-
Er det meningen at vi skal ta livet av hverandre?
Tre rusavhengige med lang erfaring ber myndighetene tenke nytt. Ikke samle alle avhengige på ett sted! Det spiller ingen rolle om det er i kommunale leiegårder eller i hospitser. Det sier seg selv at når tilgangen på stoff er stor hos dine nærmeste naboer, blir fristelsene umulig å overvinne. Samtidig vet man at en narkoman kan gjøre hva som helst for en dose. Til og med lure sin mor eller rane sin bestemor. Når en narkoman har stoff i kroppen er han snill og låner bort til sine «venner» (naboer). Når han er syk raner han dem. Det kan være lettvint å låne, men vanskelig å betale tilbake. Da kommer trusler og vold fra de som var «snille» og lånte til sine «venner».…
-
Se og bli sett
Erlik-selgerne er synlige. De liker å bli sett. Den åpenbare grunnen er at en usynlig selger er en dårlig selger. De som har valgt denne jobben, de har valgt å tre ut av skyggen. Det som gjelder for hver enkelt selgers synlighet, gjelder også generelt. Skrur vi tida tilbake til det som for vårt vedkommende var år null, nemlig 2005, var rusfeltet langt mer skyggelagt enn det er i dag. De første numrene av =Oslo kom det året. Magasinet ga mange blant publikum den første anledningen til å møte rusavhengige som faktisk hadde et navn og et ansikt. Ikke bare i bladet: Selgeren som sto foran deg var nok ikke…
-
Byen som ikke vil se de rusavhengige
Rusavhengige bortvises i hopetall fra Oslo sentrum. Hvordan oppleves det? Hva mener politikere, politiet og gode hjelpere om situasjonen? Heidi Elstein er blant dem som ikke føler seg trygg i byen. Hun har vært rusfri i fem år, og går på metadon. Utseendet bærer preg av et langt liv med rus. Hun begynte som femtenåring. På metadon kan hun leve normalt, og til og med reise på ferie. I sommer skulle hun til Bulgaria. Hun dro til Oslo sentrum for å veksle penger. Der møtte hun ei gammel venninne, og ga henne en klem. Så kom politiet, og Heidi skjønte at hun var i fare. – Jeg prøvde å gå,…
-
Valgforsker ønsker rusavhengige som stortingspolitikere
Valgforsker og professor Frank Aarebrot mener debatten rundt rusomsorgen hadde fått større realisme dersom folk med ruserfaring hadde fått plass på Stortinget. – Det som er spesielt med narkomani i forhold til for eksempel alkoholrus er at få har personlige erfaringer rundt dette temaet. De fleste vet hvordan det er å være alkoholpåvirket, men de færreste vet noe som helst om narkorus. Derfor er det rart at mennesker uten denne erfaringen skal mene og bestemme hva som er god rusomsorg, forteller Aarebrot til =Oslo. Aarebrot er valgforsker og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UIB). I mange år har bergenseren uttalt seg i media om omstridte temaer…
-
Møt de rullende sykepleierne
Sykepleie på hjul er et av de mest effektive tilbudene til de rusa og de prostituerte i hovedstaden. Så hvorfor trues de hvert år med drepende budsjettkutt? Kommunen ville kutte en tredjedel av støtten til Sykepleie på hjul i 2015. Sykepleierne er lei av å stadig måtte kjempe for støtte. Tre sykepleiere står på i Sykepleie på hjul. De kjører rundt i Oslos gater, i en grå campingbil, og hjelper dem som trenger det mest. Brukergruppa deres er mennesker som ruser seg med tunge narkotiske stoffer, og prostitusjonsmiljøet. – Det vi helt konkret gjør er å gi dem de verktøyene de trenger for å få mindre skader av den livsstilen…
-
Glasgow — fra arbeiderby til trygdeby
