge å få høre oftere. Ord som så mange av disse ofrene vi tente lys for denne dagen utenfor Stortinget, kanskje aldri fikk høre. De fleste som sliter med…
-
Dette trengte jeg fra psykiatrien da jeg var redd
Jeg håper at psykiatrien snart kommer over pubertetskrisa si. At voksne som gråter og oppfører seg som barn kan bli trøstet, varmet og holdt om til de gjenvinner kontakten med seg selv, skriver Maja Thune. De ringte meg fra sykepleien her om dagen. Jeg ble bedt om å si noe om hvordan isolasjon kjennes på kroppen. Jeg husker at de gangene jeg ble utsatt for isolasjon, da var jeg aller mest redd. Jeg måtte flykte eller kjempe imot en situasjon som min brennheite amygdala anså som farlig. Det var ingen der da, og jeg var så redd at jeg ikke klarte å tenke klart. Jeg kastet ting rundt meg og dunket på…
-
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted
Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden, tar du feil. Noen ser dem. I ankomsthallen på Oslo S kan du ta rulletrappa opp i 2. etasje. Der finner du ikke bare puben Sidesporet. Du finner også en innglasset avdeling av Kirkens Bymisjon. Den heter Sporet. Innenfor døra…
-
Sinai-ørkenen endret alt
Etter å ha prøvd å kvele meg selv en natt, våknet jeg om morgenen og tenkte: «Maja, nå kommer du til å dø veldig snart, om du ikke velger livet.» Jeg valgte livet. Jeg holder foredrag om kjærlighet og yoga som terapi. Men veien dit var ikke lett. Jeg opplevde psykiatrien fra innsiden, som pasient. Det begynte da jeg var 16 år. Jeg opplevde pustevansker når jeg skulle inn i klasserommet på videregående. Jeg var en som var flink på skolen, glad i å studere og hadde mange venner. Men nå kjente jeg sterkt ubehag, var mye kvalm, og jeg følte at jeg ikke fikk nok luft. Det ble mer…
-
Slik går no Facebook-dagan
Jeg leste en svensk undersøkelse et sted, om at Facebook ikke gjør oss lykkeligere. Studien viser at spesielt kvinner føler seg verre jo lengre tid de bruker på Facebook, og at grunnen trolig er at man sammenligner seg med andres profiler. Jeg er selv en ivrig bruker av Facebook, og delvis Instagram. Ironisk nok skaper det mest av følelsene på sortskalaen: Misunnelse. Stress. Irritasjon. Utakknemlighet. Skam. Som stiger i takt med synkende selvtillit. Samtidig er det det motsatte jeg uttrykker offentlig: Raushet (gratulerer! Er så glad på dine vegne). Ro og harmoni (footies i strandkanten). Høy selvtillit (yes, jeg fikk en god anmeldelse – igjen!). Glede over andres delinger (så…
-
Frykt lærer deg ikke å leve uten rus
Maia Szalavitz er en av USAs fremste journalister på rusfeltet. I sin siste bok gir hun glitrende forklaringer på hvorfor det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Maia Szalavitz fikk selv store rusproblemer som ung jente. Det er 30 år siden. I boka «Unbroken brain» kombinerer hun egne erfaringer med rusforskning. Allerede som treåring fikk Maia diagnosen ADHD. I dag mener hun at hun burde hatt en annen diagnose: Aspergers syndrom. Den stemmer bedre med symptomene hun hadde. Hun trakk seg unna andre, og fordypet seg i egne prosjekter. Hun var mye mer følsom enn de andre barna. Hun ble lett overveldet. Hun prøvde å kontrollere omgivelsene sine mest mulig. Det…
-
Heidi ble rusfri da hun fikk ADHD-medisin
Heidi Hansen vokste opp i et trygt hjem. Likevel fikk hun så store rusproblemer at hun var døden nær. En viktig årsak til det var ubehandlet ADHD. Heidi har lenge vært en engasjert medarbeider i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Da hun besøkte =Oslo i sommer, ble vi nysgjerrige på tatoveringen hennes. Den er på venstre arm og viser datoen 31.12.2007. Hva var det med den dagen? Jo: Det var siste gang hun brukte ulovlige rusmidler. Hun vet hva folk tenker når de ser den: «Hun er gæren, tenk om hun må forandre på datoen». Heidi holder mange foredrag for ansatte i Nav og i rusomsorgen. Hun synes de kunne ha hatt…
-
Tillit skal erstatte stoppeklokka for Oslos eldre
Eldrebølgen skyller snart inn over Oslo. Vi gikk til Rådhuset for å få vite mer om fremtidens eldreomsorg. Den nye kommuneplanen staker ut Oslos utvikling fram mot 2040. Bystyret har laget et utkast som de vil ha innspill til. I mai ble oslofolk invitert til stort møte i Rådhuset. En av de største utfordringene framover er å ta vare på byens eldre. Stadig flere er ikke syke nok til å få en institusjonsplass. Samtidig kan de ikke klare seg helt på egen hånd. Teknologi kan gjøre dem mer selvhjulpne. Kåre Hagen fra senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus fortalte oss litt om dette. En ny trygghetsalarm kan…
-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
