-
Da barn skulle gjøre nytte for seg
Da Norge ble industrialisert, bidro barn helt ned i fireårsalderen med fabrikkarbeid. Men barnearbeid var ikke bare et onde, forteller Kari Saanum, som har skrevet bok om å være barn på 1800-tallet. Tekst: Kari Bu Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen Fra 1840-tallet ble noen av Norges første fabrikker bygd på Sagene i Kristiania. På denne tiden vokste byen raskt, og befolkningen tidoblet seg nesten fra 1834 til 1900. Mange slo seg ned på Sagene, og skolene ble så fulle at barna måtte gå der på skift. Det var ikke noe problem, da undervisning uansett ikke var obligatorisk mer enn tolv uker i året. Barn i byen gikk mer…
-
– Å være god med hendene, gjør noe med hodet
Veien ut til arbeidslivet kan være lang og tungtrådd for noen av oss. I et lokale på Lambertseter får deltakerne i OsloKollega hjulene til å rulle gjennom å reparere og selge brukte sykler til folk i nærmiljøet. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Arbeidsdagen hos OK:sykkel starter med å plukke opp brukte sykler hos gjenbruksstasjoner rundt omkring i Oslo. Det er mer enn nok sykler å ta av, så kun de beste får bli med videre. Rolf Emil forteller at de noen ganger fyller tre–fire fulle varebiler med sykler som de tar med tilbake til verkstedet. Dersom syklene er for ødelagte, kan kanskje delene demonteres og leve videre på en…
-
20 år med rene gater
Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å…
-
Etisk epleslang
Mange av Oslos hageeiere har epletrær som de ikke får utnyttet selv. Nå gir de arbeid til folk som virkelig trenger det gjennom Frelsesarmeen. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth De fleste kjenner til gjenbruksbutikken Fretex, den største arbeids- og inkluderingsbedriften i Norge, men Frelsesarmeen har mye mer å tilby både arbeidsledige og de som vil shoppe med god samvittighet. Vi besøker Jobben i Pilestredet i Oslo, der folk som er eller har vært rusavhengige strømmer til hver morgen. Tiltaket er kanskje best kjent for arbeiderne med gule traller som rydder søppel i gatene. Jobben har også andre oppgaver. I dag skal vi bli med å plukke epler, et tiltak…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Solmigrantene
Ingen vet sikkert hvor mange de er, men alle søker et bedre liv. Nordmenn i Spania er ikke lenger bare velstående pensjonister. Tekst og foto: Even Skyrud – Det var ikke hjertesykdommen som tok livet av ham, selv om han hadde fem infarkt her nede også. To hjertestans, sier Kristin Rinden. Hun tar noen skjeer av den norske kjøttsuppa på stamstedet Alfredo’s, et steinkast fra leiligheten hennes i kystbyen Albir, før hun forteller videre om hva mannen etterlot seg: – Det var tre skuffer i nattbordet hans. Én av dem var fylt med tomme vodka-miniflasker. Sånne du får kjøpt på taxfree. Den neste var fylt med uåpna vodka-miniflasker, og den…
-
Arbeids-utvandrerne
En femtedel av Romanias arbeidsstyrke jobber nå i et annet land. Hva er konsekvensene av en slik masseemigrasjon for et land, for et nabolag og for en familie? De største husene i Brădeni, som det Daniel og familien bor i, ligger langs veien. Det er en lang, rett strekning, hvor mange tråkker ekstra hardt på gasspedalen, spesielt når de må kjøre forbi en hestetralle eller en gammel traktor. Det er om å gjøre å holde de store portene låst, for bak dem kryr det av viltre småunger. Daniels port er gedigen, og ganske ny: – Den forrige var helt utslitt. En dag åpnet kona mi den, og den bare falt…
-
Lønner det seg å jobbe?
Følger man med i samfunnsdebatten, kan man få inntrykk av at det ikke lønner seg å jobbe. Det er rett og slett ikke riktig. Det er heller ikke der problemet ligger, skriver forfatter Maria Kjos Fonn. «Hva jobber du med?» Ofte er dette enkle spørsmålet bare en del av vanlig småprat, som å spørre hvor du bor eller hvor gammel du er. Andre ganger kan det sette en stopper for hele samtalen og bli eksistensielt for den som blir spurt – og pinlig for den som spør. I en periode av livet opplevde jeg at dette «enkle» spørsmålet ble så vanskelig å svare på, at jeg begynte å unngå sosiale…
-
Grenseløs fattigdom og grenseløse muligheter
Gjennom en serie artikler utforsker miljøarbeider og skribent Even Skyrud ulike konsekvenser av det felleseuropeiske arbeidsmarkedet. Første del av serien utspiller seg i Oslo, og ser på hvorfor mennesker fra noen av Europas fattigste land kommer nettopp hit for å tjene til livets opphold. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord. Husker du «tiggerdebatten»? Det kan virke som den er over, kan det ikke? Fattige tilreisende fra unge EU-land har i hvert fall ikke politikernes eller pressens oppmerksomhet i særlig grad lenger. Vi har snakket med noen av dem som ble her, og med noen som har forsket på denne migrasjonen, for å forstå hva som skjedde. Gabriel Carlapoui kommer inn…
-
En kyndig gjeng som vil utvikle seg
De siste fjorten årene har jeg intervjuet utallige selgere av =Oslo. Det har gitt meg et helt annet bilde av dem enn jeg hadde på forhånd. Da jeg kom til gatemagasinet for å skrive i 2006, forventet jeg å treffe en trist flokk som bare snakket om problemene sine. Det var slik jeg hadde sett rusavhengige i media, fotografert bakfra med hettegenser, eller filmet i mørket med fordreid stemme, mens de bekjente noe tragisk. Jeg så for meg at Erlik-selgerne ikke gjorde særlig annet enn å ruse seg, at de manglet både erfaring og interesser i helt andre retninger. Der tok jeg feil. For det første hadde mange en imponerende…
