-
Derfor kan ikke narkokrigen vinnes
The War On Drugs knyttes ofte til Richard Nixon, presidenten som lanserte uttrykket i 1971. Mange har glemt hvordan krigen mot narkotika egentlig startet i USA. Vi må tilbake til 1930-tallet, og en mann ved navn Harry Anslinger. Da Harry Anslinger ble født i Pennsylvania 1892, var det vi nå kaller narkotika fritt tilgjengelig over hele verden. I USA kunne du gå til et hvilket som helst apotek og be om produkter med samme ingredienser som heroin og kokain. Disse lovlige varene var langt mildere enn stoffene som i dag selges på det svarte markedet. Blant de mest solgte av dem var «Mrs. Winslow’s Soothing Syrup». Den inneholdt et par…
-
Johnny fant veien tilbake
Livet er godt nå. Om morgenen, når han nettopp har stått opp, rusler han ut på kjøkkenet. Fra vinduet sjekker han været. Ser ut over fjorden og fjellene på den andre siden. Ellinor og småjentene har allerede stått opp. Han putter en pris med snus oppunder leppen. Kjenner kicket fra nikotinen. Skjenker seg en glovarm kopp kaffe fra presskannen. Langsomt våkner kroppen til live etter nattens søvn. Han orker ikke frokost. Ikke ennå. Eier ikke appetitt tidlig på morgenkvisten. Den hvite, runde veggklokken over vinduet tikker dagen frem. Han kaster et blikk på bølgene som slår mot fjæresteinene nedenfor huset. Hvis ikke Ellinor er hjemme, slår han på tv-en. Han…
-
Denne politimannen har skiftet mening
Bård Dyrdal ville være flinkest til å skremme dem som brukte ulovlige rusmidler. Så fikk han helt nye holdninger. Møt politioverbetjenten som ikke lar seg styre av gruppepress. Bård Dyrdal er kjent som politimannen som tenker annerledes om rus. Meningene hans har provosert kollegaer, men han framstår ikke som en hardbarket debattant. Det første som slår oss, er at han er snill. Han bryr seg virkelig om rusavhengige, og han svarer tålmodig på alle slags spørsmål. Etter at vi har snakket om mye annet, sier han det selv: – Jeg har vært en snill gutt fra Lørenskog. Dyrdal vokste opp i et godt middelklassehjem, og kaller seg heldig. To gutter…
-
Denne advokaten vil gjøre rusmidler tryggere
Hvordan kan vi møte etterspørselen etter rusmidler på minst mulig skadelig vis? Det er kampsaken til advokat Dagfinn Hessen Paust. Det er fire år siden Paust leverte masteroppgaven i juss. Den handlet om skadefølgeprinsippet i norsk narkotikalovgivning. Prinsippet sier at straff ikke bør brukes mot skade som folk gjør på seg selv. Det fins mange eksempler på at vi ikke straffer risikabel atferd i Norge. Ekstremsport er lov. Selvmordsforsøk og selvskading, som å rispe seg opp med kniv, er ikke straffbart. Hvorfor straffer vi da bruken av visse rusmidler, som vi velger å kalle narkotika? – Du kan godt si at narkotika kan skade flere enn brukerne. Men det samme…
-
Å juble over narkobeslag er som å juble over matsvinn
Politiets beslag av narkotika vekker ofte begeistring. Men det er ikke større grunn til å juble over dette, enn over matsvinn i kampen mot overvekt, skriver Thomas Kjøsnes. Skulle vi måle resultatene i kampen mot fedme, slik vi måler resultater i kampen mot narkotika, kunne vi veid opp maten som kastes fra butikkene. Dette er jo mat som nå er borte fra butikkhyllene og som ingen har spist. Det må jo være bra? Sannheten er at svinnet sjelden påvirker mengden i hyllene eller hvor mye som inntas. På samme måte oversvømmes samfunnet av ulovlige rusmidler. Alle som vil, får tak i dem. Det at prisene faller over tid, viser at tilbudet…
-
Krig er narkohandelens bensin
Mer krig i verden øker den illegale omsetningen av narkotika, og beriker mafiaene. I Sør-Amerika er det mafia som styrer fengslene. Møt tidligere narkojeger Øyvind Olsen, som opplevde at sønnen ble tatt for smugling av kokain i Ecuador. Øyvind Olsen startet karrieren med å rulle opp de første, store heroinsakene i Norge. Vi møter den pensjonerte politietterforskeren på =Kaffe i Akersgata. Til daglig bor han på hemmelige adresser i Beirut og Frankrike. Han er i Oslo for å lansere boka «En narkojegers bekjennelser», som han har skrevet sammen med Arild Molstad. – Heroinbølgen skulle ikke komme til Norge, forteller han. – Både politikere og politi mente at dette skulle vi…
-
Smykketyven Einar fikk aldri nok
Foreldrenes skilsmisse ble starten på det som endte i en kriminell karriere. Til sammen satt Einar i fengsel i 13 år. Men da den tidligere =Oslo-selgeren stiftet egen familie, innså han at «en gang tyv er alltid tyv» ikke stemte helt. Einar. Vi har valgt å kalle 57-åringen det. Nå er han i jobb. Han vil ikke at det nye livet skal preges av det han forlot. – Da jeg skulle stifte familie, lovte jeg meg selv at jeg skulle gi dem en trygg tilværelse, sier Einar. Torpedovirksomhet, gjengoppgjør med skyteepisoder og biltyverier hører til på den kriminelle løpebanen hans. Einar legger skylda på dårlig oppvekstmiljø. Og på seg selv.…
-
Gi ungdommen en sjanse!
Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; – Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..? Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å…
-
Vaterlands unge menn kan mer enn å selge hasj
Under brua ved Grønland t-banestasjon står hasjselgerne. De har ikke drømt om å stå der. En ny kartlegging viser hvem de er og hva de trenger. Oslo har to åpne rusmiljøer. Det ene har vi skrevet mye om. Det pleide å holde til på Plata, og fins nå i Storgata og i Brugata. Det andre miljøet vet vi mindre om, men nå har Uteseksjonen kartlagt det. Det kalles Vaterland-miljøet, og holder til på Grønland og langs nedre del av Akerselva. Her har 70-80 unge menn sin ulovlige arbeidsplass, hovedsakelig som selgere av cannabis. I den nye rapporten «Under brua» sier en av selgerne: «Folk tror vi liker å selge. Ingen…
-
Applaus fra gata
Denne våren skal landets to største partier, Høyre og Arbeiderpartiet, behandle flere forslag som innebærer et ruspolitisk paradigmeskifte fra justis til helse. Norge står med dette ved et mulig veiskille i norsk ruspolitikk. Et veiskille verdt å stoppe opp ved – for dagens politikk fungerer ikke. Å få bukt med åpne rusmiljøer som det på Plata i Oslo har i praksis betydd å gjøre det mindre synlig. Dagens praksis med bortvisning og bøtelegging bidrar til å bryte opp miljøene og gjøre dem fragmenterte. Ganske enkelt flytte på folk som er syke. For rusavhengighet, eller avhengighetssyndrom, som det heter i diagnosesystemet ICD-10, er en sykdom. Det har det vært lenge. Avhengigheten medfører…
