-
Selger Reidar setter ord på livet sitt
De første åra på skolen gikk det bra for Reidar. Men da han skulle lese høyt for læreren og resten av klassen, da starta det hele. Han klarte ikke fullføre setningene, og blei mobba for det fra første stund. Reidar forteller: – Jeg ba om å få slippe høytlesninga, men det ville ikke læreren høre snakk om. Så sto jeg der da, og dreit meg ut gang på gang. Jo mer fortvila jeg blei, jo mer glede hadde medelevene av å gni det inn. Det samme skjedde da jeg skulle opp og skrive på tavla. Det var så mange skrivefeil at ingen skjønte hva jeg prøvde å skrive. Alle lo. Reidar er innom…
-
Det perfekte menneske
Jeg sitter i Spania og leser om «generasjon prestasjon» og «prosjekt perfekt». Om hvordan unge mennesker i Norge opplever et økende press, fra alle kanter, om å prestere på alle plan. Så ender de opp som motløse, utslitte, deprimerte, angstfylte, spiseforstyrrede. Jeg har tre barn som nærmer seg tenårene i rekordfart, og jeg observerer dem ofte sammen med vennene. De virker som glade unger. Frie, harmoniske, bekymringsløse. Slik alle barn burde ha det. Og det skyldes ikke at det ikke er prestasjonspress. Det er det, nemlig. På skolen er det tøffe krav til engasjement og karakterer. Stryker de i et fag må de gå trinnet om igjen. De har lekser…
-
Folk trodde nok at de skjermet meg
Petter Fergestad (78), forfatter Da jeg mistet moren min som barn, gjaldt det å være stor gutt. Det fikk følger langt inn i voksenlivet. Så ble jeg en ny mann, en dag i 1975. Det er dette øyeblikket som har satt seg fast: Jeg er hentet inn fra leken, av broren min. Står med våte beksømstøvler midt på kjøkkengulvet. Strever med å vrenge anorakken over hodet. Det er voksenstemmer rundt meg, men jeg er helt alene. Jeg bruker tid på anorakken, gjemmer meg der inne, prøver å hoste bort et hulk. Så lenge jeg ikke kommer ut til de andre, har ingenting hendt, tenker jeg. Et øyeblikk står tiden stille…
-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
-
Begynnelsen og slutten
Dagfinn Lyngbø (45), komiker Det er to typer hendelser som har preget meg: når familien blir større – og mindre. Fødsel og død. Min far var så sterk. Det var et brått dødsfall: Han var ute og jobbet med vinkelsliperen da hjertet sviktet. Han hadde ikke vært sengeliggende eller noe slikt, så det kom som et stort sjokk. Dette var i 2011. Tidligere på dagen hadde vi snakket om hvor skummelt det var at fotballspilleren Carl-Erik Torp hadde fått hjertestans på fotballbanen. Senere på dagen var pappa borte. Det kom så brått på oss at en sterk mann som virket, plutselig ikke skulle være iblant oss mer. Man stiller seg…
-
Heroin var medisinen som hjalp
Erlik-selger Ole André Bottegaard var litt for kjapp på skolen. Så gikk det utfor. – Litt om deg? – Jeg begynte å eksperimentere med stoff i 14-15 årsalderen. Så ble jeg arrestert for å kjøpe hasj. Siden jeg var under den kriminelle lavalder ble barnevernet og utekontakten kobla inn. De sa fra til rådgiveren på skolen. Jeg følte meg veldig stempla, mistrivdes og fikk angst og depresjoner. Jeg slutta på videregående. Etter hvert fikk jeg diagnosen schizofreni. Ingen medisiner hjalp. Jeg isolerte meg og brukte ikke stoff igjen før jeg var 28. Da ville jeg ta opp skolen selv om jeg fortsatt var syk. En bekjent av meg brukte heroin og tilbød…
-
Jeg tror jula i år blir knall
Jeg begynte å ruse meg en sommer for mange år siden. Nøyaktig når kan jeg ikke huske. Det begynte i hvert fall med alkohol. Jeg bodde i fosterhjem. Ble mishandla til tusen. Familien hadde fire unger fra før av. På den tiden var det ikke helt vanlig å ta inn to unger til, når du har fire fra før. Det reagerte jeg på. Jeg ble mishandlet av fosterfaren min. Jeg var seks år gammel da jeg kom dit. Vi skulle liksom på båttur. Det var hans unnskyldning. Mishandlingen skjedde nede ved naustet. Fostermora mi begynte å lure. Hun lurte på hvorfor vi var borte lenge. Det var noen ganger jeg…
-
Ensomheten er det vanskeligste
— Litt om deg? — Mitt navn er Thor Odinsøn. Jeg er 53 år gammel. Vokste opp i Fredrikstad. Mobbeoffer fra jeg var fire, grunnet rødt hår og fregner. Vi flytta til Oslo da jeg var sju. Til Stovner. Jeg trodde alt skulle bli mye bedre da. Det blei mye, mye verre. Ikke bare blei jeg mobba for utseendet, men også for dialekt, for pianotimene, for korpset, for danseskolen og for korøvelsene. Musikk har alltid vært det viktigste i livet mitt. Jeg fikk bank overalt hvor jeg gikk, og ingen støtte hjemme. Ble ikke trodd. Da jeg var tolv stakk jeg av hjemmefra. Du kan si jeg flytta ut på gata. Oslo…
-
Åtte fortellinger om norsk ondskap
Når vi snakker om ondskap satt i system, peker vi helst på fjerne land. Men vår egen, nære historie kan skremme fanden på flatmark. Tekst: Kari Bu Illustrasjon: Tommas Leikvangmoen Noen mennesker lever fortsatt i middelalderen, mens vi nordmenn ble moderne i 1814. Da fikk vi egen grunnlov, og den typisk norske godheten kunne spre seg. Eller var det ikke så enkelt? Her følger noen smakebiter fra norsk lov og praksis etter 1814, med hovedvekt på 1900-tallet. 1. Halshogging var en folkeforlystelse Kristian Kvarts lov var ikke nådig. Utroskap og barn utenfor ekteskap kunne gjøre deg et hode kortere. Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs…
-
Ville aldri vært foruten feriekolonien
Jeg har vokst opp med mamma og stefar. Min biologiske far var ikke tilstede. Stefaren min var veldig slem mot meg. Ga meg masse juling. For å komme meg litt unna han, sendte moren min meg på feriekoloni på Hudøy i Tjøme. Der har jeg hatt fantastiske sommere. Jeg knytta et veldig sterkt bånd til en som jobba der. Jeg traff en som heter Christer på Hudøy. Han er også selger her. Han kalte meg for Kåre Clutch, fordi jeg hadde potteklipp den gangen. Jeg trodde han sa det for å mobbe meg. Jeg var så liten og redd, så jeg turte ikke å si noe. Var redd for å…
