-
Stemmer fra tomme gater: Janne, selger 1684
Vi har lett etter selgerne av =Oslo på gata, for å finne ut hvordan viruskrise, nye spilleregler og den midlertidige stengingen av gatemagasinsalget har påvirket hverdagen deres. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. Onsdag 25.3, Hauketo. 11 dager etter stengning av salgslokalet. – Dette er fjerde dagen vi er i karantene. Ikke fordi vi må være i karantene, men fordi vi vil være med på dugnaden, vise at vi tar ansvar, som vanlige folk. Janne høres stolt og trassig ut, og også veldig letta over å ha noen å snakke med utenfra. Som hun mener og sier: – Dere…
-
Annerledes-butikken
Klokka sju på morgenen i den minst hippe delen av Torggata, den mellom GlasMagasinet og Youngstorget, hvor du ikke finner små klesbutikker og kaffebarer, men Jernia, Clas Ohlson og andre trauste travere. Torggata er full av liv, selv om det er lenge til de fleste butikkene åpner. Den er fylt opp av lastebiler som losser av paller tunge paller med varer. Kun en butikk har åpnet dørene for kundene. Inn en skyvedør og ned en rulletrapp finner du Rema 1000 Torggata, Davids annerledesland. – Alle er mer enn det du ser, det skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Vijay holder meg fast med mørkebrune, milde øyne. Det er noe…
-
Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve år
Ingar, selger nummer 0757 Jeg begynte å selge =Oslo da jeg slapp ut av fengsel etter seks år i 2006. Det har forandra måten jeg ordner penger på. Jeg liker best å selge magasinet på en vanlig hverdag. Det er vanskelig om sommeren med turister. Jeg har mange faste kunder. Det kan være en utfordring å huske alle. Jeg må prøve å huske hva vi har snakka om før. Jeg vokste opp i Nedre Eiker, og ble etterlyst av Interpol fire ganger før jeg var tolv og et halvt. Hver gang var jeg i Oslo. Familien min greide ikke å takle meg. Når folk sa noe til meg, så gjorde…
-
Da rusavhengige begynte å smile på trykk
Før =Oslo startet opp i 2005, ble rusavhengige presentert på triste og anonyme måter i norske medier. Det måtte en greker til for å endre på det. Jula 2005 kunne du se den glade karen på bildet overalt i Oslos gater. =Oslo hadde gitt ut den fjerde utgaven av bladet. Det var et spesialnummer med mye bilder og lite tekst. Alle bildene var portretter av selgere og ansatte i Erlik. Fotografen, Dimitri Koutsomytis, sier han hadde en helt spesiell baktanke med bladet. – Det var en ny måte å presentere narkomane på i media. Det var første gang folk så store nærbilder av rusavhengige som smilte. Vanligvis ble de fotografert…
-
De vil starte akuttklinikk for rusavhengige
En gruppe leger og andre helsearbeidere er lei av at de rusavhengige som trenger det mest, ikke får riktig helsehjelp. Nå vil de jobbe gratis for å etablere «Gateklinikken», men Helsedirektoratet har avslått søknad om støtte til lokaler og utstyr. Mange av de sykeste rusavhengige har store problemer med å møte på Legevakta. =Oslo har tidligere skrevet om svært syke folk som blir avvist i døra fordi personalet tror de bare er rusa. Gateklinikken vil fange opp de som faller mellom alle stoler. Det skal være en ren akuttklinikk. Du kan komme rett inn og få hjelp den dagen du ønsker, trenger eller klarer å ta imot hjelpen. Klinikken vil…
-
Dan eier ingenting, ingen eier Dan
Daniel Smith vil ikke bli kalt hippie, gjøgler eller friker. =Oslo-selger derimot, er godkjent. Den blide engelskmannen med de lydige to hundene har sjarmert mange kunder, noen har til og med blitt inspirert til å starte et helt nytt liv. Ikke veldig langt inn i skogen, på en høyde, men allikevel skjult for turgåere og nysgjerrige, ligger hytta. Selv om det er lett å se at materialene som er brukt til oppussingen er hentet både her og der, noe er til og med deler fra en gammel berg- og dalbane, legger jeg merke til at selve håndverket er eksemplarisk utført. De som har snekra her kan sine saker. Vanntanker, kopper…
-
Eddie er kongen av møbeltapetsering
I Markveien 30 ligger verkstedet til en av Oslos få sjølstendige håndverkere. I det gamle gipsmakeriet, dekorert med gamle rosetter i taket, holder paret Eddie King og Lene Middelthon til. De store vinduene gjør det enkelt å glo inn, fra den populære handlegata. Eddie jobber lange dager på «utstilling» for forbipasserende. Om kvelden sitter han sammen med kamerater og tar seg en dram. Eddie og Lene jobber og bor sammen – i samme hus. – Eddie, jeg sa det til deg! Det var klokka 11 de kom, roper Lene med kaffekoppen i hånda. Inne i verkstedet står Eddie ikledd brunt skinnforkle og gliser bredt. Varmen paret utstråler gjør enhver gjest…
-
Arne og Jan var de ekte hippiene
Jan Bojer Vindheim var en av de første hippiene i Oslo på 1960-tallet. Arne Øgaard foretrakk et mer fargerikt miljø i Danmark. De to gamle hippiene forteller om rus i Slottsparken, sosiale eksperimenter og politisk engasjement. Jan Bojer Vindheim var noe av det nærmeste man kom en ekte hippie i Norge på sekstitallet. Han ble født i fredsåret 1945, og vokste opp på Lambertseter og Ljan i Oslo. Bestefaren var den kjente forfatteren Johan Bojer, og faren var ihuga Ap-mann. De siste 28 årene har Vindheim vært lokalpolitiker for Miljøpartiet de grønne i Trondheim. Da VG kalte ham «ur-hippie» for noen år siden, tok han betegnelsen med et smil. Historien…
-
De fikk øye på trøya mi
Ante Radja (71), =Oslo-selger Dette skjedde meg for åtte år siden. Det skulle spilles landskamp mellom Norge og Kroatia på Ullevål. Noe som var ekstra spennende for meg, som kroat i Norge. Jeg sto og solgte =Oslo på hjørnet av Karl Johan og Rosenkrantz’ gate, plassen vi bare kalte Deli de Luca. En meget god salgsplass. Med meg hadde jeg handlevogna mi, fylt opp med blader jeg skulle selge og tomflasker jeg hadde funnet. Vogna var god å ha da jeg gikk rundt, siden jeg hadde problemer med menisken på denne tida. Det må sies at jeg bodde ute på denne tida. Jeg hadde valgt det selv, etter ting som skjedde meg…
-
Nikolay er ikke redd for stikk
Nikolay Kuryashkin deltok i flere kriger før han begynte å selge =Oslo. Nå vil han vise oss de små vesenene som reddet livet hans. I en bakgård på Grønland gjør Nikolay Kuryashkin det han kan best. =Oslo-selgeren har fått både vanskeligstilte og kommunalt ansatte i Oslo til å bry seg om bier. Med tjukk, russisk aksent sier han: – Jeg lurte på: Skal jeg dø eller leve? Fyrlyset er Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige i Oslo. I bakgården bor vennene til Nikolay i kuber. Det er en arbeidsom gjeng, som har produsert seksti kilo honning i år. Den skal selges på julemarked. – Har dere lighter? spør Nikolay. Vi tror først han skal…
