-
Hva trenger de vi ikke tåler?
To politibetjenter snudde opp-ned på et belastet område i Kansas City. De valgte en helt annen strategi enn nulltoleranse. For ti år siden gikk Høyre til valg på «nulltoleranse mot narkotika». I partiets forslag til nytt stortingsprogram for 2017-21 er ordet nulltoleranse borte. I land etter land innser politikere at en hard linje kan gjøre mer skade enn nytte. Gjelder det bare på rusfeltet? Kan annen småkriminalitet bekjempes med nulltoleranse? Kansas City strevde lenge med arbeidsledige som drev dank. De holdt til på hjørnet av Southwest Boulevard og Summit Street. Det fantes ikke offentlige toaletter i nærheten. De gjorde fra seg på fortau og i smug. Noen kledde av seg…
-
Ta aldri mer med enn du har råd til å hive over ripa
Jeg var en liten pjokk, nest yngst av fem søsken. Jeg hadde både lopper i blodet og maur i rompa, som min mormor pleide å si. Akkurat det har ikke forandra seg med åra. Det har vært både på godt og vondt, med overvekt av godt. Jeg starta i første klasse på Lakkegata skole. Vi bodde i Schjeldrups gate, rett overfor skolen. Etter hvert flytta vi opp på Tonsenhagen. Der hadde vi unga det som plommen i egget. En barndom uten like, må jeg si. Skulle vi ut på eventyr, så fikk vi dra østover, strake veien inn i skauen. Ikke snakk om at vi fikk dra motsatt vei, inn…
-
Da homofile var bander og morfinister var individer
Lenge hadde homofile lavere status enn narkotikabrukere i Norge. Begge grupper har slitt med kriminalisering – til hvilken nytte? «Folk flest nærer en uklar frykt for de homoseksuelle», skriver VG 23. mars 1950. Vil avisa vite hvorfor, bør den gå i seg selv. Datidens medier gir inntrykk av at homofile opererer i bander med skumle hensikter. Samme år skriver VG om «en homoseksuell liga med forgreninger høyt opp i samfunnet». I 1952 omtaler VG «den tiltagende homoseksualiteten i Stockholm». Barnevernsnemnda har etablert en nattpatrulje i byen. Den skal redde ungdom «fra storbyens homoseksuelle klikker». Patruljen har særlig omsorg for unge som kommer utenbys fra: «Mer enn én gang har det…
-
Marit gjorde sjokkbrekk og fikk en åpenbaring
Navn: Marit Sjo Yrke: =Oslo-selger – Hvordan havnet du i rusmiljøet? – Det var alkoholisme i familien. Jeg selvmedisinerte for å få bort angsten. Kom inn i et miljø som gjorde sjokkbrekk. Da jeg så et politibilde av meg selv, fikk jeg en åpenbaring. Jeg så ut som er crackvrak. Jeg rørte meg mer enn jeg spiste. Gikk bortover med yoghurten. Nå stjeler jeg ikke lenger. Hvis jeg gjorde det, kunne jeg jo ikke klagd på at noen stjeler av meg. Jeg føler meg bedre med meg selv, og kan møte alle med heva hue. – Har du fått hjelp? – Jeg fikk metadon og mista helt kontroll over kroppen. Kunne…
-
Hvis kongen leser dette, vil jeg beklage
Jeg ble født i Bergen i 1973. Som fjortenåring begynte jeg med kriminalitet. Jeg ble tatt for 152 biltyverier. Mesteparten gjorde jeg før den kriminelle lavalder, så de fikk bare dømt meg for 32. I en fellesgarasje brøt vi opp 47 av 48 biler. Grunnen til at vi ikke tok den siste, var at den hadde handikapskilt. Vi brøt opp bilene for å se etter penger, røyk, musikk – alt av verdisaker. Så skulle vi kjøre vekk med en av dem. Da vi fikk opp garasjeporten så vi lys utenfor. Der sto politiet. Det var bare å hoppe opp og trykke på knappen så vi fikk lukka porten. Garasjen hadde…
-
Veronica Orderud: — Jeg ble friere i fengsel
