-
Usynlige traumer ødela Hildes livskvalitet
Livet til Hilde Eeg Foss var fylt av skam og angst. Etter 20 år i psykisk helsevern, fant hun endelig noe som hjalp. Hun tror mange vil kjenne seg igjen i hennes historie, som hun nå deler i boka «Usynlige traumer». I mange år følte Hilde Eeg Foss at noe var galt med henne. Hun var annerledes enn andre voksne. Redselen for å bli avvist var større enn ønsket om å være sammen med folk. Skam, skyld og angst ødela livskvaliteten. Hun kunne ikke peke på noe traumatisk hun hadde opplevd, og tenkte at hun var for frisk til å søke hjelp. Fram til hun var 32 år gammel, fungerte…
-
Maria lager musikk av skam
Maria Mena ble popstjerne som 16-åring i 2002. Siden har hun vært vidåpen om alt unntatt ett personlig tema. Helst ville hun vist fram innboksen sin også. – Hvorfor valgte du å være åpen om psykiske problemer? – Fordi jeg selv trengte en som meg da jeg var yngre. Jeg fant trøst i artisten Alanis Morisette, og bestemte meg for å «be the change you want to see in the world». Jeg innså at en av mine gaver var å kunne sette ord på følelser som veldig mange sliter med å sette ord på. Da tenkte jeg at det skal være min misjon i livet. Trenger du å vite at…
-
Her er selvmordsraten høyest i verden
På Grønland begår folk selvmord åtte ganger oftere enn i Norge. Hva skyldes de sosiale problemene, og fins det tegn til bedring? Grønland er ikke bare jordklodens største øy. Betraktet som land, har de også verdens høyeste selvmordsrate, med ett selvmord per 1000 innbyggere årlig. Det er åtte ganger mer enn i Norge. De sosiale problemene på Grønland har vært mye omtalt i Danmark, som øya er en del av. En tredjedel av grønlenderne blir utsatt for seksuelle overgrep før de er voksne, og en femtedel av øyas foreldre har et skadelig alkoholforbruk. Det viser en befolkningsundersøkelse fra Statens Institut for Folkesundhed i Danmark. Nordmenn virker mest opptatt av Grønlands…
-
Kunst i kaleidoskopet
Hvert år stiller en stor gruppe kunstnere med rus- og psykiatriutfordringer ut sine verker under Kaleidoskop, en kunstutstilling i regi av velferdsetaten. Men ifølge kunstnermytene så har jo de fleste i denne yrkesgruppene disse utfordringene, har de ikke? – Ikke vær lei deg, til og med ordføreren har fått kjeft, forsikrer Pernille Gormsen. Pernilles egentlige tittel er teamleder i velferdsetatens Nyttig arbeid, et arbeidsmarkedstiltak for mennesker med rusbakgrunn, men i dag er hun kurator, konferansier og prosjektleder for den 19. utgaven av kunstutstillingen Kaleidoskop. Vi står sammen i et digert telt nede ved Oslo havn, på området til Salt Art & Music. Det er torsdag 22. oktober 2020, og nye,…
-
Kongens kyr
Atle Willy pleide å være en av dem du gikk i sirkler rundt på fortauet. Kanskje kryssa du til og med gata for å unngå det møtet. Han var ikke farlig, men det kunne du jo ikke vite, når du hørte ham skrike mot alt og alle på sin vei. Mest av alt skreik Atle til seg selv, men det var ikke lett å skjønne. Hadde jeg ikke kjent ham, kan det hende jeg hadde kryssa gata selv. Når Atle Willy var innom salgslokalet til =Oslo, var det sjelden for å kjøpe blader. Hadde han en god dag, kan det hende han tok med seg ett eller to for å…
-
Annerledes-butikken
Klokka sju på morgenen i den minst hippe delen av Torggata, den mellom GlasMagasinet og Youngstorget, hvor du ikke finner små klesbutikker og kaffebarer, men Jernia, Clas Ohlson og andre trauste travere. Torggata er full av liv, selv om det er lenge til de fleste butikkene åpner. Den er fylt opp av lastebiler som losser av paller tunge paller med varer. Kun en butikk har åpnet dørene for kundene. Inn en skyvedør og ned en rulletrapp finner du Rema 1000 Torggata, Davids annerledesland. – Alle er mer enn det du ser, det skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Vijay holder meg fast med mørkebrune, milde øyne. Det er noe…
-
Lasse var nettrollet som ble ekspert på sinte, unge menn
Lasse Josephsen kan mye om incel-kultur og en ny type nazisme på internett. Han har selv vært en sint, ung mann, og det hadde årsaker han først innså senere. En mandag i august i fjor begynte telefonen til Lasse Josephsen å koke. Han satt i bilen, på vei til Arendal for å feriere i byen der han vokste opp. Arendalsuka var i gang, og byen var full av journalister. De ringte Lasse i hopetall for å få vite mer om en ny type nynazisme. To dager tidligere hadde Philip Manshaus drept adoptivsøsteren sin og angrepet en moské i Bærum. Lasse hadde tidligere skrevet kronikker om unge menn som begikk terror…
-
Kari hudfletter norsk rusomsorg
Psykolog Kari Lossius har jobbet i rusomsorgen i en mannsalder, men det er behandlingen av kvinner som har gjort henne mest opprørt. Snart tror hun noen vil evaluere norsk rusbehandling, og finne ut at den har vært mer til skade enn til hjelp. Kari Lossius har alltid vært på brukernes side. Hun lærte tidlig å se på folk med rusproblemer som mye mer enn problemene sine. Faren hennes var alkoholavhengig og døde til slutt av skadene som fulgte med. Likevel ville hun ikke byttet ham bort. – Jeg mener selv jeg hadde verdens kuleste pappa. Jeg skjønner godt at pårørende kan ha en sterk tilknytning til en person med rusavhengighet.…
-
Michelle elsker den nye jobben sin
Da Michelle Muren fikk jobb på =Kaffe nylig, ble hun sjokkert. Nå vil hun rydde opp i gamle traumer, og håndtere følelser med noe annet enn rus. Tretti år gamle Michelle Muren har aldri hatt lønnet arbeid, bortsett fra tre måneder på Lampehuset da hun var atten. Der fikk hun sparken på grunn av rus. Nå har hun fått jobb på Erliks kaffebar i Oslo, =Kaffe. – Jeg fikk telefonen da jeg var hos mamma i Ålesund og avruset meg selv. De hadde sett på søknaden min og lurte på om jeg ville komme til intervju. Jeg ble så sjokkert! Jeg husket ikke en gang at jeg hadde levert søknad.…
-
Anna og Willy ser på psykedelika med nye øyne
Anna Marie Høifødt har studert Oslo-folks bruk av psykedelika for personlig vekst. Rusforsker Willy Pedersen mener det kan være misvisende å kalle psykedeliske stoffer for rusmidler. Vi møter også en mann som forteller om sin første LSD-trip: «Jeg mistet følelsen av at det var noe fundamentalt galt med meg, og den følelsen er fremdeles borte». Det er lørdagskveld hjemme hos «John», en mann i 40-årene. Han bor i en villa på Oslos vestkant. Anna Marie Høifødt føler seg velkommen blant gjestene hans, som er i alderen 25 til 50 år. Anna er likevel der av en helt annen grunn enn dem: Hun vil studere det nye fellesskapet rundt psykedelika. Samtalene…
