-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Boliginspectrisen
I 26 år dokumenterte Nanna Broch hovedstadens umenneskelige boforhold og hvordan disse påvirket folks liv. Hun mente bolignøden var skyld i en rekke sosiale problemer og bidro til at byens befolkning levde elendige liv. For 100 år siden var Kristiania en by der mange vokste opp i rønner, i uthus, i kjellere og på iskalde loft. Dette var ikke menneskeverdig, mente Nanna Broch, byens boliginspektør fra 1919. Hun bestemte seg for å dokumentere boligsituasjonen med kamera. Broch ville vise ansvarlige myndigheter hvordan arbeidere og fattige faktisk bodde og levde i hovedstaden. Satte utdannelse høyt Den 22. oktober 1879 ble Nanna Broch født inn i et borgerlig miljø i Horten. Her…
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
-
Oslos viktigste bakhage
I sommer gjentar Prindsen mottakssenter suksessen med åpen bakhage for brukerne. Nå har hagen også blitt en inspirasjonskilde for omlegging av mottakssenteret inne. Erfaringskonsulent Heidi Hansen hos Prindsen forteller om godt oppmøte fra første dag med åpen bakhage i sommer. – Vi visste ikke akkurat når vi kunne åpne. Da vi åpnet spontant mandag 13. juni, hadde vi 34 gjester i løpet av dagen. Fire dager senere grilla vi med 76 besøkende. Mange har spurt etter dette tilbudet gjennom hele året. Målgruppen er personer over 18 år med rusrelaterte utfordringer. En rapport om fjorårets erfaringer fra hagen viser at det kan bli lettere å nå fram med hjelp i et…
-
En trygg oase
Prindsen mottakssenter i Oslo snudde koronakrisen til en mulighet og åpnet en «pausehage». Den ble svært godt besøkt i sommer, og nå håper de på midler til å kunne fortsette neste år. I elleve år har Prindsen reddet liv og forhindret skader blant rusavhengige. De har blant annet akuttovernatting, feltpleie og brukerrom. Senteret ligger midt i Norges største åpne rusmiljø i Storgata i Oslo. Miljøet var større på «Plata» ved Oslo S for 20 år siden, men i Storgata og omegn har det skapt mer misnøye hos forretningsdrivende. På kjøpesenteret Gunerius ble det avdekket 722 tilfeller av ulovlig rusomsetning i 2018. Situasjonen ble ikke bedre da koronapandemi og anleggsmaskiner inntok…
-
Beinhard ungdom i blokk
Når drabantbyer bygges ut, tar det rundt 15 år før de beskyldes for å forderve ungdommen. Vi drar tilbake til forrige århundre for å finne ut mer om både reelle og overdrevne drabantbyproblemer. Øyvind skulle bare ut og kjøpe melk. I 2021 kunne det blitt en klikkbar nettsak, men da Øyvind Holen ble slått ned på vei til nærbutikken på Lindeberg i Oslo på 1980-tallet, nådde det aldri media. Da han dagen etter kom med blåveis til Haugerud ungdomsskole, var plutselig de tøffeste guttene interessert i ham. I dag er Øyvind aktuell med «Getto: en historie om norske drabantbyer», en bok som også er en viktig kilde i denne artikkelen.…
-
På nyhetsjakt med lokalavisenes beste venn
305 000 følger @BAdesKen på Instagram, der Ken André Ottesen deler pussige nyheter fra norske lokalaviser. Vi tar ham med til Oslo sentrum for en utfordring: Finn minst tre lokalsaker på én time. Som femåring begynte Ken André Ottesen å lese Oppland Arbeiderblad (OA). Noen år senere ville han bli journalist, og rett fra videregående begynte han i lokalavisa. Der ble han i atten år, og så ble det vekselvis VG og Bergensavisen (BA). Etter hvert begynte han å samle på rare saker fra lokalaviser, og startet BAdesKen. – Lokalsaker ble mye rarere da de kom på nettet. I gamle dager kunne du jobbe lenge med hver sak, og alle aviser…
-
Gratisaktiviteter for Oslo-ferien
I Oslo kan du høre storband, hoppe høyt, leke kirurg eller dele fordommene dine uten å betale en krone. Her er vår guide til gratis ting å finne på i byen. Tåkeinstallasjoner i Ekebergparken Skulpturer er ikke eneste attraksjon i dette utendørsmuseet. Går du opp til vannspeilet og tar stien inn til venstre, kan du nå oppleve et helt spesielt kunstverk. Den japanske kunstneren Fujiko Nakaya skaper tåkeinstallasjoner av ren vanndamp. Tåken reagerer på lokale meteorologiske forhold, og er laget for å få mennesker til å relatere seg til natur. Installasjonen heter Pathfinder #18700 Oslo, etter koden til værstasjonen nærmest skulpturen (Blindern). En runde i installasjonen varer et kvarter, og…
-
Nei til utendørs værested for Oslos rusmiljø
I tråd med Velferdsetatens utredning konkluderer byrådet med at det ikke gås inn for et skjermet, utendørs værested for det åpne rusmiljøet i Oslo, siden det er usikkert om tiltaket vil ha god effekt. I Oslo har politiet «jaget» rusavhengige fra sted til sted i over 40 år, uten at åpne rusmiljøer har forsvunnet. Slike russcener er både et sosialt samlingssted og en markedsplass. Ville det vært bedre å gi rusavhengige et utendørs værested hvor man tolererte bruk og salg av ulovlige stoffer? I juni 2019 ble byrådet i Oslo bedt om å utrede dette, i et privat forslag fra Julianne Ferskhaug (V) og Aina Stenersen (Frp). Nå har Velferdsetaten…
-
Forebyggende hiphop-politi
Hanne Markhus Andersen er muligens Norges eneste politirapper. Når hun ikke jobber for fred i Groruddalen eller verden for øvrig, fremfører hun egne hiphop-låter. Hanne Marhus Andersen vokste opp i en villa på Ammerud i Oslo, en drabantby kjent for høyblokker. Barndommen var så idyllisk at hun fikk lite å rappe om, men hun hørte på Tupac, som beskrev et hardt liv gjennom hiphop. – Sjangeren oppsto blant folk som ikke ble hørt, for å uttrykke frustrasjon. På 1990-tallet hadde de mye klokt å si. Tekstene til Tupac, og senere norske Karpe Diem, inspirerte meg. Da jeg var yngre, fikk jeg ikke til å skrive egne tekster. Kanskje hadde jeg…
