-
Jan-Erik skrev et modig brev til Velferdsetaten
Beboer Jan-Erik Tørres ble utrygg når vaktene ved institusjonen hans var mest opptatt av å snakke med hverandre og taste på telefonen. Nå som 50-åringen er blitt rusfri, har han skrevet et knallhardt brev til velferdsetaten i Oslo. Vi inviterte ham og kommunen til et møte. «Det oppleves ikke forsvarlig at en som kun er ute etter en ekstrajobb og som har havnet i denne jobben nærmest ved en ren tilfeldighet, skal ha tilgang til pasientjournaler de ikke har noen forutsetning for å forstå,» skrev han i brevet. Det er blitt publisert i fagbladet Rus & Samfunn, og spredt på Facebook. Reaksjonene har vært mange. I dag er Tørres rusfri,…
-
Dette skjer bak kulissene hos Fretex
Før i tiden ville slett ikke alle bli sett med Fretex-pose. Damer på Majorstuen puttet de nyinnkjøpte bruktklærne i en medbrakt pose fra Ferner Jacobsen. I dag står det «TAKK» på posen, og det er kult å vise den fram. Kjendiser donerer garderoben sin til Fretex. Brukt tøy herfra kan gi høyere status enn noe helt nytt fra motebutikken. Vi går inn i en kjempehall på Alnabru i Oslo. Her leveres klær fra innsamlingsbokser i Oslo, Akershus og Østfold. I snitt kjøres 17 tonn inn hver dag. Mangfoldet er nesten like stort blant arbeiderne som i kleshaugene. Det er en viktig grunn til at Frode Nilsen har jobbet så lenge…
-
Hellas har både opphørssalg og tegn til håp
Noen trodde den sjarmerende økonomen Yanis Varoufakis kunne redde Hellas. Vi dro til Athen og møtte ham. Der traff vi også grekere som tar saken i egne hender. Allerede før vi kommer til Hellas, får vi merke den økonomiske uroen i landet. Hotellet vi skal bo på går konkurs noen dager før vi lander i Athen. Vår greske fotograf, Dimitri Koutsomytis, mener vanlige grekere må ta sin del av skylden for krisen. – Vi har støttet populistiske partier og politikere som lover for mye. Den populismen vi nå ser i hele Europa har vært enda større i Hellas. Mennesker liker ikke å høre sannheten. Vi vil gjerne ha mer. På…
-
Bra folk kan man jo finne over alt
To never med kronestykker telles igjennom for tredje gang. Legges i en sirlig rekke, på ti og ti. Telles over igjen. Totalt hundre kroner. Det er nok til to blader det. Arbeidsdagen kan starte. Kommer inn på jobb. Kollegaen er også på plass. Rekker vel en kaffe før arbeidsdagen starter. Veksler noen ord med de andre, om kveldens begivenheter. Mye av det samme som i går. – Nei, nå er det på tide å selge noen magasin. Kan ikke prate bort dyrbar arbeidstid. – Gått bra i dag, solgt godt. Ikke alle dager er like gode. Kan det være sola som har kommet frem etter ett lengere fravær? – Kanskje.…
-
Skulle Atle amputere beinet, eller bli rusfri?
