-
Jeg kjente meg igjen i hver eneste flyktning
Nødhjelpsoppdrag sammen med Leger Uten Grenser lærte meg betydningen av smil og latter. Sebastian Stein (39), tidligere feltkoordinator Krig er rare greier. På film er det action og skyting hele tiden. Slik er det ikke i virkeligheten. Det går veldig i bølger om det er trefninger akkurat der du bor. Krig hemmer livet generelt, men det handler mye om uvissheten i å vente på at noe skal skje. EN GANG BLE EN liten landsby i nærheten av sykehuset vårt bombet. Dette var nord i Syria, ved grensen mot Tyrkia. Som i mange andre kriger, ble sivilbefolkningen brukt som mål også i Syria. Det ble sluppet upresise bomber foran skoler og på torg. Denne…
-
Når får jeg møte kona mi igjen?
Alf Sannes, gatemagasinselger Jeg giftet meg for ti år siden. Etter det har jeg ikke sett kona. Etter et fengselsopphold i hjemlandet mitt, Canada, ble jeg rusfri. Før det hadde jeg jobbet sytten år i skogsindustrien. Etterpå ville jeg gjøre noe helt annet. Jeg merket at jeg var god med mennesker. Jeg fikk jobb på en avrusningsstasjon. Jeg fikk mulighet til å studere til å bli rusterapeut. I 1997 begynte jeg å jobbe i et ungdomsfengsel i Sverige. Senere jobbet jeg på en seilbåt i Middelhavet, med behandling for ungdom. Det ble laget en dokumentar om det, som mange så på svensk TV. Jeg kom til Norge med mål om…
-
De ulovlige må også ha legehjelp
Er du sjuk så er du sjuk. De som oppholder seg i Norge ulovlig må også ha lege. I ei gate i Oslo ligger virkelighetens «Valkyrien». Mange fikk med seg dramaserien som gikk på NRK sist vinter, om den desperate legen Ravn (Sven Nordin) og dommedagsfantasten Leif (Pål Sverre Hagen). De to inngår en allianse, og etablerer en illegal klinikk på den nedlagte T-banestasjonen Valkyrien i Oslo. Klinikken tilbyr hjelp til dem som av ulike grunner må unngå kontakt med det offentlige helsevesenet. Serien var fri fantasi. Men jeg fikk nylig høre om et «anonymt helsesenter» i Oslo, som hjelper mennesker uten papirer. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. En rekke spørsmål…
-
De er enslige, unge og dømt til undergang
De er bare unger. De kommer fra land langt, langt borte. Nå sover de på gata i Oslo. Ordene «mindreårig, enslig asylsøker» beskriver et menneske som allerede kan ha forlist. Line Ruud Vollebæk jobber i Uteseksjonen i hovedstaden. Hun er barnevernspedagog. Hun snakker om ungene som har forlatt hjemlandet, og som nå lever og sover ute et sted her i hovedstaden. – Vi kan hjelpe dem med mye, men ikke med det viktigste: å gi dem et håp for fremtiden, sier hun. I 2014 traff hun og kollegene 19 mindreårige, enslige asylsøkere. Bortsett fra de tre fra Palestina, Afghanistan og Colombia, var alle fra nordafrikanske land. Alle var gutter. Den…
