-
Nå trenger vi bare et lokale
=Oslo har i snart tolv år gitt vanskeligstilte og rusavhengige i hovedstaden en verdig jobb gjennom gatemagasinsalg. I 2017 vil Stiftelsen Erlik, som står bak =Oslo/=Norge gi denne gruppa enda en mulighet for lønnet arbeid, jobbtrening, kompetanse og mestring. Et tilbud med fastere rammer, som ligger nærmere en normal jobb enn det å selge =Oslo. I 2017 skal =Kaffe åpne dørene. =Kaffe er en kaffebar som skal konkurrere med de etablerte kjedene i Oslo om byens kresne kaffekunder. Vi skal være i tet på kvalitet, på service og på pris. Det eneste som skal skille =Kaffe fra de andre aktørene, er at menneskene bak disken har en litt annen bakgrunn…
-
Hva trenger de vi ikke tåler?
To politibetjenter snudde opp-ned på et belastet område i Kansas City. De valgte en helt annen strategi enn nulltoleranse. For ti år siden gikk Høyre til valg på «nulltoleranse mot narkotika». I partiets forslag til nytt stortingsprogram for 2017-21 er ordet nulltoleranse borte. I land etter land innser politikere at en hard linje kan gjøre mer skade enn nytte. Gjelder det bare på rusfeltet? Kan annen småkriminalitet bekjempes med nulltoleranse? Kansas City strevde lenge med arbeidsledige som drev dank. De holdt til på hjørnet av Southwest Boulevard og Summit Street. Det fantes ikke offentlige toaletter i nærheten. De gjorde fra seg på fortau og i smug. Noen kledde av seg…
-
Sturla forenklet dobbeltlivet sitt
Da Sturla Haugsgjerd fikk jobb i NRK, måtte han skjule at han var rusavhengig. På overdosedagen i 2015 gikk et lys opp for ham. Vanlige folk bruker også narkotika. Det budskapet har Sturla Haugsgjerd tapetsert avisene med det siste året. Starter han en kronikk med «jeg», kommer den alltid på trykk. Prøver han å formidle rusforskning, blir han bedt om å skrive om seg selv. Han framstår som den vanlige fyren med hang til skumle stoffer, til og med heroin. Men hvor vanlig er han egentlig? Han vokste opp i et hjem med abonnement på franske og tyske aviser. Foreldrene så ikke på Dagsrevyen. Om kvelden ble stua heller brukt…
-
Nissen som forspiste seg og ble en forretningsidé
Jeg er liten og grå. Jeg er kjent som fjøsnissen, med vadmelsklær som gikk av moten på 1930-tallet. Julenissen er lettere å markedsføre enn meg. Tenk om Idol-Kurt skulle vært Fjøs-Kurt? Tror du han ville ha solgt musikk da? Utrolig nok pleide julenissen å være en av oss fjøsnisser. Nå skal jeg fortelle deg hvordan han ble så stor og rød. Vi fjøsnisser går fram og tilbake mellom fjøs og hus og forsyner oss med grøt. Ja, vi gjør det fortsatt. Folk legger bare ikke så godt merke til oss. Det har så mye grøt at de ikke oppdager om noe mangler. I gamle dager merket folk det med en…
-
Jan-Erik skrev et modig brev til Velferdsetaten
Beboer Jan-Erik Tørres ble utrygg når vaktene ved institusjonen hans var mest opptatt av å snakke med hverandre og taste på telefonen. Nå som 50-åringen er blitt rusfri, har han skrevet et knallhardt brev til velferdsetaten i Oslo. Vi inviterte ham og kommunen til et møte. «Det oppleves ikke forsvarlig at en som kun er ute etter en ekstrajobb og som har havnet i denne jobben nærmest ved en ren tilfeldighet, skal ha tilgang til pasientjournaler de ikke har noen forutsetning for å forstå,» skrev han i brevet. Det er blitt publisert i fagbladet Rus & Samfunn, og spredt på Facebook. Reaksjonene har vært mange. I dag er Tørres rusfri,…
