-
Alltid på jobb
Synne Bernhardt har snakket med flere tusen ruspasienter. Hun kritiserer skrotingen av «fritt behandlingsvalg», men en annen mulig skroting ser hun fram til med glede. Tekst: Kari BuFoto: Siv Dolmen Et halvt år har gått siden vi først prøvde å få tak i Synne Bernhardt til portrettintervju. Nå har hun skjønt at hun ikke blir kvitt oss. – Jeg har egentlig aldri tid, jeg, så vi bare kjører på. Hun er en av få personer i Norge som både er lege og jurist. Blant de andre er Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, som fikk hendene fulle under koronapandemien. For Synne er høysesongen som startet våren 2020 enda ikke…
-
Gratis dyreklinikk
Når norske familie-dyr blir syke, er det amerikanske tilstander som rår: Hvis dyret ikke er forsikret, kan behandlingen i verste fall koste flere titalls tusen kroner. I sommer åpnet landets første klinikk for dyreeiere som sliter med økonomien i Oslo. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Veterinær Caroline Holtet vet godt hvor fortvilende det er for dyreeiere når de ikke har råd til behandlingen dyrene deres trenger. Dette ønsket hun å gjøre noe med, så hun kontaktet Dyrebeskyttelsen Norge. De hadde lenge sett behovet og vedtok å støtte en gratisklinikk for økonomisk vanskeligstilte dyreeiere. Den 6. juni i år åpnet Lisaklinikken på Grünerløkka i Oslo. De kaller det familiedyr, siden…
-
Dyrevenn med dyrekjøpt erfaring
Som tiåring satt hun utenfor skolen og drakk øl. Som voksen har Heidi Hansen fått både ADHD-diagnose og orden på livet sitt, men Oslos tunge rusmiljø har hun ingen planer om å holde seg unna. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi er i Nannestad for å snakke med Heidi Hansen, men før vi får møtt henne, blir vi overmannet av andre arter. Valpen Fant sniker seg innpå fotografen bakfra og skremmer vettet av henne med plutselig bjeffing. Den gamle pusen Josefine strekker seg uberørt i gresset – hun er døv og plages ikke av kompisens høye lyder. Da eieren kommer ut i hagen, forteller hun at det ikke er…
-
Lyst og bedøvelse
Bruken av lystgass har vært mildt sagt mangfoldig, fra britiske overklassefester til tivoli, borgerkrig, sykehus og bilmotorer. Nå vekker ungdommers bruk bekymring. Tekst: Kari BuFoto: Wellcome Images / Wikimedia Commons I 1767 oppdaget en selvlært kjemiker fra Leeds i England noe som skulle revolusjonere brusindustrien: karbondioksid. Han tilførte gassen til vann, noe som muliggjorde masseproduksjon av brus. Tidligere måtte folk nøye seg med naturlig kullsyre fra gjærede drikker som øl og cider. Joseph Priestley (1733–1804) var egentlig prest, men minst like opptatt av gass som av Gud. I 1772 ble han den første som syntetiserte dinitrogenoksid, men Priestley ante nok ikke at han med dette også skulle bidra til rusindustrien.…
-
Med en fot i svingdøra
Randi Rosenqvist (71) har blitt pensjonist, men kjemper fortsatt for de sykeste psykiatriske pasientene. Den tidligere rettspsykiateren har selv brukt antidepressiva i 40 år.
-
Fra vandrende livmor til borgerlig opprør
Før diagnosen ble avskaffet i 1980, var hysteri en sykdom som særlig rammet kvinner. Mange forsøk på årsaksforklaring og behandling har også vært hysteriske. De første beskrivelsene av hysteri fins på egyptiske papyrusruller fra 1900 før Kristus. Senere er det også omtalt hos grekerne i antikken. I dialogen «Timaios» fra cirka 360 f.Kr. skriver filosofen Platon at kvinnens livmor har en sterk trang til å føde barn. Får den ikke oppfylt ønsket i tide, blir den sint og begynner å vandre rundt i kroppen. Der kan den tilstoppe luftveiene, stanse åndedrettet og forårsake alle slags sykdommer. 500 år senere mente legen Galen av Pergamon at lidenskapelige, men seksuelt underernærte kvinner…
-
Historien om en beryktet stimulant
Presidenter, soldater og studenter har vært ivrige brukere av amfetamin, men også vanlige arbeidsfolk har benyttet seg av det sentralstimulerende rusmiddelet. Ved NTH i Trondheim skal stoffet ha blitt produsert illegalt i en årrekke. Det var den rumenske kjemikeren Lazăr Edeleanu som syntetiserte amfetamin for første gang, i laboratoriet han jobbet på ved Universitetet i Berlin i 1887. Selv var han lite interessert i stoffet, og molekylet alfa-metyl-fenetylamin gikk i glemmeboka inntil det ble gjenoppdaget i 1914. Etter hvert undersøkte forskere effekten på mennesker. I 1927 laget den amerikanske kjemikeren Gordon Alles varianter av stoffet som lignet efedrin. Efedrin kommer fra en asiatisk plante som har vært brukt medisinsk i…
-
Mer medvirkning for LAR-pasienter
Helsedirektør Bjørn Guldvog mener det er viktigere at ruspasienter blir i LAR-behandling enn at regimet er strengt. Nå har LAR fått nye retningslinjer, men pasient Kenneth Schancke Guldteig i Trøndelag tviler på om de vil bli praktisert over hele landet. I mai kom ny nasjonal retningslinje for behandling av opioidavhengighet. Retningslinjen er utviklet av Helsedirektoratet og andre fagfolk, og brukerrepresentanter deltok også i arbeidsgruppen. I Norge har Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) monopol på å behandle opioidavhengige med erstatningsmedisiner, derfor er det i praksis snakk om nye anbefalinger for LAR-behandling. Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog forteller hva som er nytt. – Nå blir det større vekt på brukermedvirkning og individuell tilpasning, og…
-
Mumbis metode
Aina Mumbi er både outsider og lege. Det gir henne en unik måte å møte de rusavhengige pasientene ved Eikaklinikken på. Vi møter Aina Mumbi på et legekontor så enkelt at det kunne vært en bod, om det ikke var for vinduet ut mot gata. Utenfor hyler en slamsuger fra et bygg som renoveres. Aina har vært ansatt her på deltid siden desember, men jobber nærmere fulltid. Klinikken drives på veldedig grunnlag og er oppkalt etter legen Sverre Eika, som var en helt for de tyngste rusavhengige i Oslo. Eikas drøm var en «gateklinikk» der de som faller mellom alle stoler ble tatt alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor han sto…
-
Dopfrisk
I et anonymt bygg på Ullevål universitetssykehus foregår det en revolusjon innen norsk rusbehandling. Som andre revolusjoner er den både motarbeidet og kontroversiell, men i motsetning til de fleste er denne også veldig hyggelig. – Du er liksom ener-gutten du, David, sier sykepleier Therese Kaltrud. Hun og pasient David Norheim sitter overfor hverandre i et lite avlukke i den nyoppførte Bygning 50 i utkanten av det store sykehusområdet på Ullevål, kloss inntil Nordre gravlund. Rommet de sitter i kalles pre-vurderingsrommet, og Thereses jobb er å vurdere om David er i form for medisineringen, eller skuddet som David kaller det. En sprøyte med stoffet David kaller dop, og Therese kaller diacetylmorfin,…
