-
Slik ble jeg lurt av addiktologene
Samboeren min og jeg har voldsalarm og egen kontaktperson hos politiet. Det er fordi jeg har varslet om tidenes skandale i norsk rusomsorg. Det private foretaket Addictologi Akademiet drives nærmest som en sekt. Her skal du få høre hvordan jeg ble fanget i jerngrepet. I 2011 jobbet jeg med vanskeligstilte ungdommer ved en institusjon. Vi hadde et seminar, og en addiktolog ble leid inn som foredragsholder. Det vil si, en som skulle være ekspert på avhengighet. Addiktologien ble oppfunnet i Sverige, av Thorbjörn Fjällstrøm. Det er en blanding av 12-trinnsmetoden (kjent fra Anonyme Alkoholikere), vestlig psykologi og vediske, religiøse dogmer. Den norske addiktologen snakket om noe han kalte matriser i…
-
Kaffepause i de tusen åsers land
100 000 barn ble foreldreløse under folkemordet i Rwanda i 1994. Roger var en av dem. En mannsalder seinere er han en råkjørende optimist. Nå skal han vise meg en av de tingene som fikk det lille østafrikanske landet ut av elendigheten: en kaffebønne. Veiene fra jungelen i nasjonalparken Nyungwe mot grensebyen Goma ved Kivu-sjøen er, som de fleste veier i Rwanda, ganske så utfordrende. Som i Norge er store deler av landet fylt av åser og fjell. Det går i oppoverbakke, nedoverbakke, krappe svinger og smale veier ved bratte stup. Hadde vi vært hjemme ville jeg nok ha sagt stopp og forlatt bilen når speedometeret viste 150 km i timen,…
-
En gang hadde rom-tiggerne arbeid
Under kommunismen hadde de fleste romfolk i Romania fast jobb. I hvert fall mennene. Forsker Guri Tyldum forteller hvorfor, og hva som skjedde etterpå. Ser du en eldre rom-mann på gata i Oslo, har han antakelig hatt formelt arbeid. Er han født før 1976, er sjansen 62 prosent. Blant mannlige rom-migranter født etter 1976, har bare 13 prosent hatt en formell jobb. Hva skyldes denne forskjellen? Guri Tyldum har forsket på fattigdom i Romania. Vi traff henne da hun besøkte en nordisk konferanse for gatemagasiner i Oslo i mai. Under kommunismen var de fleste romfolk i arbeid, fortalte hun. De jobbet side om side med andre rumenere på statseide gårder,…
-
Jeg drømmer om rettferdighet
Florin Ceraru (22), gatemagasinselger Da jeg var liten, drømte jeg om å bli advokat. Forsvarsadvokat. Jeg ville ut og forsvare mennesker mot urettferdighet. Jeg vokste opp i Romania. Min far var i full jobb, og jeg gikk litt på skole. Jeg er den eldste av seks søsken. Jeg så for meg å begynne med jus da jeg ble stor. Det er så mye urettferdighet der ute. Jeg ville bruke lovene for å endre på det. Som liten så jeg for meg at jeg gikk rundt i dress og jobbet på et stort advokatkontor. Som liten drømmer man alltid stort. Fordelen med å være liten er at man ikke vet om…
-
Nå trenger vi bare et lokale
=Oslo har i snart tolv år gitt vanskeligstilte og rusavhengige i hovedstaden en verdig jobb gjennom gatemagasinsalg. I 2017 vil Stiftelsen Erlik, som står bak =Oslo/=Norge gi denne gruppa enda en mulighet for lønnet arbeid, jobbtrening, kompetanse og mestring. Et tilbud med fastere rammer, som ligger nærmere en normal jobb enn det å selge =Oslo. I 2017 skal =Kaffe åpne dørene. =Kaffe er en kaffebar som skal konkurrere med de etablerte kjedene i Oslo om byens kresne kaffekunder. Vi skal være i tet på kvalitet, på service og på pris. Det eneste som skal skille =Kaffe fra de andre aktørene, er at menneskene bak disken har en litt annen bakgrunn…
-
Hva trenger de vi ikke tåler?
