-
=OSLOSPELET «Et sted å være»
Velkommen til en forestilling om Oslos rusmiljø fra 1960-tallet til i dag I 2005 ble den aller første utgaven av =Oslo gitt ut, og siden da har =Oslo vært et talerør og en arbeidsplass for mennesker som lever på utsiden av storsamfunnet. Vi feirer 20 års-jubileet med et spektakulært utendørs spel i Vaterlandsparken, der byens rushistorie blir fortalt av mange av dem som er og har vært en del av den. Både på og bak scenen står en blanding av =Oslo-selgere, =Kaffe-baristaer, scenekunstnere og mange andre med en tilknytning til Oslos rushistorie. Det blir gatekamper, drittkasting, og liveband, men først og fremst kjærlighet! Et sted å være er fortellingen om Rikke og…
-
De gamle er eldst
På internett lokkes unge til å følge drømmen om å stå kortest mulig i jobb. Møt tre personer godt over pensjonsalder som vil jobbe til de stuper – fordi de elsker det. Tekst: Kaia EriksenFoto: Leikny Havik Skjærseth – Jeg står godt, men det finnes en godstol her for de som måtte ønske det, for eksempel de ammende, sier Vivi-Ann Mauseth (74). Hun står bak disken i butikken sin, Leker og mer, i Ullevålsveien i Oslo. Stolen hun snakker om er en retro kurvstol med røde puter. Den har vært med Vivi-Ann i 16 år, like lenge som hun har drevet butikken. Det startet på Årvoll i Oslo, via Bergen…
-
– Før følte jeg at jeg ble sett ned på
Det å ha en jobb er definerende for selvbildet vårt, og jobben kan være en kilde til både verdighet og anseelse. Men ikke alle kommer nær nok til å kunne drikke av den kilden. Da er det viktig at noen gir dem muligheten og hjelper dem frem. Tekst: Alexander Berg jr.Illustrasjon: Sissel Ringstad, Farsott DA – Hadde jeg ikke fått denne jobben, så hadde jeg ikke vært nykter. Lars Bele (55) var på kjøret i 25 år og er helt ærlig på hvor han hadde vært i livet om han ikke hadde hatt jobben i =Kaffe. Nå er han 55 og nykter for første gang siden han var 30 år.…
-
Da barn skulle gjøre nytte for seg
Da Norge ble industrialisert, bidro barn helt ned i fireårsalderen med fabrikkarbeid. Men barnearbeid var ikke bare et onde, forteller Kari Saanum, som har skrevet bok om å være barn på 1800-tallet. Tekst: Kari Bu Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen Fra 1840-tallet ble noen av Norges første fabrikker bygd på Sagene i Kristiania. På denne tiden vokste byen raskt, og befolkningen tidoblet seg nesten fra 1834 til 1900. Mange slo seg ned på Sagene, og skolene ble så fulle at barna måtte gå der på skift. Det var ikke noe problem, da undervisning uansett ikke var obligatorisk mer enn tolv uker i året. Barn i byen gikk mer…
-
– Å være god med hendene, gjør noe med hodet
Veien ut til arbeidslivet kan være lang og tungtrådd for noen av oss. I et lokale på Lambertseter får deltakerne i OsloKollega hjulene til å rulle gjennom å reparere og selge brukte sykler til folk i nærmiljøet. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Arbeidsdagen hos OK:sykkel starter med å plukke opp brukte sykler hos gjenbruksstasjoner rundt omkring i Oslo. Det er mer enn nok sykler å ta av, så kun de beste får bli med videre. Rolf Emil forteller at de noen ganger fyller tre–fire fulle varebiler med sykler som de tar med tilbake til verkstedet. Dersom syklene er for ødelagte, kan kanskje delene demonteres og leve videre på en…
-
20 år med rene gater
Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å…
-
Etisk epleslang
Mange av Oslos hageeiere har epletrær som de ikke får utnyttet selv. Nå gir de arbeid til folk som virkelig trenger det gjennom Frelsesarmeen. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth De fleste kjenner til gjenbruksbutikken Fretex, den største arbeids- og inkluderingsbedriften i Norge, men Frelsesarmeen har mye mer å tilby både arbeidsledige og de som vil shoppe med god samvittighet. Vi besøker Jobben i Pilestredet i Oslo, der folk som er eller har vært rusavhengige strømmer til hver morgen. Tiltaket er kanskje best kjent for arbeiderne med gule traller som rydder søppel i gatene. Jobben har også andre oppgaver. I dag skal vi bli med å plukke epler, et tiltak…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Solmigrantene
Ingen vet sikkert hvor mange de er, men alle søker et bedre liv. Nordmenn i Spania er ikke lenger bare velstående pensjonister. Tekst og foto: Even Skyrud – Det var ikke hjertesykdommen som tok livet av ham, selv om han hadde fem infarkt her nede også. To hjertestans, sier Kristin Rinden. Hun tar noen skjeer av den norske kjøttsuppa på stamstedet Alfredo’s, et steinkast fra leiligheten hennes i kystbyen Albir, før hun forteller videre om hva mannen etterlot seg: – Det var tre skuffer i nattbordet hans. Én av dem var fylt med tomme vodka-miniflasker. Sånne du får kjøpt på taxfree. Den neste var fylt med uåpna vodka-miniflasker, og den…
-
Arbeids-utvandrerne
En femtedel av Romanias arbeidsstyrke jobber nå i et annet land. Hva er konsekvensene av en slik masseemigrasjon for et land, for et nabolag og for en familie? De største husene i Brădeni, som det Daniel og familien bor i, ligger langs veien. Det er en lang, rett strekning, hvor mange tråkker ekstra hardt på gasspedalen, spesielt når de må kjøre forbi en hestetralle eller en gammel traktor. Det er om å gjøre å holde de store portene låst, for bak dem kryr det av viltre småunger. Daniels port er gedigen, og ganske ny: – Den forrige var helt utslitt. En dag åpnet kona mi den, og den bare falt…