-
Dette skjer bak kulissene hos Fretex
Før i tiden ville slett ikke alle bli sett med Fretex-pose. Damer på Majorstuen puttet de nyinnkjøpte bruktklærne i en medbrakt pose fra Ferner Jacobsen. I dag står det «TAKK» på posen, og det er kult å vise den fram. Kjendiser donerer garderoben sin til Fretex. Brukt tøy herfra kan gi høyere status enn noe helt nytt fra motebutikken. Vi går inn i en kjempehall på Alnabru i Oslo. Her leveres klær fra innsamlingsbokser i Oslo, Akershus og Østfold. I snitt kjøres 17 tonn inn hver dag. Mangfoldet er nesten like stort blant arbeiderne som i kleshaugene. Det er en viktig grunn til at Frode Nilsen har jobbet så lenge…
-
Hellas har både opphørssalg og tegn til håp
Noen trodde den sjarmerende økonomen Yanis Varoufakis kunne redde Hellas. Vi dro til Athen og møtte ham. Der traff vi også grekere som tar saken i egne hender. Allerede før vi kommer til Hellas, får vi merke den økonomiske uroen i landet. Hotellet vi skal bo på går konkurs noen dager før vi lander i Athen. Vår greske fotograf, Dimitri Koutsomytis, mener vanlige grekere må ta sin del av skylden for krisen. – Vi har støttet populistiske partier og politikere som lover for mye. Den populismen vi nå ser i hele Europa har vært enda større i Hellas. Mennesker liker ikke å høre sannheten. Vi vil gjerne ha mer. På…
-
Bra folk kan man jo finne over alt
To never med kronestykker telles igjennom for tredje gang. Legges i en sirlig rekke, på ti og ti. Telles over igjen. Totalt hundre kroner. Det er nok til to blader det. Arbeidsdagen kan starte. Kommer inn på jobb. Kollegaen er også på plass. Rekker vel en kaffe før arbeidsdagen starter. Veksler noen ord med de andre, om kveldens begivenheter. Mye av det samme som i går. – Nei, nå er det på tide å selge noen magasin. Kan ikke prate bort dyrbar arbeidstid. – Gått bra i dag, solgt godt. Ikke alle dager er like gode. Kan det være sola som har kommet frem etter ett lengere fravær? – Kanskje.…
-
Skulle Atle amputere beinet, eller bli rusfri?
Å velge bort rusen er tungt, selv om helsa står på spill. Takket være at han fikk jobb i Medarbeiderne, greide Atle å bryte ut. Medarbeiderne gir jobb til tidligere rusavhengige. Nå har Atle jobbet for bedriften i litt over ett år. Han mener noe av det viktigste som tidligere rusmisbruker er å kunne jobbe i et rusfritt miljø. Atle vil ikke ha etternavnet sitt på trykk. – Bakgrunnen min med rus er en lang historie, og ikke en jeg liker å legge vekt på. Det er så lett å få sympati fordi man har vært rusavhengig. Jeg startet tidlig, allerede som tiåring, med å eksperimentere med rus. I dag…
-
Morten er Grünerløkkas egen bohem
Når Morten Alme kommer inn døra her i Skippergata, tenker jeg at han går gjennom en portal fra en annen tid. En figur rett fra 1890-tallets Kristiania-gater står foran oss, og kikker usikkert på den moderne verden, iført sixpence og en loslitt frakk. En av Kristiania-bohemen, en boms og fillefrans: Mortens framtoning vekker gamle ord og utrykk til live. På Grünerløkka er han B-kjendis, en institusjon i bybildet. Kanskje det nærmeste bydelen i dag kommer det vi en gang kalte en byoriginal? Fra sin faste salgsplass utenfor gamle Beckers i Markveien fôrer han Løkkas barnevogntrillende og kreative klasse med nyeste nummer av =Oslo, og anekdoter fra sine mange eventyr verden…