Hvorfor er Glasgow Vest-Europas drapshovedstad? Nekropolis, de dødes by. På vestre gravlund sover byens storheter i sine sirlig utsmykkede mausoleer. Stolte skotske navn. MacDonald, Ferguson, Lipton. Mange av gravminnene er nedtaggede, vandaliserte. De veltede minnesteinene er som kulissene i en framtidsdystopi. Velkommen til Glasgow. Glasgow er Storbritannias tredje største by. Deler av byen skimrer av økonomisk medgang – glassfasader og liksomgamle puber. Denne artikkelen handler ikke om de delene. Denne artikkelen handler om steder som Possilpark, Easterhouse, Pollok og Castlemilk. Bydeler som sitter fast i ettervirkningene av rask avindustrialisering, arbeidsledighet, urbant forfall, og trygdeavhengighet. På papiret er Glasgow et forferdelig sted å bo. Statistikkene for drap, lungekreft og tenåringsgraviditet er…
-
De sminker bort politikken
Når politikere høres ut som PR-folk, vet vi ikke hva vi stemmer på. Nylig intervjuet jeg Per Fugelli. Han snakket om sine grunnverdier, som han blir både hyllet og drapstruet for. Professoren har ingen PR-rådgiver som stapper bomull i munnen på ham. Det har mange politikere. I 1997 ble Tony Blair statsminister i Storbritannia. Etter fire år hadde antall medierådgivere og politiske rådgivere øverst i departementene økt fra 350 til 3700. Blair snakket så ullent at han kunne tolkes i alle retninger. I Norge bruker offentlig sektor over en milliard kroner årlig på PR-råd. Tendensen peker rett opp, ikke minst i politikken. Det var ikke slik da Per Fugelli var…
-
Åtte fortellinger om norsk ondskap
Når vi snakker om ondskap satt i system, peker vi helst på fjerne land. Men vår egen, nære historie kan skremme fanden på flatmark. Noen mennesker lever fortsatt i middelalderen, mens vi nordmenn ble moderne i 1814. Da fikk vi egen grunnlov, og den typisk norske godheten kunne spre seg. Eller var det ikke så enkelt? Her følger noen smakebiter fra norsk lov og praksis etter 1814, med hovedvekt på 1900-tallet. 1. Halshogging var en folkeforlystelse Kristian Kvarts lov var ikke nådig. Utroskap og barn utenfor ekteskap kunne gjøre deg et hode kortere. Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs Norske Lov fra 1687. Den var…
-
Slik brukes narkotika i Europa
I Norge dør flere av narkotika enn nesten noe annet sted i Europa. Men vi har ikke de ivrigste stoffbrukerne. Hvert år kommer en stor rapport om rustrender i Europa. Den utgis av The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. 30 land er med. Nå i juni kom årets utgave. Vi har plukket ut noen interessante tall. Fortsatt har Norge svært mange narkotika-tilknyttede dødsfall, sett ut fra folketallet vårt. I forrige rapport ble vi bare slått av Estland. Nå har Sverige tatt oss igjen. Både Norge og Sverige hadde i 2014 rundt 70 dødsfall per million innbyggere. Snittet i Europa er 16 dødsfall per million. Estland topper fortsatt, med…
-
Pappa, Gerhardsen og Skippergata
Jeg var godt opp i tredveåra før jeg fant ut hva faren min hadde jobba med. Da hadde han vært død lenge, så jeg fikk aldri selv spurt ham nærmere om jobben. Jeg visste hvor han jobba, hos Tandberg på Skullerud, men hadde aldri spurt noen om hva han gjorde der. Som barn så jeg for meg at han lagde radioer, TV-er, forsterkere og alle de andre miraklene Tandberg fylte hjemmet vårt med. Han måtte være et teknisk geni, og jeg var ganske stolt av det. Pappas skolegang stoppa under krigen. Han fortalte at det var fordi lærerne ble arrestert av tyskerne, og skolen måtte stenge. Jeg tror nok det var en viss skoletrøtthet involvert, for…