Sykepleie på hjul frykter for fremtiden

Sykepleie på hjul er et av de viktigste tiltakene for rus­avhengige i Oslo, mener brukerne selv. Nå har sykepleierne mistet viktig pengestøtte fra Helsedirektoratet og frykter for fremtiden.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

– Jeg ble helt satt ut jeg nå. Vi kan jo ikke være uten dere. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å dra til byen og starte en underskriftkampanje, sier Per Klarholm Næss.

Han blir på gråten når han hører at Sykepleie på hjul har mistet støtten som utgjør 40 prosent av budsjettet deres. Den tidligere =Oslo-selgeren har nevrofibromatose, en medfødt, genetisk sykdom som går hardt utover helsa.

– Sykdommen min er veldig komplisert, og gjør at jeg har havnet i rullestol. Den gjør meg også veldig manisk depressiv. Jeg begynte med rus under en depresjon, da jeg var mye alene. Nå bruker jeg ikke rusmidler lenger. Sykepleie på hjul hjelper meg med det jeg trenger. Det er vanskelig å få sånn hjelp andre steder. De klipper til og med klørne på hunden min. Orker jeg ikke å komme meg ut, kommer de hjem til meg. 

En skikkelig tapssak

Helsedirektoratet forvalter en rekke ulike støtteordninger. I fjor endret de reglene for en ordning som tidligere gikk til aktivitets- og oppfølgingstilbud innen rus og psykisk helse. Nå går pengene kun til aktivitetstilbud. Etter at regelendringen trådte i kraft i fjor, fikk Sykepleie på hjul likevel støtte. Derfor er de ekstra overrasket over å få avslag i år, forteller leder Gunnar Thingnes.

– Vi har fått denne støtten i årevis, og det var null forvarsel om at vi ikke skulle få den nå. Denne regjeringen skulle være positivt innstilt til ideelle organisasjoner, men de gjør ikke nok til at vi unngår å falle mellom to stoler.

Mange tilbud har mistet støtte etter regelendringen. Blant dem som har reagert kraftig er Angstringen og Norske Kvinners Sanitetsforening. I april var de med på en demonstrasjon foran Stortinget.

– Dessverre kunne jeg ikke delta, siden jeg ble pappa til nummer to rett etter avslaget. Jeg vet at Guri Melbye fra Venstre var der, og vi har kontaktet flere politikere. Det ser dårlig ut for de rødgrønne å droppe de ideelle. Når de i tillegg har stemt ned rusreformen, er det en skikkelig tapssak for Arbeiderpartiet å skulle legge ned Sykepleie på hjul. De har jo sagt at de vil ha en forebyggings- og behandlingsreform.

Sårt trengt helsehjelp

Thingnes mener det er vel og bra å støtte aktivitetstilbud, men det hjelper lite med aktiviteter før man har helse til å delta på dem.

– Det at vi reiser hjem til folk og steller sår og slikt, gjør at de kan delta på aktiviteter. I tillegg er vi på mange aktivitetstilbud hver uke og gir helsehjelp.

Han forteller at rusavhengige får de samme sykdommene som andre folk, men at de oppdager det senere og får behandling senere. I tillegg er selve behandlingen ofte dårligere.

– De klarer ikke å komme seg til fastlege og poliklinikk for å følge opp. Da kan vi teste dem i bilen på en time og skrive ut behandling. Det som er helt absurd på rusfeltet, er at målgruppen dør altfor tidlig, og vi vet hvorfor det skjer. Så satser vi ikke på helsepersonell som forenkler hjelpen. Vår målgruppe har ofte psykiske problemer og har vanskelig for å forholde seg til systemet.

Per Klarholm Næss har brukt Sykepleie på hjul i mange år. Han er ikke i tvil om hva som er viktigst å prioritere når penger skal deles ut.

– Selv har jeg ikke deltatt på aktivitetstilbud for rusavhengige, siden jeg ikke vil involvere meg så mye blant de andre i rusmiljøet. Jeg er sjokkert over at Sykepleie på hjul mister støtten, jeg skjønner ikke hvorfor.

Ett lyspunkt fins det likevel i tilværelsen til den tidligere Erlik-selgeren: Han skal begynne å jobbe på en ny dyreklinikk, et lavterskeltilbud fra Dyrebeskyttelsen. Her kan dyreeiere med dårlig råd få gratis veterinærbehandling.

Skam ødelegger

Maria Greve er omreisende sykepleier i bilen til Sykepleie på hjul. Hun forteller at brukerne deres sliter med lav tillit til helsevesenet, og det er ikke uten grunn.

– Å rive ned tillit er gjort på ett møte. Å bygge den opp igjen kan ta lang tid. Hos oss stiller vi ikke invaderende spørsmål som gjør at rusavhengige skammer seg. Vi sier ikke «Skal du ha nytt brukerutstyr allerede?» til noen som trenger rene sprøyter og utstyr for sterilisering. Det fører jo bare til at de ikke tør å spørre neste gang, og bruker den gamle nåla på nytt, noe som er mye mer skadelig.

Det er viktig at det fins instanser som er uavhengige av det hjelpeapparatet brukerne har mistet tilliten til, mener Greve.

– Vi er ikke de samme som jobber i Nav. Det at vi er frakoblet alt, er viktig, da blir det ingen rolleblanding. Når du bor i et samfunn som fordømmer rus så sterkt, kan du ikke være ærlig der du vanligvis går for å få hjelp. Skammen gjør at du unngår å oppsøke hjelpen. Sykepleie på hjul er veldig lite dømmende. Slik får vi tillit, så folk tør å ta opp problemer før det har gått altfor langt.

