-
Skulle Atle amputere beinet, eller bli rusfri?
Å velge bort rusen er tungt, selv om helsa står på spill. Takket være at han fikk jobb i Medarbeiderne, greide Atle å bryte ut. Medarbeiderne gir jobb til tidligere rusavhengige. Nå har Atle jobbet for bedriften i litt over ett år. Han mener noe av det viktigste som tidligere rusmisbruker er å kunne jobbe i et rusfritt miljø. Atle vil ikke ha etternavnet sitt på trykk. – Bakgrunnen min med rus er en lang historie, og ikke en jeg liker å legge vekt på. Det er så lett å få sympati fordi man har vært rusavhengig. Jeg startet tidlig, allerede som tiåring, med å eksperimentere med rus. I dag…
-
Morten er Grünerløkkas egen bohem
Når Morten Alme kommer inn døra her i Skippergata, tenker jeg at han går gjennom en portal fra en annen tid. En figur rett fra 1890-tallets Kristiania-gater står foran oss, og kikker usikkert på den moderne verden, iført sixpence og en loslitt frakk. En av Kristiania-bohemen, en boms og fillefrans: Mortens framtoning vekker gamle ord og utrykk til live. På Grünerløkka er han B-kjendis, en institusjon i bybildet. Kanskje det nærmeste bydelen i dag kommer det vi en gang kalte en byoriginal? Fra sin faste salgsplass utenfor gamle Beckers i Markveien fôrer han Løkkas barnevogntrillende og kreative klasse med nyeste nummer av =Oslo, og anekdoter fra sine mange eventyr verden…
-
Dagfrid reddet Natthjemmet
Som =Oslo-selger var Dagfrid dronningen av CC Vest. Så fikk hun ny jobb, og sørget for at Natthjemmet for kvinner ikke ble nedlagt. Da Dagfrid Fosen fylte 50 år i 2007, rullet kjøpesenteret CC Vest i Oslo ut rød løper. Der var hun fast selger av =Oslo, og et midtpunkt blant kundene. Var hun borte en dag, fikk senteret opptil 40 telefoner fra bekymrede kunder. Nå er det fem år siden hun sluttet som selger. Fortsatt lurer mange på hvor hun er. – Jeg gjorde et valg. Jeg gikk fra å tjene ørten tusen i måneden på =Oslo til å jobbe her gratis, sier hun. Vi er på Natthjemmet, et…
-
Rusavhengige kan også høre hjemme i arbeidslivet
Det er ikke bare i fengsler rusavhengige går til grunne. De kan også svinne hen i helsevesenet, hvis det er det eneste tilbudet de får. Fire stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet skriver i Dagbladet at rusavhengige går til grunne fordi vi straffer dem, og ikke behandler dem. Får vi dem inn i helsevesenet, blir alt mye bedre, mener de. Politikerne har rett i at folk ikke blir mindre rusavhengige av å gå inn og ut av fengsel. Men blir de rusfrie av å gå inn og ut hos terapeuter? Myten sier at alle rusavhengige drømmer om å få behandling. De jeg har møtt i mine ti år som rusjournalist har stort sett…
-
Erlik-selger Kjell fikk lederjobb
Kjell Torstein Hagen pleide å selge både gatemagasin og amfetamin. Nå har han fått ny jobb. Ikke nok med det: Han er blitt daglig leder. «I jøsse navn, dette har jeg ikke behov for», tenkte Kjell. Året var 2010, og han satt i varetekt. Han var tatt for kjøp og salg av amfetamin. 39-åringen hadde utsikt til to år i fengsel. Det var da han fikk den nye innstillingen. Endelig var han klar for å slutte med rus. Straffen ble 420 timers samfunnstjeneste. Kjell vokste opp i et turbulent hjem på Gol i Hallingdal. På skolen falt han utenfor, og begynte å stjele for å tøffe seg. Etter hvert stjal…
-
Din neste kollega er en kode
Mennesket blir aldri overflødig. Men nå spøker det for jobbene til flere av oss. Kiwi Byporten ved Oslo S er en moderne butikk. Her har de hatt selvbetjening i et par år. Nå har denne Kiwi-en seks selvbetjente automater, i tillegg til to kasser. Ingen har likevel mistet jobben, for butikken har fått flere kunder. Det forteller butikksjef Cecilie Paulsen. – Med flere kunder trenger vi mer personale til å fylle på varer og hjelpe kundene. Poenget med selvbetjening er å frigjøre tid til andre oppgaver enn å sitte i kassa. Butikken har mange faste kunder som er vant til selvbetjening. Likevel skjer seksti prosent av handelen gjennom vanlige kasser.…
-
Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten
Erlik-selger Mercedes dro fra Oslo til London for å selge gatemagasinet The Big Issue. Les observasjonene og dagboknotatene fra storbyen, om livet lengst nede. Noen av dere kjenner kanskje til boka om James Bowen og gatekatten Bob. Han sa en gang: «Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten». Det er sant. Det er som om han beskrev meg. Under de rette omstendighetene er jeg rett tilbake på gata. Uten å nøle. Nå er jeg på Gardermoen. Om noen få timer tar flyet av herfra til Gatwick i London. Det blir spennende å se hva som skjer videre der. Det første målet er å oppsøke…
-
– Alt er bedre enn å bli arrestert og slått
– Litt om deg? – Mitt navn er Iulian. Jeg er født og oppvokst i Romania, men føler at Norge er hjemlandet mitt. Oldefar var norsk. Så det er kanskje derfor. Jeg er 44 år gammel, og har barn. I Romania satt jeg seks år i fengsel, og ble trakassert av myndighetene. Derfor kom jeg hit, og jeg prøver å etablere meg her. – Hvordan ble du =Oslo-selger? – Jeg lever som hjemløs her i byen, og var så heldig at jeg fikk vite om denne muligheten fra et godt menneske jeg møtte. Alt jeg ønsker meg er et sted å bo, og en jobb her i dette landet. Jeg…
-
Christer var en kjeltring før =Oslo
Nils Christer Modin pleide å stjele til livets opphold. Da han ble =Oslo-selger fikk han respekt, og viste respekt tilbake. Christer hadde alltid følt seg uønsket. Som barn hadde han epilepsi, dysleksi og antakelig ADHD. Hjemme var det mye alkohol og bråk. Han ble med i en fryktet gjeng på Haugerud i Oslo. Som 13-åring kom han på barnehjem, hvor det også var rus. Han har vært innom de fleste institusjoner. Allerede i tenårene havnet han på hospits. – Da =Oslo kom, snudde livet mitt, sier han. Han var 36 år, og plutselig forventet folk noe bra av ham. Han solgte magasinet utenfor Steen & Strøm, og folk turte å…
-
Hva har bladsalget betydd for deg?
Selger 0093, Richard Johannesen – Hva har =Oslo betydd for deg? – Jeg var svært takknemlig da jeg fikk lov til å bli =Oslo-selger. Alle andre var rusmisbrukere, og jeg trodde det bare var dem som fikk selge magasinet. Jeg var vanskeligstilt. Hadde ikke mulighet til å få en vanlig jobb, og jeg forsørget en kone med cerebral parese. Vi hadde begge gjeld. =Oslo gjorde at vi klarte oss fra dag til dag. Jeg har hatt et veldig godt forhold til alle som har jobbet i salgslokalet. Spesielt til Vibeke Kvalvåg som jobbet der helt fra starten av. Hun har hjulpet meg med så utrolig mye, og alltid tatt godt…