-
Kim har vært den ene for mange
Kim Anne Hiorth kaller barna som klarer seg etter en vanskelig oppvekst for asfaltliljer. Den pensjonerte politikvinnen har bidratt til blomstring hos alt fra tøffe motorsykkelgutter til jenter som skulle tvangsgiftes. Tekst: Kari Bu Foto: Leikny Havik Skjærseth Mitt sterkeste våpen er munnen, sier Kim Anne Hiorth, og det merker vi så snart vi kommer inn på det romslige kjøkkenet hennes. Det er noe amerikansk ved kvinnen med det store, blonde håret, som til daglig bare kalles Kim. Hun framsnakker både seg selv og andre i høyt tempo. Som politi brøytet hun seg inn i livet til de som trengte henne mest, noe hun skriver om i boka «Politihjertet». Få…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
I trappa: Linn
Lurer du på hva folk i Erlik er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen vil Linn, barista hos =Kaffe, snakke om hvordan folk oppfører seg mot rusavhengige. Tekst og foto: Even Skyrud Hei, Linn. Hva har du på hjertet i dag? – Jeg vil gjerne snakke litt om hvordan folk oppfører seg mot oss rusavhengige. Noen spesielle folk du tenker på? – Vektere, for eksempel. Og hvordan oppfører de seg? – Nå er jeg ganske heldig, fordi jeg ikke ser så sliten ut, men jeg har venner som har opplevd å bli jaga og…
-
Hun tar de tøffeste sakene
Når det skjer noe alvorlig, drar Eva B. Ragde på jobb med en gang for å granske åstedet. Svarene hun leter etter kan finnes i utbombete bygninger – eller i bunnen av en søppelkonteiner. Tekst: Kari Bu Foto: Leikny Havik Skjærseth Det skal vise seg vanskelig å spore opp Eva B. Ragde, selv om vi står utenfor arbeidsplassen hennes på Bryn i Oslo. Her er det ingen skilt som viser hvor i det store bygget politiet holder til. Vi må ty til et teknisk hjelpemiddel. Eva tar telefonen, og vil heller møte oss nede enn å invitere oss opp. Kontoret hennes kan ikke fotograferes. Ikledd en sid sommerkjole kommer hun…
-
Når den beste medisinen er et annet menneske
Mange nordmenn har følt på isolasjon det siste året. Ti dager hjemme eller på hytta. Uten nærkontakt med andre, trening eller turer i butikken. – Gang det med tusen, sier Trond Henriksen. Isolasjon i fengsel får store gutter til å gråte. Trond Henriksen (55) var en av de store gutta. Han hadde sitt første møte med Kriminalomsorgen da han ble satt i varetekt som 14-åring i 1980. Da hadde han stjålet og ødelagt 45 biler i løpet av et par uker. Siden den gang har det blitt 13 år i fengsel og mange år med rus. Men en klem fra en postfunksjonær han ranet, en forståelse for smerten han hadde…
-
Forebyggende hiphop-politi
Hanne Markhus Andersen er muligens Norges eneste politirapper. Når hun ikke jobber for fred i Groruddalen eller verden for øvrig, fremfører hun egne hiphop-låter. Hanne Marhus Andersen vokste opp i en villa på Ammerud i Oslo, en drabantby kjent for høyblokker. Barndommen var så idyllisk at hun fikk lite å rappe om, men hun hørte på Tupac, som beskrev et hardt liv gjennom hiphop. – Sjangeren oppsto blant folk som ikke ble hørt, for å uttrykke frustrasjon. På 1990-tallet hadde de mye klokt å si. Tekstene til Tupac, og senere norske Karpe Diem, inspirerte meg. Da jeg var yngre, fikk jeg ikke til å skrive egne tekster. Kanskje hadde jeg…
-
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps
Morten Joachim fikk mye igjen for å prøve å forstå sin egen familie. De var rusavhengige, mens han fikk suksess med teater. Men først tok han et svært kontroversielt valg. – Jeg blir litt sjenert når jeg snakker om det, men det har vært helt rå tilbakemeldinger, forteller Morten Joachim, som også heter Henriksen når han ikke opererer som kunstner. Vi treffer ham utenfor Nationaltheatret i Oslo, før vi spaserer opp til Slottsparken. Der pleide foreldrene hans å henge i rusmiljøet, lenge før de ble sentrale figurer i Mortens teatermonolog Fire gravferder og ett bryllup. Den hadde premiere på Teater Ibsen i Skien i 2016, og hittil har han fremført…
-
Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve år
Ingar, selger nummer 0757 Jeg begynte å selge =Oslo da jeg slapp ut av fengsel etter seks år i 2006. Det har forandra måten jeg ordner penger på. Jeg liker best å selge magasinet på en vanlig hverdag. Det er vanskelig om sommeren med turister. Jeg har mange faste kunder. Det kan være en utfordring å huske alle. Jeg må prøve å huske hva vi har snakka om før. Jeg vokste opp i Nedre Eiker, og ble etterlyst av Interpol fire ganger før jeg var tolv og et halvt. Hver gang var jeg i Oslo. Familien min greide ikke å takle meg. Når folk sa noe til meg, så gjorde…
-
Fra memer til mord: historien om 4chan og 8chan
En femtenårig tegneseriefan og en nittenårig rullestolbruker skapte henholdsvis 4chan og 8chan. I dag er nettstedene mest kjent for å skape massemordere. Her får du historien i korte trekk. I 2003 utviklet 15 år gamle Christopher Poole diskusjonsforumet 4chan. Den amerikanske gutten tilbrakte det meste av tiden på nett. Han startet 4chan for å dele tegneserier og porno med nettvennene sine. Til hans store overraskelse, fikk forumet millioner av brukere. De neste årene skulle de unge mennene på 4chan finne opp noe som fortsatt definerer dagens ungdomskultur: internett-memet. Et slikt mem er vanligvis et bilde med et kort, humoristisk budskap som spres fra person til person. Det er en slags remiks…
-
Derfor kan ikke narkokrigen vinnes
The War On Drugs knyttes ofte til Richard Nixon, presidenten som lanserte uttrykket i 1971. Mange har glemt hvordan krigen mot narkotika egentlig startet i USA. Vi må tilbake til 1930-tallet, og en mann ved navn Harry Anslinger. Da Harry Anslinger ble født i Pennsylvania 1892, var det vi nå kaller narkotika fritt tilgjengelig over hele verden. I USA kunne du gå til et hvilket som helst apotek og be om produkter med samme ingredienser som heroin og kokain. Disse lovlige varene var langt mildere enn stoffene som i dag selges på det svarte markedet. Blant de mest solgte av dem var «Mrs. Winslow’s Soothing Syrup». Den inneholdt et par…
