-
Å juble over narkobeslag er som å juble over matsvinn
Politiets beslag av narkotika vekker ofte begeistring. Men det er ikke større grunn til å juble over dette, enn over matsvinn i kampen mot overvekt, skriver Thomas Kjøsnes. Skulle vi måle resultatene i kampen mot fedme, slik vi måler resultater i kampen mot narkotika, kunne vi veid opp maten som kastes fra butikkene. Dette er jo mat som nå er borte fra butikkhyllene og som ingen har spist. Det må jo være bra? Sannheten er at svinnet sjelden påvirker mengden i hyllene eller hvor mye som inntas. På samme måte oversvømmes samfunnet av ulovlige rusmidler. Alle som vil, får tak i dem. Det at prisene faller over tid, viser at tilbudet…
-
Krig er narkohandelens bensin
Mer krig i verden øker den illegale omsetningen av narkotika, og beriker mafiaene. I Sør-Amerika er det mafia som styrer fengslene. Møt tidligere narkojeger Øyvind Olsen, som opplevde at sønnen ble tatt for smugling av kokain i Ecuador. Øyvind Olsen startet karrieren med å rulle opp de første, store heroinsakene i Norge. Vi møter den pensjonerte politietterforskeren på =Kaffe i Akersgata. Til daglig bor han på hemmelige adresser i Beirut og Frankrike. Han er i Oslo for å lansere boka «En narkojegers bekjennelser», som han har skrevet sammen med Arild Molstad. – Heroinbølgen skulle ikke komme til Norge, forteller han. – Både politikere og politi mente at dette skulle vi…
-
Smykketyven Einar fikk aldri nok
Foreldrenes skilsmisse ble starten på det som endte i en kriminell karriere. Til sammen satt Einar i fengsel i 13 år. Men da den tidligere =Oslo-selgeren stiftet egen familie, innså han at «en gang tyv er alltid tyv» ikke stemte helt. Einar. Vi har valgt å kalle 57-åringen det. Nå er han i jobb. Han vil ikke at det nye livet skal preges av det han forlot. – Da jeg skulle stifte familie, lovte jeg meg selv at jeg skulle gi dem en trygg tilværelse, sier Einar. Torpedovirksomhet, gjengoppgjør med skyteepisoder og biltyverier hører til på den kriminelle løpebanen hans. Einar legger skylda på dårlig oppvekstmiljø. Og på seg selv.…
-
Gi ungdommen en sjanse!
Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; – Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..? Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å…
-
Vaterlands unge menn kan mer enn å selge hasj
Under brua ved Grønland t-banestasjon står hasjselgerne. De har ikke drømt om å stå der. En ny kartlegging viser hvem de er og hva de trenger. Oslo har to åpne rusmiljøer. Det ene har vi skrevet mye om. Det pleide å holde til på Plata, og fins nå i Storgata og i Brugata. Det andre miljøet vet vi mindre om, men nå har Uteseksjonen kartlagt det. Det kalles Vaterland-miljøet, og holder til på Grønland og langs nedre del av Akerselva. Her har 70-80 unge menn sin ulovlige arbeidsplass, hovedsakelig som selgere av cannabis. I den nye rapporten «Under brua» sier en av selgerne: «Folk tror vi liker å selge. Ingen…
-
Applaus fra gata
Denne våren skal landets to største partier, Høyre og Arbeiderpartiet, behandle flere forslag som innebærer et ruspolitisk paradigmeskifte fra justis til helse. Norge står med dette ved et mulig veiskille i norsk ruspolitikk. Et veiskille verdt å stoppe opp ved – for dagens politikk fungerer ikke. Å få bukt med åpne rusmiljøer som det på Plata i Oslo har i praksis betydd å gjøre det mindre synlig. Dagens praksis med bortvisning og bøtelegging bidrar til å bryte opp miljøene og gjøre dem fragmenterte. Ganske enkelt flytte på folk som er syke. For rusavhengighet, eller avhengighetssyndrom, som det heter i diagnosesystemet ICD-10, er en sykdom. Det har det vært lenge. Avhengigheten medfører…
-
Hva trenger de vi ikke tåler?
To politibetjenter snudde opp-ned på et belastet område i Kansas City. De valgte en helt annen strategi enn nulltoleranse. For ti år siden gikk Høyre til valg på «nulltoleranse mot narkotika». I partiets forslag til nytt stortingsprogram for 2017-21 er ordet nulltoleranse borte. I land etter land innser politikere at en hard linje kan gjøre mer skade enn nytte. Gjelder det bare på rusfeltet? Kan annen småkriminalitet bekjempes med nulltoleranse? Kansas City strevde lenge med arbeidsledige som drev dank. De holdt til på hjørnet av Southwest Boulevard og Summit Street. Det fantes ikke offentlige toaletter i nærheten. De gjorde fra seg på fortau og i smug. Noen kledde av seg…
-
Ta aldri mer med enn du har råd til å hive over ripa
Jeg var en liten pjokk, nest yngst av fem søsken. Jeg hadde både lopper i blodet og maur i rompa, som min mormor pleide å si. Akkurat det har ikke forandra seg med åra. Det har vært både på godt og vondt, med overvekt av godt. Jeg starta i første klasse på Lakkegata skole. Vi bodde i Schjeldrups gate, rett overfor skolen. Etter hvert flytta vi opp på Tonsenhagen. Der hadde vi unga det som plommen i egget. En barndom uten like, må jeg si. Skulle vi ut på eventyr, så fikk vi dra østover, strake veien inn i skauen. Ikke snakk om at vi fikk dra motsatt vei, inn…
-
Da homofile var bander og morfinister var individer
Lenge hadde homofile lavere status enn narkotikabrukere i Norge. Begge grupper har slitt med kriminalisering – til hvilken nytte? «Folk flest nærer en uklar frykt for de homoseksuelle», skriver VG 23. mars 1950. Vil avisa vite hvorfor, bør den gå i seg selv. Datidens medier gir inntrykk av at homofile opererer i bander med skumle hensikter. Samme år skriver VG om «en homoseksuell liga med forgreninger høyt opp i samfunnet». I 1952 omtaler VG «den tiltagende homoseksualiteten i Stockholm». Barnevernsnemnda har etablert en nattpatrulje i byen. Den skal redde ungdom «fra storbyens homoseksuelle klikker». Patruljen har særlig omsorg for unge som kommer utenbys fra: «Mer enn én gang har det…
-
Marit gjorde sjokkbrekk og fikk en åpenbaring
Navn: Marit Sjo Yrke: =Oslo-selger – Hvordan havnet du i rusmiljøet? – Det var alkoholisme i familien. Jeg selvmedisinerte for å få bort angsten. Kom inn i et miljø som gjorde sjokkbrekk. Da jeg så et politibilde av meg selv, fikk jeg en åpenbaring. Jeg så ut som er crackvrak. Jeg rørte meg mer enn jeg spiste. Gikk bortover med yoghurten. Nå stjeler jeg ikke lenger. Hvis jeg gjorde det, kunne jeg jo ikke klagd på at noen stjeler av meg. Jeg føler meg bedre med meg selv, og kan møte alle med heva hue. – Har du fått hjelp? – Jeg fikk metadon og mista helt kontroll over kroppen. Kunne…
