-
Lasse var nettrollet som ble ekspert på sinte, unge menn
Lasse Josephsen kan mye om incel-kultur og en ny type nazisme på internett. Han har selv vært en sint, ung mann, og det hadde årsaker han først innså senere. En mandag i august i fjor begynte telefonen til Lasse Josephsen å koke. Han satt i bilen, på vei til Arendal for å feriere i byen der han vokste opp. Arendalsuka var i gang, og byen var full av journalister. De ringte Lasse i hopetall for å få vite mer om en ny type nynazisme. To dager tidligere hadde Philip Manshaus drept adoptivsøsteren sin og angrepet en moské i Bærum. Lasse hadde tidligere skrevet kronikker om unge menn som begikk terror…
-
Fra memer til mord: historien om 4chan og 8chan
En femtenårig tegneseriefan og en nittenårig rullestolbruker skapte henholdsvis 4chan og 8chan. I dag er nettstedene mest kjent for å skape massemordere. Her får du historien i korte trekk. I 2003 utviklet 15 år gamle Christopher Poole diskusjonsforumet 4chan. Den amerikanske gutten tilbrakte det meste av tiden på nett. Han startet 4chan for å dele tegneserier og porno med nettvennene sine. Til hans store overraskelse, fikk forumet millioner av brukere. De neste årene skulle de unge mennene på 4chan finne opp noe som fortsatt definerer dagens ungdomskultur: internett-memet. Et slikt mem er vanligvis et bilde med et kort, humoristisk budskap som spres fra person til person. Det er en slags remiks…
-
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted
Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden, tar du feil. Noen ser dem. I ankomsthallen på Oslo S kan du ta rulletrappa opp i 2. etasje. Der finner du ikke bare puben Sidesporet. Du finner også en innglasset avdeling av Kirkens Bymisjon. Den heter Sporet. Innenfor døra…
-
Om et liv
— Hadde en kjæreste da jeg var femten, seksten. Vi bodde på samme institusjon hun og jeg. Hang sammen hele tida, pleide å stikke av sammen. Følte at jeg kunne snakke med henne. Da hadde jeg det fint. Ordene tilhører en gutt, bare 22 år gammel, og faller under en registrerings-samtale hos =Oslo. Når noen ønsker å registrere seg som selger kan prosessen ta fra en halvtime til en og en halv time, alt ettersom hvor mye personen har på hjertet. Denne unge mannen, la oss kalle ham Stian, har mye på hjertet. Grunnen til at jeg biter meg merke i historien om kjæresten i tenårene, er spørsmålet den besvarer.— Har du…
-
Forfryst flaskepost fra skogen
Jeg bodde ute i skogen i nesten et helt år, fra sommeren til våren. Eller man kan knapt kalle det å bo når en lever sånn. Teltet ble lagd av stokker og presenninger, dobbeltduka for å tåle vinteren. Der kunne jeg sove, lese og bare være i fred. Trygda var stoppet og jeg hadde flyttet fra alt jeg eide. Livet var pakket i en liten ryggsekk, så på dagtid dro jeg inn til byen, samlet flasker og spiste mat på frelsesarmeen, hos Blå Kors og på Kirkens bymisjon. De hjalp til med dusj, klær og soveposer. Noen fortalte meg om =Oslo, at jeg kunne selge blader istedenfor å lete etter flasker. Jeg…
-
Ensomheten er det vanskeligste
— Litt om deg? — Mitt navn er Thor Odinsøn. Jeg er 53 år gammel. Vokste opp i Fredrikstad. Mobbeoffer fra jeg var fire, grunnet rødt hår og fregner. Vi flytta til Oslo da jeg var sju. Til Stovner. Jeg trodde alt skulle bli mye bedre da. Det blei mye, mye verre. Ikke bare blei jeg mobba for utseendet, men også for dialekt, for pianotimene, for korpset, for danseskolen og for korøvelsene. Musikk har alltid vært det viktigste i livet mitt. Jeg fikk bank overalt hvor jeg gikk, og ingen støtte hjemme. Ble ikke trodd. Da jeg var tolv stakk jeg av hjemmefra. Du kan si jeg flytta ut på gata. Oslo…
-
Er du ensom i andres selskap?
Skjuler du dine rareste innfall og dypeste tanker for å «passe inn» og være sosial? Kanskje skaper det bare mer ensomhet. Det latinske ordet ‘persona’ betyr maske eller rollefigur. I dag kaller vi folk generelt for personer. Det er like greit, for mange av oss bruker mye av livet på å spille en rolle. Vi prøver å si noe riktig, og unngå å si noe feil. Vi tenker: Hvordan skal jeg få de andre til å like meg? Hvem må jeg være? Når skal jeg le? Hvordan skal jeg unngå å virke egoistisk? Hvordan kan jeg fremstå mest mulig vellykket på Facebook (uten at det høres ut som jeg skryter)?…
-
Hvem orker å se meg som den jeg er?
Hilde Jeanette Løberg er spesialkonsulent ved KoRus – Sør. Her har hun et særlig ansvar for kommuneprogrammet Barn i rusfamilier og for tidlig intervensjonsarbeid generelt. Kompetansesenter rus- region sør (KoRus – Sør) er ett av sju regionale kompetansesentre på rusfeltet. De jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og er eid av Borgestadklinikken. «Da jeg var 16 satte jeg mitt første skudd med heroin. Da følte jeg at jeg fant meninga med alt. Der var det jeg lette etter, endelig. Jeg finner aldri den meninga lenger». Dette er de første setningene jeg leser i magasinet =Oslo som jeg endelig har åpnet, etter at det har ligget ulest i flere dager. Jeg leser…