I 2010 møtte vi Veronica Orderud i fengsel. Kan man være lykkelig når man er fanget? Det er gått ti år siden Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel for medvirkning til overlagt drap. Hun har sittet innelåst i ti. Ti år uten å gjøre det hun vil, spise det hun vil, være det hun vil. Ti år med – ja, med hva? Hva tenker et menneske som er dømt, men som selv bedyrer sin uskyld? – Du virker inntakt med livet? – Jeg tror menneskene klarer det de må klare, sier Veronica. – Menneskeheten hadde ikke bestått om den ikke hadde tilpasset seg. Det har jeg også måttet.…
-
Det er de ressurssvake som blir skutt
Bevæpnet politi skulle skape trygghet. På arbeidsplassen min ble vi utrygge. Der jeg jobber, er vi en spraglete gjeng. Det er en overvekt av mennesker i aktiv rus. Og da snakker vi tung rus, heroin og amfetamin. Svært mange sliter også med alvorlige psykiske problemer og traumer. De fleste er straffedømte, flere for voldsforbrytelser, og mange er bevæpnet med stikk- og slagvåpen. I løpet av en arbeidsuke opplever vi som jobber her psykoser og utagerende oppførsel. Arbeidsplassen min er salgslokalet til =Oslo i Skippergata 14. Hit kommer alle de flinke bladselgerne du møter rundt i byen, for å få påfyll av magasinet. Alle som jobber i lokalet, men som ikke…
-
Glasgow — fra arbeiderby til trygdeby
Hvorfor er Glasgow Vest-Europas drapshovedstad? Nekropolis, de dødes by. På vestre gravlund sover byens storheter i sine sirlig utsmykkede mausoleer. Stolte skotske navn. MacDonald, Ferguson, Lipton. Mange av gravminnene er nedtaggede, vandaliserte. De veltede minnesteinene er som kulissene i en framtidsdystopi. Velkommen til Glasgow. Glasgow er Storbritannias tredje største by. Deler av byen skimrer av økonomisk medgang – glassfasader og liksomgamle puber. Denne artikkelen handler ikke om de delene. Denne artikkelen handler om steder som Possilpark, Easterhouse, Pollok og Castlemilk. Bydeler som sitter fast i ettervirkningene av rask avindustrialisering, arbeidsledighet, urbant forfall, og trygdeavhengighet. På papiret er Glasgow et forferdelig sted å bo. Statistikkene for drap, lungekreft og tenåringsgraviditet er…
-
Åtte fortellinger om norsk ondskap
Når vi snakker om ondskap satt i system, peker vi helst på fjerne land. Men vår egen, nære historie kan skremme fanden på flatmark. Tekst: Kari Bu Illustrasjon: Tommas Leikvangmoen Noen mennesker lever fortsatt i middelalderen, mens vi nordmenn ble moderne i 1814. Da fikk vi egen grunnlov, og den typisk norske godheten kunne spre seg. Eller var det ikke så enkelt? Her følger noen smakebiter fra norsk lov og praksis etter 1814, med hovedvekt på 1900-tallet. 1. Halshogging var en folkeforlystelse Kristian Kvarts lov var ikke nådig. Utroskap og barn utenfor ekteskap kunne gjøre deg et hode kortere. Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs…
-
Bedøvelse og straff — en kort historie om opiumsstoffer
Før krigen mot narkotika, kom krigen for narkotika. Hva med å slutte fred? «Religion er opium for folket» sa Karl Marx. Han mente at religion bedøvet folks sinn. Opium skulle altså ha samme virkning, et stoff beslektet med heroin og morfin. På 1700-tallet fikk opium skylden for fysisk og moralsk svekkelse hos soldater og sivile i Kina. Stoffet ble forbudt, men bruken økte kraftig da britene begynte å bruke det som betalingsmiddel. Keiseren satte seg imot, og Storbritannia gikk til krig i 1839. Det britiske imperiet tjente grovt på salg av indisk opium til Kina. Etter to kriger for narkotika, kjent som opiumskrigene, legaliserte Kina opium igjen. I 1875 brukte en gjennomsnittlig…
