-
Fylliker og doskriblerier
=Oslo-selger Olav S. Hanssen har levd en stund, og mimrer om noe som nesten ikke fins lenger. Før i tiden, den gangen Oslo stort sett var befolket med etniske nordmenn, fantes et par fenomener som er blitt borte siden. Det var fyllikene og doskribleriene. Fyllikene gjorde mer ut av seg enn dagens narkomane. De ropte og skrek og skrålte, slåss noen ganger og var derfor ofte blodige. Var du uheldig, kunne du havne ved siden av en slik person på trikken. Du ville da straks bli titulert «kammerat» og så bli informert om fyllikens politiske synspunkter. For å være sikker på å bli forstått, kunne han gjenta disse synspunktene mange…
-
Den siste fungerende gjengen
=Oslo-selger Rikke Eriksen forteller om et samhold som ble ødelagt da rusavhengige ble fritt vilt. Jeg og Lukas, hunden min, bodde i lavvo hele fjor sommer. Det var i en naturbarnehage på Grorud, som har stengt hele sommeren. Det var 20 minutter fra t-banen og som å være midt inni skogen med fiskevann. Det var kjempedeilig. Jeg har bodd ute i mange år, men ikke på den måten. Jeg har bygd mange gapahuker tidligere, men da har de ikke vært ordentlig vanntette. Jeg elsker å fiske. Det gjør Lukas også. Jeg fisker hele tida. Går alltid med fiskestang i sekken. Jeg hadde fått ganske mye ørret i et vann der…
-
Jeg vil takke billettkontrollørene
=Oslo-selger Ståle Melhus takker en lite populær yrkesgruppe. Her er hans erfaring med Oslos billettkontrollører. Ønsker å bringe en takk til en yrkesgruppe som helt sikkert mottar heller mer kjeft enn takk, da grunnet jobben de er satt til å gjøre. Billettkontrollørene på Oslos t-baner. Og da særskilt de av indisk/pakistansk opprinnelse som har jobbet mange, mange år i sporveiene. Måten jeg har blitt møtt på av dere, enten det har vært om bord på t-banen, eller en kontrollpost ved Jernbanetorget, har vært med på å gjøre hverdagen mindre belastende. Å se at dere gjenkjenner meg som en som sliter, og derfor bare med ett velmenende nikk lar meg passere,…
-
Sexkjøpsloven tryller ikke bort de prostituertes nød
Sexkjøpsloven får mye oppmerksomhet. Kanskje er det viktigere å diskutere de prostituertes levekår og kundenes komplekser. – Jeg er for at sexkjøp skal være forbudt, sier Richard Johannesen. Han selger =Oslo og er grundig lei av gateprostitusjon. – Sexkjøpsloven må håndheves mye strengere. Jeg synes det burde vært forbudt å selge sex på gata også. Jeg har selv opplevd å bli stoppet av en nigeriansk dame. Først var hun hyggelig, men så kjente jeg en hånd oppi skrittet. Richard blir slett ikke fristet til å kjøpe sex av pågående gateprostituerte. Han er snarere litt redd for dem. – Jeg har ikke sett dem på dagtid, men om kvelden er det…
-
Erlik-selger Genadijs Zurovs: – Jeg er en alien
– Fortell litt om deg selv. – Jeg er 66 år, og jeg er Erlik-selger 77. Mitt navn er Genadijs Zurovs. Jeg vokste opp i Riga i Latvia. Min mor var ukrainsk, faren min var russisk. Jeg er en alien. I passet mitt står det ingen nasjonalitet, kun «Alien». Jeg er altså ikke en borger av denne verden. – Liker du å være Erlik-selger? – Jeg liker ikke å være Erlik-selger, jeg elsker å være det. Det har jeg vært siden første uke bladet var i salg. I juni 2005. Som sagt er jeg selger 77. På kortet mitt står det 0077. En kunde spurte meg om jeg er en…
-
Geir sover med hetta på
– Litt om deg? – Jeg er helt ny selger av =Oslo. Til nå har jeg solgt åtte blader, i Lillestrøm og på Karl Johan. Jeg synes det var lettere på Lillestrøm. I Oslo er folk mer blaserte, og det er hard konkurranse med andre selgere og tiggere. Jeg kommer fra Hammerfest og var fisker som ung. Det er et hardt yrke, du kunne jobbe 24 timer i døgnet. Før brukte jeg amfetamin og hasj, nå er det alkohol. Jeg har vært i Oslo siden mai. I vinter var jeg noen måneder i Spania. – Hva er den største forskjellen på livet i Spania og Norge? – Det er jo…
-
Oslo er en delt by
En T-banetur tok oss fra østkanten til vestkanten. Elever fra Sandefjord fikk selv se de store forskjellene i Oslo. Skillet mellom øst og vest har vært et faktum lenge. Forfatter Yngve Kveine ønsker å belyse dette. Hans første roman heter «Lyden av asfalt». Den beskriver en tøff oppvekst med guttegjengen på Linderud i Oslo øst. Etter utgivelsen av boken skrev Yngve en kronikk i Aftenposten. Den het «Oslo – den delte byen». Både boka og kronikken kritiserer det sterke skillet mellom østkanten og vestkanten. I kronikken oppfordret han flere til å ta en T-banetur, for eksempel fra Linderud til Røa, for å se ulikhetene med egne øyne, og oppleve nye…
-
Du har ikke en sjanse. Du kommer aldri til å få en sjanse.
Det var denne jenta ingen av oss kjente fra før. Hun sto der en sommerdag i fjor utafor salgslokalet i Skippergata. Det var lett å se at hun hadde levd ganske røft i lengre tid. Flokete skittent hår, filler på kroppen, sår på henda. Flere ser sånn ut når de kommer til oss for å registrere seg som =Osloselgere. Som regel er det folk utenbys fra. Er du ikke registrert av NAV Sosial i Oslo, så har du ikke rett til akuttovernatting eller annen hjelp, og noen netter på gata gjør noe med deg. Men allikevel var hun annerledes. For det første hadde hun ingen interesse av å selge magasinet. Jeg…
-
En sjenert husokkupant minnes det harde 80-tallet
9. oktober 1981: 200 ungdommer tramper inn i Skippergata 6 i Oslo. Der ble de værende, mens mediesirkuset tiltok. Huset var kimen til Blitz, og eksempel på at godt organiserte aksjoner mot makta nytter. Stein Holte var med på Norges mest berømte husokkupasjon. 30. april 1978. Oslo-politiet vil rydde Slottsparken for «narkotikaungdom». Det har de gjort mange ganger før. Denne kvelden blir de møtt av to hundre aksjonister. I flere timer hagler det med steiner og tomflasker. Etter hvert er femti politifolk på plass. Ni av dem rir rett inn i mengden av ungdom. Et par tusen tilskuere får beskjed om å fjerne seg, men blir trofast stående. Noen av…
-
En rød sko, en sort sko og en lånt gitar
I dag er det endelig Bårds tur. Bård har klart seg på Subutex i 5 år. Ingen sprekk på heroin eller andre opiater. Etikettene fra hver Subutexflaske har han brukt til å dekorere den slitne gitaren sin med. I disse åra har han holdt seg mye aleine. Sittet i den lille leiligheten i Heimdalsgata og spilt X-box. Holdt seg unna miljøet, fristelser. Holdt angsten i sjakk. Kommet i gang med utdannelsen igjen. I dag er Bård Bestemors Stressmotor. Et enmannsband i den klassiske norske pønktradisjonen fra åttitallet. I dag har Bård tatt på hatten og en svart og en rød sko. Han sitter bak den største BY: LARM-scenen på Youngstorget,…
