-
Sykepleie på hjul frykter for fremtiden
Sykepleie på hjul er et av de viktigste tiltakene for rusavhengige i Oslo, mener brukerne selv. Nå har sykepleierne mistet viktig pengestøtte fra Helsedirektoratet og frykter for fremtiden. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth – Jeg ble helt satt ut jeg nå. Vi kan jo ikke være uten dere. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å dra til byen og starte en underskriftkampanje, sier Per Klarholm Næss. Han blir på gråten når han hører at Sykepleie på hjul har mistet støtten som utgjør 40 prosent av budsjettet deres. Den tidligere =Oslo-selgeren har nevrofibromatose, en medfødt, genetisk sykdom som går hardt utover helsa. – Sykdommen min er veldig…
-
Griper alle sjanser
Anna-Sabina Soggiu vokste opp i kommunale blokker på Tøyen og Grønland i Oslo, der foreldrene kranglet om penger. I sin nye bok skriver hun om å forvente lite og oppnå mye, og om hvordan vi misforstår fattigfolk. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth For mange er det nok å jobbe som sosionom, eller å ta doktorgrad, eller å være forfatter. Anna-Sabina Soggiu gjør alt samtidig. Da Forlaget Manifest spurte om hun ville skrive om oppveksten i Oslo indre øst, trodde hun aldri hun ville få sjansen igjen. Dermed grep hun den, selv om hun var midt i arbeidet med en doktorgrad. – Hver gang jeg får en sjanse, føler jeg…
-
En ny generasjon
Når «Døden på Oslo S» nå settes opp som teater for første gang, er det en ny generasjon skuespillere som skal gi historien liv. Hvordan forbereder de seg på å tolke Ambjørnsens ikoniske persongalleri?
-
Teater på bortebane
Nationaltheatret har tatt med seg Pelle, Proffen og Lena og flyttet inn i et forlatt kjøpesenter på Økern. Blant stereobenker, telefonkiosker og rulletrapper skal «Døden på Oslo S» få nytt liv – og et nytt publikum.
-
De usynlige
Blant gode nyheter om nedgang i antall bostedsløse i Norge finnes det også en langt dystrere fortelling. Hjelpetiltak opplever nå en økning i antallet utenlandske borgere som lever i Oslo uten et sted å bo, blant annet som følge av utstrakt arbeidslivskriminalitet. Vi har fulgt en av dem fra morgen til kveld.
-
Sosial krisepilot
Farid Shariati har hatt omgang med politiet på både godt og vondt. Iraneren, svensken og finnmarkingen har nå blitt osloborger og kjemper for en ny ruspolitikk.
-
Det gode livet i nedoverbakken
Carl Christensen skulle ta over familiebedriften og bli administrerende direktør i stålbransjen. I dag selger han =Oslo på Vinderen – og maler når han har et sted å male. Det kunne vært verre, mener Carl.
-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Boliginspectrisen
I 26 år dokumenterte Nanna Broch hovedstadens umenneskelige boforhold og hvordan disse påvirket folks liv. Hun mente bolignøden var skyld i en rekke sosiale problemer og bidro til at byens befolkning levde elendige liv. For 100 år siden var Kristiania en by der mange vokste opp i rønner, i uthus, i kjellere og på iskalde loft. Dette var ikke menneskeverdig, mente Nanna Broch, byens boliginspektør fra 1919. Hun bestemte seg for å dokumentere boligsituasjonen med kamera. Broch ville vise ansvarlige myndigheter hvordan arbeidere og fattige faktisk bodde og levde i hovedstaden. Satte utdannelse høyt Den 22. oktober 1879 ble Nanna Broch født inn i et borgerlig miljø i Horten. Her…
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
