-
Eikagjengens store sønn
Han kalles Oslos eldste sniffer, og han ga navn til byens mest beryktede tre. Tom Charlie Melby mimrer om Eikagjengen og et uvanlig innholdsrikt liv. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth I 2005 lød en overskrift i første utgave av =Oslo slik: «Er Eika en bøk?» Det berømte treet overskriften siktet til står ved Akerselva, der Tom Charlie Melby pleide å vanke i forrige århundre. – Jeg visste at det var en bøk, men det hørtes ut som bøg, og det blir jo homse på dansk. Det høres idiotisk ut å si at vi skal møtes på bøken, derfor døpte jeg det Eika, forteller den muntre og skjeggete mannen. Vi…
-
Rus og redsel ved Oslo S
Hva, hvor og når var egentlig «Plata», og hva er det i dag? Bli med på en tur gjennom Oslo sentrum og vår nære historie for å finne svarene. Tekst: Kari Bu og Even Skyrud Når Janne Bøhmer Killingstad er på jobb som guide, starter hun alltid turen ved et lite monument ved forblåste Christian Frederiks plass på vestsiden av gamle Østbanen i Oslo sentrum. På den unnselige steinsokkelen, oppført av kunstner og forfatter Lars Sandås, er det relieffer av menneskeskikkelser, noen med sykler, andre med knekk i knærne eller lute rygger, og en kort tekst: «PLATA. Oslos åpne rusmiljø oppholdt seg her fra 1998 til 2004.» Dette miljøet, som…
-
Parken mot purken
I 1978 ble det utkjempet et stort slag midt i Oslo sentrum. Du finner det ikke beskrevet i historiebøkene, selv om ettervirkningene har vært med på å forme byen helt fram til i dag. Tekst: Kari Bu og Even Skyrud Frank Bjarne Hansen var 16 år i 1978. To år tidligere var han innom Slottsparken i Oslo for aller første gang: – Vi var en gjeng guttunger fra Grünerløkka og Carl Berner. Ganske normal ungdom som gikk på videregående og skulle bli rørleggere, elektrikere og tømrere. Vi likte også å røyke litt cannabis etter skoletid, og da var Slottsparken stedet å dra, mente noen av gutta. Jeg spilte hockey og…
-
Et sted å være
Lenge før Blitz-miljøets spede start i Skippergata 6, tok ungdom fra hele Oslo et initiativ som skulle forme byen for alltid. Tekst: Even SkyrudFoto: Aage Storløkken / NTB Jeg vokste opp på Tøyen på 1980-tallet. Jeg tror det bidro til at jeg fattet mer interesse for folkene som fylte bygningene enn for byggene selv. Uten menneskene er de jo bare tomme skall, sier Tove Solbakken. Som eneste kulturhistoriker blant alle arkitektene og kunsthistorikerne hos Byantikvaren i Hausmannsgate i Oslo, har Tove blitt den som kartlegger og følger med på hovedstadens motkulturelle historie. En historie full av opptøyer, aksjoner, husokkupasjoner og radikale ungdomsmiljøer. I 2010 skrev hun masteroppgaven «Et sted å…
-
Klar for motsatt klassereise
Nesten ingen biskoper går av før de pensjonerer seg. Vi har fulgt Kari Veiteberg fra kongelig kortesje før jul til en helt ny hverdag som gateprest. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Da dette intervjuet starter, er Kari Veiteberg en stjerne vi bare får se på avstand. Det er en drøy uke til jul, og politihunder omringer Oslo Domkirke. Vi slipper inn i sakristiet, der en NTB-fotograf må legge fra seg to store sekker for gjennomsnusing. Hunden virker så interessert i bagasjen at vi holder pusten, men den gjør nok bare en grundig jobb. Hunden finner ikke noe mistenkelig. I gangen kommer tidligere biskop Andreas Aarflot (96), mannen som forrettet da…
-
Biblioteket som ble bydelsstue
Biblioteker er ikke hva de en gang var. På Deichman Stovner er det viktigere for folk å møtes enn å låne bøker, og vi treffer langt flere unge gutter enn middelaldrende «kulturkjerringer». Tekst: Kari Bu og Even SkyrudFoto: Leikny Havik Skjærseth Det å gå inn døra til Deichman Stovner er litt som når ungene i C.S. Lewis-bøker oppdager at det finnes en hemmelig portal inn til eventyrlandet Narnia gjennom et gammelt klesskap. Tar du ikke referansen, må du gjøre som oss og ta turen til biblioteket. Eller se for deg at du i det ene øyeblikket er omringet av hvitt lys, hvite flater, glass, Clas Ohlson og Cutters, og så…
-
20 år med rene gater
Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å…
-
Den siste kaffen i Akersgata
Utenfor settes både snø- og kulderekorder, men bak den tunge glassdøra i Akersgata 32 i Oslo er det både lunt og folksomt. Summingen av prat mellom bordene forstyrres kun av lyden fra ei kaffekvern nå og da. Det er januar 2024, og snart låses døra til =Kaffe-filialen for godt Tekst: Even Skyrud Illustrasjon: Anders N. Kvammen Klokka er 8.45 denne første fredagen i 2024. I Akersgata er gjengen på plass ved stambordet sitt – bordet nærmest disken, det med en gul post-it-lapp med «Reservert Friday ladies» på. Helt siden =Kaffe åpnet sin første filial her i juni 2017, har Camilla, Mona og Thone møttes her hver fredag for å oppdatere…
-
Nabo-laget
I 2015 startet Sindre Andresen en Facebook-aksjon for å få på plass en flerbrukshall på Tøyen. Det skulle bli starten på noe som åtte år senere har forandret gater, nabolag og fremtider i hele bydelen. Tekst: Even SkyrudFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi er en ung klubb. Vi blir ikke holdt nede av eldgammel kultur som sitter i veggen, eller en syvende far i huset i et horn som roper om hvordan vi alltid har gjort det. Vi starta med et blankt ark, og så skrev vi ordet «inkludering» øverst på det. Neste ord var «innenforskap». Etter det hadde vi frihet til å tegne og rable. Abdinors ord gir gjenklang her…
-
Siste dans på Ivars
I en dunkel pub i Grønlandsleiret i Oslo fant tyrkiske Mustafa en ny storfamilie. Nå forteller datteren Mine historien om faren – og om stedet som skulle bli hans livsverk. Tekst: Even SkyrudFoto: Maren Moen Blomstereng Bak baren på Cafeteateret på Grønland ser en mørkhåret kvinne kledd i sort skjorte utover den vesle salen. Hun har stått der en stund allerede, skjenket øl og dram og slått av noen ord med bargjestene, de som nå med ett er hennes publikum. En enslig lyskaster er rettet mot det litt lure smilet hennes, mens hun betrakter folka i salen. Når hun har alles oppmerksomhet, begynner hun å fortelle: «Ivars Kro var one-man-band…