To politibetjenter snudde opp-ned på et belastet område i Kansas City. De valgte en helt annen strategi enn nulltoleranse. For ti år siden gikk Høyre til valg på «nulltoleranse mot narkotika». I partiets forslag til nytt stortingsprogram for 2017-21 er ordet nulltoleranse borte. I land etter land innser politikere at en hard linje kan gjøre mer skade enn nytte. Gjelder det bare på rusfeltet? Kan annen småkriminalitet bekjempes med nulltoleranse? Kansas City strevde lenge med arbeidsledige som drev dank. De holdt til på hjørnet av Southwest Boulevard og Summit Street. Det fantes ikke offentlige toaletter i nærheten. De gjorde fra seg på fortau og i smug. Noen kledde av seg…
-
Sturla forenklet dobbeltlivet sitt
Da Sturla Haugsgjerd fikk jobb i NRK, måtte han skjule at han var rusavhengig. På overdosedagen i 2015 gikk et lys opp for ham. Vanlige folk bruker også narkotika. Det budskapet har Sturla Haugsgjerd tapetsert avisene med det siste året. Starter han en kronikk med «jeg», kommer den alltid på trykk. Prøver han å formidle rusforskning, blir han bedt om å skrive om seg selv. Han framstår som den vanlige fyren med hang til skumle stoffer, til og med heroin. Men hvor vanlig er han egentlig? Han vokste opp i et hjem med abonnement på franske og tyske aviser. Foreldrene så ikke på Dagsrevyen. Om kvelden ble stua heller brukt…
-
Nissen som forspiste seg og ble en forretningsidé
Jeg er liten og grå. Jeg er kjent som fjøsnissen, med vadmelsklær som gikk av moten på 1930-tallet. Julenissen er lettere å markedsføre enn meg. Tenk om Idol-Kurt skulle vært Fjøs-Kurt? Tror du han ville ha solgt musikk da? Utrolig nok pleide julenissen å være en av oss fjøsnisser. Nå skal jeg fortelle deg hvordan han ble så stor og rød. Vi fjøsnisser går fram og tilbake mellom fjøs og hus og forsyner oss med grøt. Ja, vi gjør det fortsatt. Folk legger bare ikke så godt merke til oss. Det har så mye grøt at de ikke oppdager om noe mangler. I gamle dager merket folk det med en…
-
Jan-Erik skrev et modig brev til Velferdsetaten
Beboer Jan-Erik Tørres ble utrygg når vaktene ved institusjonen hans var mest opptatt av å snakke med hverandre og taste på telefonen. Nå som 50-åringen er blitt rusfri, har han skrevet et knallhardt brev til velferdsetaten i Oslo. Vi inviterte ham og kommunen til et møte. «Det oppleves ikke forsvarlig at en som kun er ute etter en ekstrajobb og som har havnet i denne jobben nærmest ved en ren tilfeldighet, skal ha tilgang til pasientjournaler de ikke har noen forutsetning for å forstå,» skrev han i brevet. Det er blitt publisert i fagbladet Rus & Samfunn, og spredt på Facebook. Reaksjonene har vært mange. I dag er Tørres rusfri,…
-
Dette skjer bak kulissene hos Fretex
Før i tiden ville slett ikke alle bli sett med Fretex-pose. Damer på Majorstuen puttet de nyinnkjøpte bruktklærne i en medbrakt pose fra Ferner Jacobsen. I dag står det «TAKK» på posen, og det er kult å vise den fram. Kjendiser donerer garderoben sin til Fretex. Brukt tøy herfra kan gi høyere status enn noe helt nytt fra motebutikken. Vi går inn i en kjempehall på Alnabru i Oslo. Her leveres klær fra innsamlingsbokser i Oslo, Akershus og Østfold. I snitt kjøres 17 tonn inn hver dag. Mangfoldet er nesten like stort blant arbeiderne som i kleshaugene. Det er en viktig grunn til at Frode Nilsen har jobbet så lenge…
