-
Hvis kongen leser dette, vil jeg beklage
Jeg ble født i Bergen i 1973. Som fjortenåring begynte jeg med kriminalitet. Jeg ble tatt for 152 biltyverier. Mesteparten gjorde jeg før den kriminelle lavalder, så de fikk bare dømt meg for 32. I en fellesgarasje brøt vi opp 47 av 48 biler. Grunnen til at vi ikke tok den siste, var at den hadde handikapskilt. Vi brøt opp bilene for å se etter penger, røyk, musikk – alt av verdisaker. Så skulle vi kjøre vekk med en av dem. Da vi fikk opp garasjeporten så vi lys utenfor. Der sto politiet. Det var bare å hoppe opp og trykke på knappen så vi fikk lukka porten. Garasjen hadde…
-
Veronica Orderud: — Jeg ble friere i fengsel
I 2010 møtte vi Veronica Orderud i fengsel. Kan man være lykkelig når man er fanget? Det er gått ti år siden Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel for medvirkning til overlagt drap. Hun har sittet innelåst i ti. Ti år uten å gjøre det hun vil, spise det hun vil, være det hun vil. Ti år med – ja, med hva? Hva tenker et menneske som er dømt, men som selv bedyrer sin uskyld? – Du virker inntakt med livet? – Jeg tror menneskene klarer det de må klare, sier Veronica. – Menneskeheten hadde ikke bestått om den ikke hadde tilpasset seg. Det har jeg også måttet.…
-
Det er de ressurssvake som blir skutt
Bevæpnet politi skulle skape trygghet. På arbeidsplassen min ble vi utrygge. Der jeg jobber, er vi en spraglete gjeng. Det er en overvekt av mennesker i aktiv rus. Og da snakker vi tung rus, heroin og amfetamin. Svært mange sliter også med alvorlige psykiske problemer og traumer. De fleste er straffedømte, flere for voldsforbrytelser, og mange er bevæpnet med stikk- og slagvåpen. I løpet av en arbeidsuke opplever vi som jobber her psykoser og utagerende oppførsel. Arbeidsplassen min er salgslokalet til =Oslo i Skippergata 14. Hit kommer alle de flinke bladselgerne du møter rundt i byen, for å få påfyll av magasinet. Alle som jobber i lokalet, men som ikke…
-
Glasgow — fra arbeiderby til trygdeby
Hvorfor er Glasgow Vest-Europas drapshovedstad? Nekropolis, de dødes by. På vestre gravlund sover byens storheter i sine sirlig utsmykkede mausoleer. Stolte skotske navn. MacDonald, Ferguson, Lipton. Mange av gravminnene er nedtaggede, vandaliserte. De veltede minnesteinene er som kulissene i en framtidsdystopi. Velkommen til Glasgow. Glasgow er Storbritannias tredje største by. Deler av byen skimrer av økonomisk medgang – glassfasader og liksomgamle puber. Denne artikkelen handler ikke om de delene. Denne artikkelen handler om steder som Possilpark, Easterhouse, Pollok og Castlemilk. Bydeler som sitter fast i ettervirkningene av rask avindustrialisering, arbeidsledighet, urbant forfall, og trygdeavhengighet. På papiret er Glasgow et forferdelig sted å bo. Statistikkene for drap, lungekreft og tenåringsgraviditet er…
-
Åtte fortellinger om norsk ondskap
Når vi snakker om ondskap satt i system, peker vi helst på fjerne land. Men vår egen, nære historie kan skremme fanden på flatmark. Noen mennesker lever fortsatt i middelalderen, mens vi nordmenn ble moderne i 1814. Da fikk vi egen grunnlov, og den typisk norske godheten kunne spre seg. Eller var det ikke så enkelt? Her følger noen smakebiter fra norsk lov og praksis etter 1814, med hovedvekt på 1900-tallet. 1. Halshogging var en folkeforlystelse Kristian Kvarts lov var ikke nådig. Utroskap og barn utenfor ekteskap kunne gjøre deg et hode kortere. Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs Norske Lov fra 1687. Den var…
