-
Eikagjengens store sønn
Han kalles Oslos eldste sniffer, og han ga navn til byens mest beryktede tre. Tom Charlie Melby mimrer om Eikagjengen og et uvanlig innholdsrikt liv. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth I 2005 lød en overskrift i første utgave av =Oslo slik: «Er Eika en bøk?» Det berømte treet overskriften siktet til står ved Akerselva, der Tom Charlie Melby pleide å vanke i forrige århundre. – Jeg visste at det var en bøk, men det hørtes ut som bøg, og det blir jo homse på dansk. Det høres idiotisk ut å si at vi skal møtes på bøken, derfor døpte jeg det Eika, forteller den muntre og skjeggete mannen. Vi…
-
Bergensernes vei til renslighet
Da det ikke lenger var syndig å bade, skulle det norske folk rengjøres. Bading ble ansett som både forebyggende og helbredende for en rekke sykdommer og plager, og på slutten av 1800-tallet gikk to leger i Bergen i bresjen for offentlige bad. Tekst: Kari BuFoto: K. Knudsen & Co / Universitetsbiblioteket i Bergen I det gamle Romerriket, som hadde sin storhetstid fra 240 år før vår tidsregning, var offentlige bad et sosialt samlingspunkt. Kvinner og menn badet gjerne sammen, noe den romerske forfatteren Quintilian satte ord på for rundt 2000 år siden: «Hvis det at kvinner bader med menn er et tegn på utroskap, så gjelder det også hvis hun deler…
-
Speidermor med lysende ideer
Hun ble Trondheims største kjendis mens hun levde, men i dag er hun stort sett glemt. Møt Liska Michelet, som ble kalt «Speidermor» og startet en tradisjon til glede for mange, ikke minst byens fattige. Tekst: Kari BuFoto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen / NTNU Universitetsbiblioteket På begynnelsen av 1900-tallet var Trondheim et levende sentrum for samfunnsdebatt og sosiale bevegelser. Nye ideer om likestilling, rettigheter og fellesskap ble ivrig diskutert i avisene og på byens torg. Blant datidens mest kjente trønderkvinner var Liska Michelet. Hun ble født i 1868 som Caroline Waldemare Schmettau Trampe Michelet. Faren, Johan Wilhelm Michelet, var offiser og ble oberst i Trondheim i 1891. Tidligere hadde han…
-
Da Dagfrid møtte Ole Paus
Tekst: Kari BuFoto: Dimitri Før jul i 2010 fikk =Oslo-selger Dagfrid Fosen møte idolet Ole Paus. Det viste seg at de hadde mye til felles, deriblant et forhenværende forhold til Slottsparken. – Jeg har sett Ole Paus før. Han er ti år eldre enn meg, men vi vanka i samme miljø fordi jeg var så tidlig ute. På utestedet Club 7 slapp jeg inn allerede som elleveåring. Vi har masse felles venner, sier Dagfrid på vei inn i Operaen. Med gitarveska på ryggen forteller hun at hun har spilt siden hun var fire. Det går mer i Cat Stevens enn i opera, og hun skjønner ikke helt hvorfor bygget trengte…
-
Beinhard ungdom i blokk
Når drabantbyer bygges ut, tar det rundt 15 år før de beskyldes for å forderve ungdommen. Vi drar tilbake til forrige århundre for å finne ut mer om både reelle og overdrevne drabantbyproblemer. Tekst: Kari BuFoto: Åsmund Lindal, Samfoto / NTB Øyvind skulle bare ut og kjøpe melk. I 2021 kunne det blitt en klikkbar nettsak, men da Øyvind Holen ble slått ned på vei til nærbutikken på Lindeberg i Oslo på 1980-tallet, nådde det aldri media. Da han dagen etter kom med blåveis til Haugerud ungdomsskole, var plutselig de tøffeste guttene interessert i ham. I dag er Øyvind aktuell med «Getto: en historie om norske drabantbyer», en bok som…
-
