-
Olav oppsummerer de første 60
Da =Oslo-selger Olav S. Hansen nylig fylte 60 år, var det kakefest på Røa. Innenfor hovedinngangen på Røa senter er stolen til Olav det første du møter. Når vi kommer, er den tom. Olav står utenfor og tiltrekker seg flere og flere som vil gratulere. Noen har lest i lokalavisa at han har bursdag i dag, den 28. august. Når han omsider kommer inn, filosoferer han over begivenheten. – Det er jo en spesiell dag. Du går fra å være ung og lovende til en mer oppsummerende fase. Jeg har gjort alt jeg kan for å unndra meg hele livet. Men uansett hva man gjør, så blir det litt leving…
-
«Du kommer til å kjenne igjen meg»
Det var en helt vanlig tirsdagsmorgen i slutten av september. Jeg var på vei med bussen hjemmefra til togstasjonen. På turen mistet jeg mobiltelefonen min. Jeg merker det først når jeg er om bord i toget i høy fart mot Oslo, og skal vise elektronisk billett med mobilen. Som så mange andre har jeg digitalisert kjøpene mine. Jeg har verken lommebok eller kontanter. Nå er jeg også uten kommunikasjonsmulighetene i mobilen. En sympatisk konduktør lar meg haike med toget tilbake til utgangspunktet. Der går jeg rundt og spør bussjåfører og andre om de har gjort noen funn. Jeg får haik videre med flere busser inn mot Oslo. Når jeg ankommer…
-
=Oslo-selgeren så at det raknet for meg
Ellen Wisløff (44), skribent og Instagram-blogger på @renpoesi Det var rett før jul. Jeg skulle ha verdens hyggeligste dag med de to barna mine. På denne tiden var jeg blitt skilt. Jeg hadde ungene alene annenhver uke. Jeg hadde en visjon om at vi skulle reise til Sandvika Storsenter, og der skulle alt være koselig. Jeg er så glad i jul. Vi skulle gå på Panduro hobbybutikk, slik at vi kunne lage gaver selv. Vi skulle handle litt mat og juleblomster til å pynte med hjemme. Ungene gledet seg veldig. Da vi kom inn på senteret, støtte vi på en lekebil vi kunne kjøre. For 20 kroner. August på tre…
-
Hos oss er det 50/50
«Halvparten til selger» står det på omslaget av =Oslo. Det er helt sant: 50 kroner gikk direkte til den du kjøpte det av, enten du hadde kontantene klare eller betalte med SMS (stadig flere gjør det). Det er blitt 2017. Nå går vi inn i vår 12. årgang. For mange vanskeligstilte er bladet, og organisasjonen bak, veldig viktig. Erlik gjør at de kan rette ryggen og møte mennesker på like fot. Magasinet gir selgerne våre lyst til å ta fatt på nye dager og nye uker, i et liv som ellers er uforutsigbart. Ulikt mange andre trykte blad og magasiner går det bra med oss. Det er blant annet fordi…
-
Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være
Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe morsomt og noen ganger litt kleint og i følge min far litt i overkant ærlig. I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga: som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og meninger om ting rundt seg på en slik måte at jeg føler meg som et mer opplyst menneske etter å ha lest det. Men i dag har jeg ikke tenkt å skrive lettbeint terapi, i dag vil jeg forsøksvis formidle…
-
Nå har det skjedd to millioner ganger
Hvis jeg skal komme i skikkelig julestemning, da tenker jeg på den reisen jeg har fått være med på her i =Oslo siden starten for elleve år siden. Over to millioner ganger i løpet av disse årene har et magasin, eller en julebok som denne, byttet eier i bygatene, utenfor nærbutikker og i kjøpesentre. Over to millioner ganger har kundene, unge og gamle, fattige og rike, bidratt til å gi vanskeligstilte mennesker en verdig måte å tjene til livets opphold, en jobb å være stolt av, et alternativ til tiggerkoppen, til prostitusjon og til vinningskriminalitet. Over to millioner ganger har et fremmed menneske gjort en selgers liv litt enklere, og…
-
Morten er Grünerløkkas egen bohem
Når Morten Alme kommer inn døra her i Skippergata, tenker jeg at han går gjennom en portal fra en annen tid. En figur rett fra 1890-tallets Kristiania-gater står foran oss, og kikker usikkert på den moderne verden, iført sixpence og en loslitt frakk. En av Kristiania-bohemen, en boms og fillefrans: Mortens framtoning vekker gamle ord og utrykk til live. På Grünerløkka er han B-kjendis, en institusjon i bybildet. Kanskje det nærmeste bydelen i dag kommer det vi en gang kalte en byoriginal? Fra sin faste salgsplass utenfor gamle Beckers i Markveien fôrer han Løkkas barnevogntrillende og kreative klasse med nyeste nummer av =Oslo, og anekdoter fra sine mange eventyr verden…
-
Jeg ble med Andy på jobb
Hvordan er det å stå og selge =Oslo? Jeg bestemte meg for å oppleve det sammen med en av selgerne. Jeg møter Andy i =Oslos salgslokale i Skippergata. Han smiler stort, og spør om jeg er klar for å være med ut og selge magasiner. Andy er 24 år gammel. Han har solgt =Oslo i omtrent et halvt år. Andy er rusavhengig. Han har vært mye hjemløs i Oslo. Nå bor han midlertidig hos en kompis som også selger =Oslo. Andy og jeg starter med å kjøpe bladene vi trenger, deretter setter vi kursen mot selgerplassen han har fått tildelt ved Stortinget. Den plassen har han halve dagen. Så må han…
-
En julefortelling
På fredag kom jeg hjem fra Troms, og siden flytoget ikke gikk til Nasjonal, gikk jeg av på Oslo S og gikk gjennom byen mot Aker Brygge. Jeg var litt sliten, og litt lei av folk, jeg har snakket med folk hele uken, så det var deilig å rusle sakte med kofferten på slep. Gjennom mørke natta, oppover Karl Johan, julelysene lyser, julemusikken spiller, tiggere tigger, shoppere shopper og ingen har egentlig tid til å se på meg, så jeg får være i fred mens jeg rusler sakte gjennom byen med hjulene på kofferten som akkompagnement til mine egne hæler som sier tikk, tokk. Rett før Egertorget står det en…
-
Små, vennlige signaler
Når jeg selger blader spør jeg alle om de vil kjøpe, uavhengig av hudfarge. I fjor kom en dame med burka og ga meg hundre kroner. Hun ble aldri spurt om å kjøpe noe av Omega 3-selgere, så hun satte pris på at jeg spurte henne. Hun følte seg inkludert. Det var en kjærkommen hundrelapp. I fjor skrev jeg veldig mange julekort til kundene mine. Her om dagen kom en eldre dame og sa at hun hadde hengt opp kortet og var stolt over det. Jeg kunne ønske meg en tur til India. Jeg leste en bok, Shantaram, om en heroinavhengig som rømte til India og bodde der i ti…
