-
Hos oss er det 50/50
«Halvparten til selger» står det på omslaget av =Oslo. Det er helt sant: 50 kroner gikk direkte til den du kjøpte det av, enten du hadde kontantene klare eller betalte med SMS (stadig flere gjør det). Det er blitt 2017. Nå går vi inn i vår 12. årgang. For mange vanskeligstilte er bladet, og organisasjonen bak, veldig viktig. Erlik gjør at de kan rette ryggen og møte mennesker på like fot. Magasinet gir selgerne våre lyst til å ta fatt på nye dager og nye uker, i et liv som ellers er uforutsigbart. Ulikt mange andre trykte blad og magasiner går det bra med oss. Det er blant annet fordi…
-
Limfresen ga en egen rus
Svært mye tilsa at =Oslo ikke burde overlevd det første året, skriver Askild Matre Aasarød. Men det var én ting som holdt, og fortsatt holder, bladet sammen. Jeg må innrømme at det første jeg spurte meg selv da jeg kom inn døra til det bittelille kontorlokalet i Kirkegata i august 2005, var hvor lang tid det tar før man får løsemiddelskade av lim. Det var dagen før den andre utgaven av magasinet skulle komme ut. De to rommene på knappe 50 kvadratmeter var fylt til randen av bladstabler på trepaller. Titusenvis av eksemplarer av =Oslo. Det var knapt plass til å smyge seg inn på bakrommet bak disken. Alle bladene…
-
Tanker fra en frivillig
Tora Hope har jobbet frivillig hos oss i =Oslo. Her deler hun sine første tanker om jobben. En ung hånd rekker meg en femtilapp. To blader. Jeg slår inn på kassen, henter blader, setter selgeren opp på et sted. Tre ganger må hun si selgernummeret sitt før jeg husker det. Det er ikke meningen å vimse, men noen ganger blir jeg så satt ut. Jeg er fersk frivillig i =Oslo sitt salgslokale og vet ingenting om hvordan det er å være avhengig av narkotika, bostedsløs eller hvordan det er å bomme penger for å få råd til et blad, et skudd eller hva det skulle være. Den unge kvinnen setter…
-
Det går bra med oss
=Oslo går bra. Vi feirer tiårsjubileet vårt hele året til ende. Opplaget øker. Vi går med overskudd. Dette er fire hyggelige fakta. Ingen av dem interesserer Dagsavisen. Der kunne vi nylig lese denne overskriften: «Gatemagasinene sliter. Opplagstallene stuper». Saken er illustrert med et digert arkivbilde. Det viser en selger som holder juleboka vår. Påstanden er feil. Vi sliter ikke. Unntatt på ett punkt: Vi sliter med et fåtall journalister i andre medier. Disse journalistene får en rar ryggmargrefleks når de hører ordet «gatemagasin». Da tenker de «krise». Enhver sak om magasiner som vårt må vinkles så trist som mulig. Dagsavisens artikkel føyer seg inn i rekka. Fotografiet som illustrerer saken…
-
Å være våken i sitt eget mareritt
Du vet den følelsen når du våkner av et mareritt? Når du er redd og engstelig, uten helt å vite hvorfor? Du prøver å rasjonalisere det irrasjonelle. Du sier til deg selv at det bare var en drøm. Likevel klarer du ikke å gi slipp på redselen og den ubegrunnede bekymringen. Tenk deg å ha det sånn hele døgnet. Hver time, hver dag, hele året. Noen dager er bedre enn andre. Da er det ikke skummelt å ta telefonen når bestevennen din ringer, eller si hei til kolleger på jobb. Noen dager går det an å hente posten uten å være redd for ukjente mennesker på gata, og for hva…
