-
Hun tar de tøffeste sakene
Når det skjer noe alvorlig, drar Eva B. Ragde på jobb med en gang for å granske åstedet. Svarene hun leter etter kan finnes i utbombete bygninger – eller i bunnen av en søppelkonteiner. Det skal vise seg vanskelig å spore opp Eva B. Ragde, selv om vi står utenfor arbeidsplassen hennes på Bryn i Oslo. Her er det ingen skilt som viser hvor i det store bygget politiet holder til. Vi må ty til et teknisk hjelpemiddel. Eva tar telefonen. Hun vil heller møte oss nede enn å invitere oss opp. Kontoret hennes kan ikke fotograferes. Ikledd en sid sommerkjole kommer hun rett fra kakefesten som markerte hennes 40…
-
Når den beste medisinen er et annet menneske
Mange nordmenn har følt på isolasjon det siste året. Ti dager hjemme eller på hytta. Uten nærkontakt med andre, trening eller turer i butikken. – Gang det med tusen, sier Trond Henriksen. Isolasjon i fengsel får store gutter til å gråte. Trond Henriksen (55) var en av de store gutta. Han hadde sitt første møte med Kriminalomsorgen da han ble satt i varetekt som 14-åring i 1980. Da hadde han stjålet og ødelagt 45 biler i løpet av et par uker. Siden den gang har det blitt 13 år i fengsel og mange år med rus. Men en klem fra en postfunksjonær han ranet, en forståelse for smerten han hadde…
-
Forebyggende hiphop-politi
Hanne Markhus Andersen er muligens Norges eneste politirapper. Når hun ikke jobber for fred i Groruddalen eller verden for øvrig, fremfører hun egne hiphop-låter. Hanne Marhus Andersen vokste opp i en villa på Ammerud i Oslo, en drabantby kjent for høyblokker. Barndommen var så idyllisk at hun fikk lite å rappe om, men hun hørte på Tupac, som beskrev et hardt liv gjennom hiphop. – Sjangeren oppsto blant folk som ikke ble hørt, for å uttrykke frustrasjon. På 1990-tallet hadde de mye klokt å si. Tekstene til Tupac, og senere norske Karpe Diem, inspirerte meg. Da jeg var yngre, fikk jeg ikke til å skrive egne tekster. Kanskje hadde jeg…
-
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps
Morten Joachim fikk mye igjen for å prøve å forstå sin egen familie. De var rusavhengige, mens han fikk suksess med teater. Men først tok han et svært kontroversielt valg. – Jeg blir litt sjenert når jeg snakker om det, men det har vært helt rå tilbakemeldinger, forteller Morten Joachim, som også heter Henriksen når han ikke opererer som kunstner. Vi treffer ham utenfor Nationaltheatret i Oslo, før vi spaserer opp til Slottsparken. Der pleide foreldrene hans å henge i rusmiljøet, lenge før de ble sentrale figurer i Mortens teatermonolog Fire gravferder og ett bryllup. Den hadde premiere på Teater Ibsen i Skien i 2016, og hittil har han fremført…
-
Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve år
Ingar, selger nummer 0757 Jeg begynte å selge =Oslo da jeg slapp ut av fengsel etter seks år i 2006. Det har forandra måten jeg ordner penger på. Jeg liker best å selge magasinet på en vanlig hverdag. Det er vanskelig om sommeren med turister. Jeg har mange faste kunder. Det kan være en utfordring å huske alle. Jeg må prøve å huske hva vi har snakka om før. Jeg vokste opp i Nedre Eiker, og ble etterlyst av Interpol fire ganger før jeg var tolv og et halvt. Hver gang var jeg i Oslo. Familien min greide ikke å takle meg. Når folk sa noe til meg, så gjorde…
-
Fra memer til mord: historien om 4chan og 8chan
