-
Halshugging og arverett på kalveskinn
I år feirer vi at det er 750 år siden Norge fikk den første loven som gjaldt for hele landet – Landsloven. Den fjernet retten til privat hevn for forbrytelser, men straffene kunne gå hardt utover både kroppen og pengepungen. Tekst: Kari BuFoto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket Magnus Lagabøtes landslov, oppkalt etter kongen som ga oss den, er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Men vi må ikke tro at Norge var lovløst før dette, sier direktør ved Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. – Norge hadde vært et lovregulert samfunn i mange hundre år før 1274. Vi hadde fire såkalte landskapslover, og…
-
En dritthistorie
Utedoen er kanskje upraktisk, men den er en utømmelig kilde til gode historier. Veien fram til det moderne vannklosettet var ikke bare illeluktende, men også sosial – og litt skummel. Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek I riktig gamle dager tjente en grop i bakken som do, eller folk gjorde fra seg i friluft. Langt mer avanserte var de gamle romernes toaletter, med benker der folk satt side om side og pratet. I år 315 etter vår tidsregning var det 140 offentlige toaletter i Roma, ofte tilknyttet de store badene. Akvedukter fraktet vann over lange avstander, og ekskrementene rant til slutt ut i elva Tiber. Hjemme brukte mange potter,…
-
Telefonens strabasiøse historie
I forrige århundre måtte nordmenn vente inntil 20 år i kø før menn i uniform kom og ga dem telefon, og fugler kunne skape kaos i telefonlinjene. Tekst: Kari BuFoto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / Digitalt Museum På slutten av 1800-tallet eksperimenterte flere oppfinnere med å lage en maskin som kunne konvertere tale til elektriske signaler. Skotsk-amerikanske Alexander Graham Bell var den første som sikret patent på en fungerende enhet i 1876. En dag vil enhver bolig og bedrift ha installert egen telefon, sa han da. Mange latterliggjorde utsagnet, deriblant Western Union Telegraph Company, som mente det var uforsvarlig å la hvem som helst få røre ved teknisk kommunikasjonsutstyr. De var…
-
Tannpleiens smertefulle historie
De første tannlegene i Norge kom fra Europa rundt 1830, men det skulle ta opp mot 100 år før folk flest fikk tilgang til behandling. I mellomtiden handlet tannpleie mest om å fjerne både tenner og pinene som fulgte med dem, ofte på grufullt vis. Tekst: Aina KristiansenFoto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Tannpine kan være forferdelig vondt, enten den skyldes tannråte eller en skade på tannen, og i årenes løp har folk prøvd det meste for å lindre smertene. Tidlig på 1800-tallet søkte man mot overtro og folkemedisin når tennene verket. De fleste ba til gud, gjerne med egne tannbønner. Ifølge folketroen kunne personer med tannverk oppsøke vann…
-
Fra feriekoloni til prosecco midt på dagen
Stappmette barn, meieribesøk og lærere som danser på bardisken. Den norske sommerferien har alltid handlet om mat, drikke og utflukter, men på helt ulike måter. Tekst: Kari BuFoto: Paul Andreas Røstad, Dextra Photo/ Digitalt Museum Retten til ferie ble ikke anerkjent i Norge før rundt 1900, men noen barn fikk oppleve sommeren i nye omgivelser før dette. I 1881 så Kristiania Arbeidersamfund behovet for feriekolonier, som da var etablert blant annet i Danmark og Tyskland. Målet var å redde arbeiderklassens barn fra sult og sykdom. Det skulle skje på landet, og bønder ble oppfordret til å ta til seg ett eller to barn. Alt var basert på frivillighet, men mot…
-
Historien om en beryktet stimulant
Presidenter, soldater og studenter har vært ivrige brukere av amfetamin, men også vanlige arbeidsfolk har benyttet seg av det sentralstimulerende rusmiddelet. Ved NTH i Trondheim skal stoffet ha blitt produsert illegalt i en årrekke. Det var den rumenske kjemikeren Lazăr Edeleanu som syntetiserte amfetamin for første gang, i laboratoriet han jobbet på ved Universitetet i Berlin i 1887. Selv var han lite interessert i stoffet, og molekylet alfa-metyl-fenetylamin gikk i glemmeboka inntil det ble gjenoppdaget i 1914. Etter hvert undersøkte forskere effekten på mennesker. I 1927 laget den amerikanske kjemikeren Gordon Alles varianter av stoffet som lignet efedrin. Efedrin kommer fra en asiatisk plante som har vært brukt medisinsk i…
-
Den farlige mistenksomheten
Arbeiderpartiet har begått statskupp og pedofile samfunnstopper vil innføre et globalt diktatur. Konspirasjonsteoretikere får alt til å henge sammen, men de fortjener ikke å bli kalt samfunnskritikere, mener Øyvind Strømmen. Tekst: Kari BuFoto: Pixabay I september 1869 var det opptøyer ved Frimurerlosjen på Grev Wedels plass i Oslo tre dager på rad. Det gikk rykter om at frimurerne fanget unge og fete folk, bedøvet og slaktet dem. Så ble de saltet, lagt på tønne og sendt til «tryntyrker», muslimer i Tyrkia og Midtøsten som etter sigende var kannibaler. Frimurerlosjen ble beskyldt for å stå bak forsvinningen av en bondekone fra Lommedalen, to barn fra Vika og en 17-årig jente som…
-
Pandemien som ble møtt med konjakk og fulle kinosaler
Erlik Oslos lokaler i Skippergata er for tiden stengt, og selgerne står uten arbeid og inntekt. Vi oppfordrer til å betale en valgfri sum for å lese saker her på erlik.no. Alle inntekter går til å gi selgerne en ekstra god start når de er tilbake. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. Da Norge ble rammet av spanskesyken sommeren 1918, døde barn på feriekoloni. Det fikk verken aviser eller helsemyndigheter til å rope varsko. For hundre år siden hadde verden nettopp lagd bak seg spanskesyken. Det var den dødeligste epidemien som rammet Norge på 1900-tallet, men det skulle man…
-
Derfor kan ikke narkokrigen vinnes
The War On Drugs knyttes ofte til Richard Nixon, presidenten som lanserte uttrykket i 1971. Mange har glemt hvordan krigen mot narkotika egentlig startet i USA. Vi må tilbake til 1930-tallet, og en mann ved navn Harry Anslinger. Da Harry Anslinger ble født i Pennsylvania 1892, var det vi nå kaller narkotika fritt tilgjengelig over hele verden. I USA kunne du gå til et hvilket som helst apotek og be om produkter med samme ingredienser som heroin og kokain. Disse lovlige varene var langt mildere enn stoffene som i dag selges på det svarte markedet. Blant de mest solgte av dem var «Mrs. Winslow’s Soothing Syrup». Den inneholdt et par…
-
1966 var et drittår
1966. Nå er det femti år siden. Dette året ga Høyesterett den da 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han bare ville, uten å bli utestengt fra Teisen realskole. Les én gang til: Norges høyeste domstol måtte på banen for å bedømme om det var ok for gutter med en hårlengde over et visst antall centimeter å få lov å gå på skole. Statsmoralismen hadde et høytidsår. Boka «Uten en tråd» gjorde at politiet ransaket forlagslokalene. Forfatteren blir avslørt: Han het Jens Bjørneboe. I 1966 var det fortsatt seks år igjen til samboerskap ble lovlig – for øvrig samme år som straffebestemmelsen…
