-
Rusavhengige kan også høre hjemme i arbeidslivet
Det er ikke bare i fengsler rusavhengige går til grunne. De kan også svinne hen i helsevesenet, hvis det er det eneste tilbudet de får. Fire stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet skriver i Dagbladet at rusavhengige går til grunne fordi vi straffer dem, og ikke behandler dem. Får vi dem inn i helsevesenet, blir alt mye bedre, mener de. Politikerne har rett i at folk ikke blir mindre rusavhengige av å gå inn og ut av fengsel. Men blir de rusfrie av å gå inn og ut hos terapeuter? Myten sier at alle rusavhengige drømmer om å få behandling. De jeg har møtt i mine ti år som rusjournalist har stort sett…
-
Erlik-selger Kjell fikk lederjobb
Kjell Torstein Hagen pleide å selge både gatemagasin og amfetamin. Nå har han fått ny jobb. Ikke nok med det: Han er blitt daglig leder. «I jøsse navn, dette har jeg ikke behov for», tenkte Kjell. Året var 2010, og han satt i varetekt. Han var tatt for kjøp og salg av amfetamin. 39-åringen hadde utsikt til to år i fengsel. Det var da han fikk den nye innstillingen. Endelig var han klar for å slutte med rus. Straffen ble 420 timers samfunnstjeneste. Kjell vokste opp i et turbulent hjem på Gol i Hallingdal. På skolen falt han utenfor, og begynte å stjele for å tøffe seg. Etter hvert stjal…
-
Din neste kollega er en kode
Mennesket blir aldri overflødig. Men nå spøker det for jobbene til flere av oss. Kiwi Byporten ved Oslo S er en moderne butikk. Her har de hatt selvbetjening i et par år. Nå har denne Kiwi-en seks selvbetjente automater, i tillegg til to kasser. Ingen har likevel mistet jobben, for butikken har fått flere kunder. Det forteller butikksjef Cecilie Paulsen. – Med flere kunder trenger vi mer personale til å fylle på varer og hjelpe kundene. Poenget med selvbetjening er å frigjøre tid til andre oppgaver enn å sitte i kassa. Butikken har mange faste kunder som er vant til selvbetjening. Likevel skjer seksti prosent av handelen gjennom vanlige kasser.…
-
Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten
Erlik-selger Mercedes dro fra Oslo til London for å selge gatemagasinet The Big Issue. Les observasjonene og dagboknotatene fra storbyen, om livet lengst nede. Noen av dere kjenner kanskje til boka om James Bowen og gatekatten Bob. Han sa en gang: «Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten». Det er sant. Det er som om han beskrev meg. Under de rette omstendighetene er jeg rett tilbake på gata. Uten å nøle. Nå er jeg på Gardermoen. Om noen få timer tar flyet av herfra til Gatwick i London. Det blir spennende å se hva som skjer videre der. Det første målet er å oppsøke…
-
– Alt er bedre enn å bli arrestert og slått
– Litt om deg? – Mitt navn er Iulian. Jeg er født og oppvokst i Romania, men føler at Norge er hjemlandet mitt. Oldefar var norsk. Så det er kanskje derfor. Jeg er 44 år gammel, og har barn. I Romania satt jeg seks år i fengsel, og ble trakassert av myndighetene. Derfor kom jeg hit, og jeg prøver å etablere meg her. – Hvordan ble du =Oslo-selger? – Jeg lever som hjemløs her i byen, og var så heldig at jeg fikk vite om denne muligheten fra et godt menneske jeg møtte. Alt jeg ønsker meg er et sted å bo, og en jobb her i dette landet. Jeg…
-
Christer var en kjeltring før =Oslo
Nils Christer Modin pleide å stjele til livets opphold. Da han ble =Oslo-selger fikk han respekt, og viste respekt tilbake. Christer hadde alltid følt seg uønsket. Som barn hadde han epilepsi, dysleksi og antakelig ADHD. Hjemme var det mye alkohol og bråk. Han ble med i en fryktet gjeng på Haugerud i Oslo. Som 13-åring kom han på barnehjem, hvor det også var rus. Han har vært innom de fleste institusjoner. Allerede i tenårene havnet han på hospits. – Da =Oslo kom, snudde livet mitt, sier han. Han var 36 år, og plutselig forventet folk noe bra av ham. Han solgte magasinet utenfor Steen & Strøm, og folk turte å…
-
Hva har bladsalget betydd for deg?
Selger 0093, Richard Johannesen – Hva har =Oslo betydd for deg? – Jeg var svært takknemlig da jeg fikk lov til å bli =Oslo-selger. Alle andre var rusmisbrukere, og jeg trodde det bare var dem som fikk selge magasinet. Jeg var vanskeligstilt. Hadde ikke mulighet til å få en vanlig jobb, og jeg forsørget en kone med cerebral parese. Vi hadde begge gjeld. =Oslo gjorde at vi klarte oss fra dag til dag. Jeg har hatt et veldig godt forhold til alle som har jobbet i salgslokalet. Spesielt til Vibeke Kvalvåg som jobbet der helt fra starten av. Hun har hjulpet meg med så utrolig mye, og alltid tatt godt…
-
Den polske drømmen om Norge
På få år har antall polakker i Norge eksplodert. Vi dro til Polen for å møte fremtidens nordmenn – og noen som allerede har bodd her. En gang på 2000-tallet begynte nordmenn å snakke om polakkene sine. De var billige håndverkere eller vaskehjelper. Egentlig syntes vi synd på dem, og tenkte at de kom fra elendige kår. Den tanken var lettere å tenke enn at vi var blitt bortskjemte. I fjor hadde vi 60 610 polske innvandrere, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Antallet er seksdoblet siden Polen ble med i EU og EØS i 2004. I tillegg kommer alle som jobber her midlertidig, uten å melde flytting. En komplett oversikt fins ikke.…
-
Møt selgerbrødrene som går og går
De vokste opp på Dokka, og bodde i Hønefoss før de ble selgere av =Oslo. Brødrene Kolbjørnsen elsker friluftsliv og setter hundens behov foran sine egne. Hele livet har Kjell Arne og Jan Egil Kolbjørnsen hatt hund. Mange er skeptiske til rusavhengige dyreeiere. Jan Egil mener det må vurderes individuelt. Hunden Nero er ualminnelig snill og fin i pelsen når han møter til intervju. Han er en blanding av schäfer, dobermann, rottweiler og golden retriever, forteller brødrene. – Vi får mye skryt av ham, og det er ikke rart. Han er det kjæreste vi har, og kommer foran alt. Han kom fra et alkoholisert hjem hvor han ikke hadde det…
-
Livet mitt var mye verre før
En av våre magasinselgere på Gjøvik forteller sin dramatiske livshistorie. Jeg bor i Hunndalen og er 31 år gammel. Begynte å ruse meg med hasj for første gang da jeg var 18 år. Begynte med amfetamin, piller og ecstasy da jeg fylte 19. Alkohol har jeg vært glad i siden barneskolen. I 20-åra begynte jeg med heroin og sprøyter. Jeg klarte å få fagbrev som kokk og fikk jobb. Men jeg var så hekta på speed at det gikk til helvete til slutt. Jeg tok speed omtrent hver dag i minst to år. Etter det var jeg alkoholiker i minst ett år. Jeg drakk og stjal øl fra mandag til…