-
Bedøvelse og straff — en kort historie om opiumsstoffer
Før krigen mot narkotika, kom krigen for narkotika. Hva med å slutte fred? «Religion er opium for folket» sa Karl Marx. Han mente at religion bedøvet folks sinn. Opium skulle altså ha samme virkning, et stoff beslektet med heroin og morfin. På 1700-tallet fikk opium skylden for fysisk og moralsk svekkelse hos soldater og sivile i Kina. Stoffet ble forbudt, men bruken økte kraftig da britene begynte å bruke det som betalingsmiddel. Keiseren satte seg imot, og Storbritannia gikk til krig i 1839. Det britiske imperiet tjente grovt på salg av indisk opium til Kina. Etter to kriger for narkotika, kjent som opiumskrigene, legaliserte Kina opium igjen. I 1875 brukte en gjennomsnittlig…
-
Det som er viktigere enn å være voksen
Jeg har jobbet med =Oslo i ni år. Blant de sterkeste minnene mine er et utendørs julebord og en klem fra en drapsmann. I 2006 kom jeg til =Oslo for å skrive. Jeg følte meg ikke så voksen at jeg leste stillingsannonser og søkte på ordentlige jobber. Dessuten fantes det knapt journalistjobber på FINN. Sommeren før hadde jeg begynt å kjøpe gatemagasinet. Plutselig lå det i hendene til tidligere tiggere. De hadde heller ikke søkt på jobben. Det skulle tatt seg ut om folk med CV-en full av innbrudd, prostitusjon og dopsalg søkte jobb. =Oslo-selgerne hadde løpt til jobben. Ryktet gikk om at de bare kunne komme og få selgerkort.…
-
Politimannen som vil avslutte krigen mot narkotika
Jack Cole er kommet til Norge for å be oss slutte å krige mot narkotika. Den pensjonerte amerikanske politimannen vet hva han snakker om. Jack Cole har 26 år som politibetjent i New Jersey bak seg. I 1970 havnet han i narkotikaavdelingen, som økte fra 7 til 76 mann dette året. Ikke fordi problemet plutselig økte, men fordi president Nixon ville vise handlekraft. I 1971 ble det forventet 11 ganger flere arrestasjoner for narkotikaforbrytelser enn i 1970. – Det minste man kunne vente, var at dette reduserte mengden narkotika i landet vårt. Slik gikk det ikke, sier Jack Cole. Vi møter ham ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo.…
-
Slik ble jeg redningsmann isteden for tyv
Vi var tre kamerater som skulle ta nattoget fra Oslo til Trondheim. Ved siden av oss satt to små barn og en eldre dame. Når de går ut på perrongen, tar jeg veska hennes. Så går jeg inn på en sovekupé og tømmer ut alt: 2-3000 kroner i kontanter, et fullt sjekkhefte og ett som er nesten fullt. Senere løser jeg ut alle sjekkene med min egen ID. Jeg kunne ikke få pengene i kontanter. De ble satt inn på kontoen min, og jeg tok dem ut med en gang. Dermed førte flere spor tilbake til meg. Jeg måtte tilstå på alle punkter. Hadde jeg ikke vært hekta på heroin,…
-
Sofaprat i fengselet
En torpedo vil jobbe med eldre. En biltyv er hekta på kakebaking. I Oslo fengsel møtte vi gutter med mange sider. Vi kommer inn i en stor fløy med utsikt til celler i tre etasjer. Informasjonsmedarbeider Knut-Erik Rønningen tar oss med til avdeling C2. Her soner folk som er motivert til å holde seg rusfrie. Tre unge menn sitter og røyker i en åpen celle. Det ser ut som rommet på en dårlig vedlikeholdt folkehøyskole. Cella har vask i hjørnet, klesskap uten dør og te i hylla. I hjørnet står en liten TV, og senga ser hard ut. Utenfor vinduet er det jernstenger på tvers. Robert utmerker seg med et…