Reddet beinet

Vi sitter på i sykepleiebilen ned til Vaterland, der vi møter André. Han tar plass i baksetet og får høre om støtten som forsvant.

– Tåpelig! er hans reaksjon.

Bergenseren forteller om en operasjon i beinet som skar seg på alle måter. Kirurgen sa at såret aldri kom til å gro, og at han ville miste foten.

– Takket være Sykepleie på hjul og Feltpleien har jeg fortsatt beinet. Såret grodde som bare juling, det gikk ikke slik de sa på sykehuset.

For en utenforstående ser såret hans fortsatt stygt ut, men han forsikrer om at det ikke gjør vondt. Greve mener det vil forsvinne helt, men det kan ta tid.

– Hadde han gått lenger enn ei uke uten oppfølging, kunne det blitt en stor forverring. Nå som vi har en avtale med ham to ganger i uka, unngår han det.

Hun forklarer at blodsirkulasjonen i beinet til André var ødelagt. Det kan skje når man injiserer hyppig og får betennelse i blodårene. Urent stoff og brukerutstyr kan gjøre stor skade. Bakterier kan komme inn i årene. Greve er glad for at André nå går på metadon og ikke bruker sprøyter lenger. En som får heroin i heroinassistert behandling (HAB) vil heller ikke få slike problemer som André har fått.

Kunne hjemmesykepleien reddet foten hans? Det tror han ikke selv. Det er ikke alt de kan eller vil gjøre, sier han, og får støtte fra Greve.

– Hjemmesykepleien har ikke nok kompetanse på avanserte sår, og de har ikke tid til å vente i fem minutter hvis André ikke kan akkurat nå.

– For å si det sånn, de vil gjøre minst mulig, og det føler du sterkt, sier André.

Skal på konsert

Den siste vi skal møte på dagens runde med sykepleierne, er Morten Passerud. Han har lang erfaring som =Oslo-selger og har gitt rusavhengige et ansikt i en rekke medier, også på Dagsrevyen.

– Vi hjalp Morten mer før. Nå er han bedre, sier Greve.

I dag henter han brukerutstyr for en venninne som trenger det mer enn ham. Morten mener at Sykepleie på hjul er det viktigste tilbudet som fins for rusavhengige i Oslo.

– Uten dem hadde mange av oss enten dødd eller ikke fått det vi trenger. De fortjener all støtte de kan få, sier han.

Morten forteller at folk fortsatt ser på ham som «narkoman», selv om han har sluttet med sprøyter. Kroppen bærer preg av et hardt liv.

– Jeg har brukt rusmidler siden Ålesund brant. I oppveksten opplevde jeg vold og mishandling, var i fosterhjem og ungdomshjem. På Østbanen tok de meg imot med åpne armer. Jeg ble narkoman da jeg var ni.

Morten sier han ikke har kondis til å delta på aktiviteter for rusavhengige. Men det viser seg at han har kjøpt billett til en helt annen aktivitet nå i juni, en konsert med favorittbandet Guns N’ Roses på Ekeberg. Dit skal tilfeldigvis også sykepleier Karina Holten Torpp, som sitter bak rattet i bilen.

– Da satser vi på godt vær, sier hun. – Vi snakkes!

– Nei, vi synges! svarer Morten.

Vil vurdere endringer

Foruten støtten fra Helsedirektoratet, har Sykepleie på hjul vært finansiert av Oslo kommune, legater og Fransiskushjelpen. Det fins ingen andre tilskuddsordninger de kan søke på ellers i Norge, forteller Gunnar Thingnes.

– Egentlig tror jeg det er politisk vilje for et tilbud som vårt. Vi gjør alt det Helsedirektoratet vil at man skal gjøre på rusfeltet. Vi har nettopp bidratt med data og tekst til en rapport om hepatitt C i Norge, som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet står bak. Da vi klaget på avslaget, vektla vi at folk trenger helse for å kunne delta på aktivitetstilbud.

Klagen førte ikke fram, men Thingnes forteller at Sykepleie på hjul vil gjøre alt de kan for å opprettholde tilbudet.

– Vi har selvfølgelig søkt om mer penger fra kommunen, men det er for neste år igjen. Det får vi svar på i desember. På sikt kan vi ikke drive med to millioner i underskudd i året. Det går kanskje i år, hvis styret er snille. Vi har et godt samarbeid med kommunen, men det er trange budsjetter der også.

I fjor høst holdt Helsedirektoratet et informasjonsmøte for alle frivillige og ideelle organisasjoner, der de informerte om de omfattende endringene som kom med statsbudsjettet for 2023.

Det forteller Elise Husum, direktør for avdelingen tilskudd i direktoratet, i en e-post. Ifølge Husum ble også representanter fra bruker- og pårørendeforeninger informert om kriteriene for den aktuelle støtteordningen før reglene ble endret.

«Målet var å spisse og tydeliggjøre regelverket for størst mulig måloppnåelse. Vi ser at endringen i regelverket for nevnte ordning har fått noen konse­kvenser som gjør at enkelte organisasjoner, som gjør en viktig jobb, nå faller utenfor. Vi vurderer kontinuerlig hensiktsmessigheten av kriteriene ved tilskuddsordningene våre og har med oss utfallet av årets søknadsrunde i det videre arbeidet. Det betyr at vi også vil vurdere å foreslå endringer i kriteriene nettopp for denne ordningen», skriver Husum.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 6/2023.