Den lange veien til renslighet
Da bading ikke lenger var syndig, skulle det norske folk rengjøres. Offentlige bad fridde til arbeidere, og det kom mange kommunale toalettanlegg. Likevel tok det lang tid å nå målet om bedre hygiene. Hadde Årets Osloborger blitt kåret i 1862, er det store sjanser for at Thorvald Meyer ville vunnet. Vel å merke med tittelen Christianiaborger. Da Torggata ble opparbeidet i 1840–1860-årene, sikret forretningsmannen seg et større areal. Der lot han oppføre en vaske- og badeanstalt etter engelsk mønster. I 1862 ga han den bort til Christiania kommune. Gaven hadde en ganske annen betydning den gang enn den ville hatt i dag. Offentlige bad hadde sin storhetstid i det gamle…
-
Monumenter over et uønsket miljø
Lars Sandås var lei av at det åpne rusmiljøet ble jaget og forsøkt gjemt bort i Oslo. Nå har kunstneren sørget for at vi husker denne delen av byens historie. Rett ved Nationaltheatret stasjon i Oslo, i krysset mellom Frederiks gate og Karl Johans gate, står en skulptur av Lars Sandås. Den viser kampene mellom politi og ungdom natt til 1. mai 1978. Dagen før hadde politiet aksjonert mot rusmiljøet på Nisseberget i Slottsparken. Det utviklet seg til opptøyer, som tiltrakk flere ulike grupper. – Det ble ungdom mot politi i flere år framover. Du får ulike versjoner av historien avhengig av hvem du spør. Rusmiljøet var en katalysator, og…
-
Arne og Jan var de ekte hippiene
Jan Bojer Vindheim var en av de første hippiene i Oslo på 1960-tallet. Arne Øgaard foretrakk et mer fargerikt miljø i Danmark. De to gamle hippiene forteller om rus i Slottsparken, sosiale eksperimenter og politisk engasjement. Jan Bojer Vindheim var noe av det nærmeste man kom en ekte hippie i Norge på sekstitallet. Han ble født i fredsåret 1945, og vokste opp på Lambertseter og Ljan i Oslo. Bestefaren var den kjente forfatteren Johan Bojer, og faren var ihuga Ap-mann. De siste 28 årene har Vindheim vært lokalpolitiker for Miljøpartiet de grønne i Trondheim. Da VG kalte ham «ur-hippie» for noen år siden, tok han betegnelsen med et smil. Historien…
-
Alf er kongen av Oslo-minner
Alf Folmer (97) fra Rodeløkka er et levende Oslo-leksikon. Og det er rikt illustrert. Alf er den kuleste gutten i gata. Og full av fotnoter. Fra han var 13 år gammel solgte han aviser som kommisjonær. Det var slik gutten fra østkanten ble kjent med oslofolks levekår midt på 1930-tallet. Københavngata 11 på Rodeløkka, bygården han vokste opp i, er nå Anker Apartments. Alf Folmer er født i 1921. Bursdagen hans er i den lyseste delen av året: 29. juni. Nysgjerrigheten hans for andre mennesker er intakt. Han har et blikk fylt av liv – og en hukommelse som nesten får en til å tro at han har fått en…
-
Forsøksgym ble fritenkernes paradis
Forsøksgymnaset i Oslo oppsto for femti år siden. Skolen snudde opp-ned på forholdet mellom lærere og elever. Til og med gutter med langt hår var velkomne. Nå forteller elevene Cecilie Winger og May-Irene Aasen om skolen i sitt liv. Bli med til en tid da forholdet mellom lærere og elever kunne være upersonlig, ofte nesten hatefullt. På senvinteren 1966 satt tre ungdommer og diskuterte skolepolitikk i en kjellerstue i Oslo. Alle var skoleflinke, men samtidig lei av skolen. Hva kunne de gjøre for å skape et mer meningsfullt gymnas, som ikke drepte lærelysten? Ungdommene ville starte en skole der elevene fikk bli med å bestemme. Da trengte de voksne støttespillere.…
