-
Han la fattigfolks liv under lupen
Eilert Sundt oppfant nærmest norsk samfunnsvitenskap, men selv likte han ikke å gå på skolen. Mens han levde fikk han både respekt og refs, og fremdeles skaper han debatt. Tekst: Kari BuFoto: Oslo museum Eilert Sundt var en nysgjerrig gutt, som passet dårlig inn i 1800-tallets autoritære puggeskole. Som 12-åring droppet han ut og begynte med selvstudier hjemme i Farsund. Byens leseselskap, datidens svar på lokalbiblioteket, oppbevarte boksamlingen sin hjemme hos familien Sundt. Eilert var den yngste av 13 søsken, men bare ni levde opp. Hjemmet bar preg av pietistisk kristendom, men også viktigheten av utdanning. På farssiden hadde familien røtter fra et handelshus i Stavanger, og faren Lars ble…
-
De usynlige
– Jeg skulle jo ønske jeg kunne leve som andre eldre. Hjelpe mine barn, reise og besøke min familie. Men det går ikke.Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Tefik takket først nei til kaffe og vaffel, men har nå latt seg overtale. Vi var egentlig på vei fra Trondheim Torg til Vår Frue kirke, men stoppet på halvveien, ved den hyggelige uteserveringa i Hornemansgården. Den eldre herremannen ved min side har aldri vært her før. Han går aldri på kafé. – Jeg har ikke så store krav, så det går greit. Men det kan være litt vondt når jeg møter en kompis og han spør om vi skal gå på…
-
Fattigfolkets fødselshjelpere
Tekst: Kari BuFoto: Ukjent / i privat eie, utlånt av Carl-Tore Ellertsen Det fins ingen statuer av dem i Bergen, men Martha Falck og datteren Nikoline gjorde en enorm innsats for å hjelpe fødende kvinner og gi barn en god start på livet for over 100 år siden. Før Årstad ble en del av Bergen kommune i 1915, var stedet preget av industriell vekst, trangboddhet og harde kår. Langs Solheimsgaten, som strakte seg fra Nygårdsbroen til Solheimsviken, vokste det fram et arbeidersamfunn. Her lå Wiingaards jernstøperi og Bergen Mekaniske Verksted. Boligforholdene var ofte dårlige, med mange familier som levde tett sammen i små, falleferdige hus. Mangel på sanitære fasiliteter førte…
-
Den nye fattigdommen: Ungdom uten håp
– Alt blir dyrere og dyrere, livet blir tøffere og tøffere. Hadde jeg ikke hatt familien min, ville jeg ikke greid meg, da ville jeg vært hjemløs, skjønner du? Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Det traff oss samtidig: høye strømpriser og drivstoffpriser på grunn av et usikkert energimarked i Europa, økte matvarepriser og råstoffpriser på grunn av krigen i Ukraina og økte renteutgifter på boliglånet – eller leia som skal betales til en huseier med boliglån. Samleeffekten fikk forskere og politikere til å hente frem et begrep fra historiens skrivebordsskuff: dyrtid. Dyrtida har slått en tykk kile inn i samfunnet, som gjør at avstanden mellom de med trygg økonomi…
-
Rotfrukten som bygde landet
Gjennom historien har poteten reddet nordmenn fra flere kriser. Den har også ført til mer fyll og skapt opptøyer i Bergen sentrum. Da poteten kom fra Sør-Amerika til Europa på 1500-tallet, ble den fordømt av engelske prester. Siden poteten ikke er nevnt i Bibelen, og dessuten vokser under jorda, mente prestene den var djevelens verk. Det hjalp heller ikke at dronning Elisabeth den førstes kokker ikke ante hvordan veksten skulle tilberedes. De kastet knollene i søpla og kokte de giftige bladene. Hele hoffet skal ha blitt sengeliggende, og poteter ble forbudt på slottskjøkkenet i flere år. I flere land fikk poteten rykte på seg for å føre til spedalskhet. Knollene…