Å velge bort rusen er tungt, selv om helsa står på spill. Takket være at han fikk jobb i Medarbeiderne, greide Atle å bryte ut. Medarbeiderne gir jobb til tidligere rusavhengige. Nå har Atle jobbet for bedriften i litt over ett år. Han mener noe av det viktigste som tidligere rusmisbruker er å kunne jobbe i et rusfritt miljø. Atle vil ikke ha etternavnet sitt på trykk. – Bakgrunnen min med rus er en lang historie, og ikke en jeg liker å legge vekt på. Det er så lett å få sympati fordi man har vært rusavhengig. Jeg startet tidlig, allerede som tiåring, med å eksperimentere med rus. I dag…
-
Morten er Grünerløkkas egen bohem
Når Morten Alme kommer inn døra her i Skippergata, tenker jeg at han går gjennom en portal fra en annen tid. En figur rett fra 1890-tallets Kristiania-gater står foran oss, og kikker usikkert på den moderne verden, iført sixpence og en loslitt frakk. En av Kristiania-bohemen, en boms og fillefrans: Mortens framtoning vekker gamle ord og utrykk til live. På Grünerløkka er han B-kjendis, en institusjon i bybildet. Kanskje det nærmeste bydelen i dag kommer det vi en gang kalte en byoriginal? Fra sin faste salgsplass utenfor gamle Beckers i Markveien fôrer han Løkkas barnevogntrillende og kreative klasse med nyeste nummer av =Oslo, og anekdoter fra sine mange eventyr verden…
-
Dagfrid reddet Natthjemmet
Som =Oslo-selger var Dagfrid dronningen av CC Vest. Så fikk hun ny jobb, og sørget for at Natthjemmet for kvinner ikke ble nedlagt. Da Dagfrid Fosen fylte 50 år i 2007, rullet kjøpesenteret CC Vest i Oslo ut rød løper. Der var hun fast selger av =Oslo, og et midtpunkt blant kundene. Var hun borte en dag, fikk senteret opptil 40 telefoner fra bekymrede kunder. Nå er det fem år siden hun sluttet som selger. Fortsatt lurer mange på hvor hun er. – Jeg gjorde et valg. Jeg gikk fra å tjene ørten tusen i måneden på =Oslo til å jobbe her gratis, sier hun. Vi er på Natthjemmet, et…
-
Rusavhengige kan også høre hjemme i arbeidslivet
Det er ikke bare i fengsler rusavhengige går til grunne. De kan også svinne hen i helsevesenet, hvis det er det eneste tilbudet de får. Fire stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet skriver i Dagbladet at rusavhengige går til grunne fordi vi straffer dem, og ikke behandler dem. Får vi dem inn i helsevesenet, blir alt mye bedre, mener de. Politikerne har rett i at folk ikke blir mindre rusavhengige av å gå inn og ut av fengsel. Men blir de rusfrie av å gå inn og ut hos terapeuter? Myten sier at alle rusavhengige drømmer om å få behandling. De jeg har møtt i mine ti år som rusjournalist har stort sett…
-
Erlik-selger Kjell fikk lederjobb
Kjell Torstein Hagen pleide å selge både gatemagasin og amfetamin. Nå har han fått ny jobb. Ikke nok med det: Han er blitt daglig leder. «I jøsse navn, dette har jeg ikke behov for», tenkte Kjell. Året var 2010, og han satt i varetekt. Han var tatt for kjøp og salg av amfetamin. 39-åringen hadde utsikt til to år i fengsel. Det var da han fikk den nye innstillingen. Endelig var han klar for å slutte med rus. Straffen ble 420 timers samfunnstjeneste. Kjell vokste opp i et turbulent hjem på Gol i Hallingdal. På skolen falt han utenfor, og begynte å stjele for å tøffe seg. Etter hvert stjal…
-
Din neste kollega er en kode
Mennesket blir aldri overflødig. Men nå spøker det for jobbene til flere av oss. Kiwi Byporten ved Oslo S er en moderne butikk. Her har de hatt selvbetjening i et par år. Nå har denne Kiwi-en seks selvbetjente automater, i tillegg til to kasser. Ingen har likevel mistet jobben, for butikken har fått flere kunder. Det forteller butikksjef Cecilie Paulsen. – Med flere kunder trenger vi mer personale til å fylle på varer og hjelpe kundene. Poenget med selvbetjening er å frigjøre tid til andre oppgaver enn å sitte i kassa. Butikken har mange faste kunder som er vant til selvbetjening. Likevel skjer seksti prosent av handelen gjennom vanlige kasser.…
