-
Det digitale dopet
Er vi prøvekaniner i en digital revolusjon som vi ikke kjenner utfallet av? Ekspertenes råd er å bli bevisst på eget skjermbruk og bruke de fysiske møteplassene som har gjenoppstått etter pandemien til å se hverandre inn i øynene –ikke ned i skjermen. Utenfor matematikkbygningen på Blindern står filosofistudenten Line Horgen Thorstad. Tyveåringen er midt i eksamensinnspurten, hennes første som ikke foregår på skjerm. – Jeg var russ koronavåren, og dette er første gang jeg opplever at campus kommer til live. Det gjør mye for engasjementet i en studiehverdag å møte foreleserne. Har du eksamen via skjerm, lukker du pc-en og så er du alene i stua. Alle de små…
-
Pia lot seg ikke dempe
Etter en familietragedie, en terapisekt og en tvangsinnleggelse har Pia Beate Pedersen tatt kontroll over eget liv. Hva alle andre synes, styrer ikke lenger valgene til den engasjerte podkast-produsenten. Jeg har det med å være ganske åpen og direkte. Det har jeg brent meg på, sier Pia Beate Pedersen. Hun møter oss i næringslokalet sitt på Grünerløkka, der døra åpner seg rett ut mot gata. Selv har Pia åpnet seg på podkasten «Pia og psyken» i sju år, men det er ikke der hun har brent seg mest. I 2010 fikk åpenheten en lytterskare den verken har hatt før eller siden, da hun sa opp jobben i NRK på direktesendt…
-
Mumbis metode
Aina Mumbi er både outsider og lege. Det gir henne en unik måte å møte de rusavhengige pasientene ved Eikaklinikken på. Vi møter Aina Mumbi på et legekontor så enkelt at det kunne vært en bod, om det ikke var for vinduet ut mot gata. Utenfor hyler en slamsuger fra et bygg som renoveres. Aina har vært ansatt her på deltid siden desember, men jobber nærmere fulltid. Klinikken drives på veldedig grunnlag og er oppkalt etter legen Sverre Eika, som var en helt for de tyngste rusavhengige i Oslo. Eikas drøm var en «gateklinikk» der de som faller mellom alle stoler ble tatt alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor han sto…
-
Ustrigla stifinner
3. september 2021: Pleierne på lindrende avdeling har trukket for gardinene og tent levende lys på nattbordet. «Ikke faen», tenker Sigrid, han skal ikke dø i et halvmørkt rom. Pasienten som ligger i senga på Staup helsehus, er samboeren hennes. Både Sigrid og deres to voksne barn vet at hun gjør det Kjell ville ønsket når hun river gardinene til side og slår vinduene på vidt gap. Så setter hun på favorittmusikken hans fra musikkteateret Elden. På full guffe. De tørre leppene hans former tekststrofer mens solstråler og frisk høstluft fyller rommet. Slik går Kjell over grensa til det hinsidige. Ut av fastlåste mønster Hun har aldri kviet seg for…
-
Møtene som gjør storby til landsby
Lykke er vanligvis ganske jevnt fordelt geografisk i Norge. Det har koronaen endret på. Nå gleder lykkeforsker Ragnhild Bang Nes seg over at løse sosiale relasjoner er på vei tilbake. Treffer du Ragnhild Bang Nes tilfeldig på bussen eller på en benk, må du være forberedt på en hyggelig utveksling. Nesten hver dag småprater hun med fremmede. – Jeg kan kommentere noe komisk som skjer, eller si: «fy søren, så varmt!» Det er så mange ting å dele som ikke nødvendigvis krever en lang samtale, men som likevel skaper kontakt og hygge. Man ser en morsom hendelse på stasjonen eller noen hunder som ruller og leker i parken. Vi møter…
-
Fra insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi
Gjennom de siste 200 årene har psykiatrien vært på leting etter måter å helbrede psykisk sykdom på. Pasienter har blitt utsatt for alt fra tanntrekking, injisering av malariasmittet blod og insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi. Før de psykiatriske asylene ble bygget på 1800-tallet, var det opp til familien å sørge for dem som ikke kunne ta vare på seg selv. Når det ikke var mulig, kom de på legd rundt på gårdsbruk. Å være på legd innebar at uforsørgede gikk fra gård til gård med korte opphold hvert sted, og systemet har vært kjent i Norge siden 1200-tallet. «Avsindige» som var en fare for seg selv og omgivelsene, ble satt…
-
Indre uro i en urolig verden
Kan det være at mental uhelse har mer å gjøre med hva slags verden vi lever i, enn hvordan vi alene har det inni oss? spør Linn Stalsberg. I 2017 tok den britiske forfatteren og kulturkritikeren Mark Fisher sitt eget liv på grunn av en depresjon han hadde slitt med hele livet. Fisher skrev ofte om depresjonen sin, og var opptatt av at den ikke bare var et privat anliggende, men at den hadde en sosial komponent. Jada, skriver han, visst er det en stemme inni hodet mitt som er høyst privat. Men, denne stemmen har tatt i seg budskap fra samfunnet utenfra, mente han. Og dette samfunnet, er et…
-
Husterapeuten
Han inviterer deg gjerne inn i andres hoder på podkast eller tv, men psykolog Peder Kjøs holder helst tett om sine egne utfordringer. – Det er vanskelig for meg å snakke om det som kjennes skamfullt, sier han. Vanligvis er det Peder Kjøs som stiller spørsmålene, men i dag er det vår tur til å spørre, hans tur til å svare. Det viser seg raskt at vi får to psykologer for prisen av én. Kona Hanne Weie Oddli er nemlig også psykolog. I dag er hun hjertelig til stede og avslutter gjerne setningene Peder begynner på, om hun ikke svarer først. – Ja, jeg synes rett som det er at…
-
Lønner det seg å jobbe?
Følger man med i samfunnsdebatten, kan man få inntrykk av at det ikke lønner seg å jobbe. Det er rett og slett ikke riktig. Det er heller ikke der problemet ligger, skriver forfatter Maria Kjos Fonn. «Hva jobber du med?» Ofte er dette enkle spørsmålet bare en del av vanlig småprat, som å spørre hvor du bor eller hvor gammel du er. Andre ganger kan det sette en stopper for hele samtalen og bli eksistensielt for den som blir spurt – og pinlig for den som spør. I en periode av livet opplevde jeg at dette «enkle» spørsmålet ble så vanskelig å svare på, at jeg begynte å unngå sosiale…
-
Usynlige traumer ødela Hildes livskvalitet
Livet til Hilde Eeg Foss var fylt av skam og angst. Etter 20 år i psykisk helsevern, fant hun endelig noe som hjalp. Hun tror mange vil kjenne seg igjen i hennes historie, som hun nå deler i boka «Usynlige traumer». I mange år følte Hilde Eeg Foss at noe var galt med henne. Hun var annerledes enn andre voksne. Redselen for å bli avvist var større enn ønsket om å være sammen med folk. Skam, skyld og angst ødela livskvaliteten. Hun kunne ikke peke på noe traumatisk hun hadde opplevd, og tenkte at hun var for frisk til å søke hjelp. Fram til hun var 32 år gammel, fungerte…