En femtenårig tegneseriefan og en nittenårig rullestolbruker skapte henholdsvis 4chan og 8chan. I dag er nettstedene mest kjent for å skape massemordere. Her får du historien i korte trekk. I 2003 utviklet 15 år gamle Christopher Poole diskusjonsforumet 4chan. Den amerikanske gutten tilbrakte det meste av tiden på nett. Han startet 4chan for å dele tegneserier og porno med nettvennene sine. Til hans store overraskelse, fikk forumet millioner av brukere. De neste årene skulle de unge mennene på 4chan finne opp noe som fortsatt definerer dagens ungdomskultur: internett-memet. Et slikt mem er vanligvis et bilde med et kort, humoristisk budskap som spres fra person til person. Det er en slags remiks…
-
Derfor kan ikke narkokrigen vinnes
The War On Drugs knyttes ofte til Richard Nixon, presidenten som lanserte uttrykket i 1971. Mange har glemt hvordan krigen mot narkotika egentlig startet i USA. Vi må tilbake til 1930-tallet, og en mann ved navn Harry Anslinger. Da Harry Anslinger ble født i Pennsylvania 1892, var det vi nå kaller narkotika fritt tilgjengelig over hele verden. I USA kunne du gå til et hvilket som helst apotek og be om produkter med samme ingredienser som heroin og kokain. Disse lovlige varene var langt mildere enn stoffene som i dag selges på det svarte markedet. Blant de mest solgte av dem var «Mrs. Winslow’s Soothing Syrup». Den inneholdt et par…
-
Johnny fant veien tilbake
Livet er godt nå. Om morgenen, når han nettopp har stått opp, rusler han ut på kjøkkenet. Fra vinduet sjekker han været. Ser ut over fjorden og fjellene på den andre siden. Ellinor og småjentene har allerede stått opp. Han putter en pris med snus oppunder leppen. Kjenner kicket fra nikotinen. Skjenker seg en glovarm kopp kaffe fra presskannen. Langsomt våkner kroppen til live etter nattens søvn. Han orker ikke frokost. Ikke ennå. Eier ikke appetitt tidlig på morgenkvisten. Den hvite, runde veggklokken over vinduet tikker dagen frem. Han kaster et blikk på bølgene som slår mot fjæresteinene nedenfor huset. Hvis ikke Ellinor er hjemme, slår han på tv-en. Han…
-
Denne politimannen har skiftet mening
Bård Dyrdal ville være flinkest til å skremme dem som brukte ulovlige rusmidler. Så fikk han helt nye holdninger. Møt politioverbetjenten som ikke lar seg styre av gruppepress. Bård Dyrdal er kjent som politimannen som tenker annerledes om rus. Meningene hans har provosert kollegaer, men han framstår ikke som en hardbarket debattant. Det første som slår oss, er at han er snill. Han bryr seg virkelig om rusavhengige, og han svarer tålmodig på alle slags spørsmål. Etter at vi har snakket om mye annet, sier han det selv: – Jeg har vært en snill gutt fra Lørenskog. Dyrdal vokste opp i et godt middelklassehjem, og kaller seg heldig. To gutter…
-
Denne advokaten vil gjøre rusmidler tryggere
Hvordan kan vi møte etterspørselen etter rusmidler på minst mulig skadelig vis? Det er kampsaken til advokat Dagfinn Hessen Paust. Det er fire år siden Paust leverte masteroppgaven i juss. Den handlet om skadefølgeprinsippet i norsk narkotikalovgivning. Prinsippet sier at straff ikke bør brukes mot skade som folk gjør på seg selv. Det fins mange eksempler på at vi ikke straffer risikabel atferd i Norge. Ekstremsport er lov. Selvmordsforsøk og selvskading, som å rispe seg opp med kniv, er ikke straffbart. Hvorfor straffer vi da bruken av visse rusmidler, som vi velger å kalle narkotika? – Du kan godt si at narkotika kan skade flere enn brukerne. Men det samme…
