Stemmer fra tomme gater: Morten, selger 1223

Vi har lett etter selgerne av =Oslo på gata, for å finne ut hvordan viruskrise, nye spilleregler og den midlertidige stengingen av gatemagasinsalget har påvirket hverdagen deres. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570.

Torsdag 26.3, Lambertseter. 12 dager etter stenging av salgslokalet.

– Den første uka var normal for meg. Merka ikke noe til alt som skjedde. Jeg pleier alltid å ta en uke i bingen etter at jeg har henta medisinen min i Amsterdam. Jeg kom hjem for to uker siden, rett før verden stengte helt.

Apoteket i Amsterdam

Morten forteller fra den lille hula han har skapt seg i en høyblokk på Lambertseter. Noen og tjue mørke kvadrat fylt med notatbøker og suvenirer fra et omflakkende liv. Han forteller at han er høysensitiv, så selv en 24 timers tur til et apotek i Nederland gjør ham fullstendig utslitt og sengeliggende. Men medisinene må han ha, og dem får han ikke i Norge:

– Jeg har stående resept på tre forskjellige legemidler der: Antidepressiva, smertestillende og sovemedisin basert på medisinsk cannabis. Vi er vel en fire, fem hundre pasienter i Norge som har den ordningen. Nå som grensene er stengt, kommer hele denne gruppa snart til å stå uten mulighet til å få tak i legemidlene de er avhengig av daglig.

Ekte penger

For å finansiere medisinene og turene for å hente disse, selger Morten =Oslo når han er i form til det. Den faste plassen er utenfor Vinmonopolet på Grünerløkka, hvor han er blitt et kjent innslag i gatebildet, der han i sin loslitte frakk og sixpence roper ut slagord som: «Kjøp =Oslo, rennesteinens svar på Se og Hør!»

Han forteller at han savner pausetreet han setter seg under, på Olaf Ryes plass. Nå er salgslokalet stengt, og den viktigste inntektskilden borte på ubestemt tid. Ikke bare er bladet borte, men kundene også:

– Når jeg en sjelden gang er ute blant folk, de få som er igjen i gatene, merker jeg en slags dommedagsstemning. Jeg har egentlig følt at det er en forandring i lufta, og jeg tror ikke noe kommer til å til å bli det samme som det var, når vi kommer ut av hulene våre igjen. Er det en tid vi skal gjøre forandringer i verdenssamfunnet, så er det nå. På nyhetene snakker de om børsene. Kanskje vi skulle gått over til ekte penger igjen? Droppe å leke med lekepenger?

De farligste rusmidlene

Morten blir mildt sagt engasjert når han snakker om kampen mot kapitalkreftene. Det som engasjerer ham enda mer er det han omtaler som «Den feilslåtte krigen mot narkotika». Han mener at krisen vi er inne i burde bli et vendepunkt også her:

– Jeg har en innstendig bønn til politi, rettsvesen, tollere og politikere. Hvis dette blir så langvarig som det ser ut til å bli, ta alt av stoff dere har beslaglagt de siste åra, og fordel det ut til de sjuke folka i gatene. Det ville vært å virkelig ta vare på disse menneskene.

– Og så må de selvfølgelig avkriminalisere alle stoffer med en gang. Dette er tiden for å gjøre en 180 graders vending når det gjelder forbudslinja, slutte å dele opp mennesker og rusmidler i rene og urene. Polet holder jo fortsatt åpent. De aller farligste rusmidlene vi har er alkohol, sigaretter og raffinert sukker.

Forskjellsbehandling i alle ledd

Morten har vurdert å begynne å dyrke sin egen cannabis, hvis koronatiltakene blir langvarige, men han må innrømme at plassen han har til disposisjon ikke strekker til for å dekke forbruket. Og han ville få politiet på døra igjen.

Forrige gang de banket på, beslagla de medisinene han tar, på tross av at han kunne vise dem en gyldig resept. Han forteller at det å bruke cannabisbaserte legemidler skaper andre problemer også:

– NAV henviser meg til rusomsorgen fordi jeg har resept på cannabis-preparater. Det er en vanvittig forskjellsbehandling av pasienter. Og forskjellsbehandling i rettsvesenet. Og forskjellsbehandling hos NAV. Forskjellsbehandling hele veien, fordi jeg foretrekker naturmedisin i stedet for giften fra de store legemiddelselskapene.

– Og nå får jeg ikke medisin i det hele tatt. De skal ha skattefradrag og særordninger for næringslivet og toppene, mens systemet er ekstremt tungrodd for dem som befinner seg nederst. Jeg lever på sosialpenger, og holder meg godt under fattigdomsgrensen.

Søvnløshet og pest

Morten forteller at han ikke sover om nettene, at han nesten ikke har klart å sove om nettene på flere år. Han trenger også å isolere seg fra verden, noen ganger uker i strekk, og det behovet har blitt større med årene. Da han lærte om høysensitivitet, falt mange brikker på plass, forteller han. Endelig skjønte han hvorfor han ikke klarte å fungere i vanlig jobb, og ble utslitt av å være blant mennesker.

Han tror det mest helbredende for ham ville vært å flytte langt ut av byen, ut til havet eller skogen, hvor han kunne tilbragt tid utendørs uten menneskene og støyen i byen. Men Morten mener man allikevel må gjøre det beste ut av det. Han sier alle som nå klager over å være isolerte hjemme, burde bruke tiden til å lære ting:

– Jeg ser på historiske dokumentarserier på YouTube hele natta, og store deler av dagen. Er helt historiefrelst. Akkurat nå går det mye i serier om pandemier og pest gjennom tidene. Holder på med en grundig gjennomgang av svartedauden. Det som gjør korona enda skumlere enn svartedauden, er at symptomene knapt er synlige. Det er en snikende pest, men kanskje det også er redningen vår?

– Omveltningene som kommer, er unngåelige. Alt som er statisk nå, blir regressivt. Vi kan ikke gå tilbake til hvordan det er i dag. Jeg tror folk kommer til å bli mer bevisste på deres plass i verden, og på hva som ikke virker i modellen vi har valgt.

Overlevelsen

Morten er optimistisk på verdens vegne, og legger ut om utopien han mener kan vokse opp fra asken, når dagens situasjon er over. Han snakker om en mer rettferdig boligpolitikk, borgerlønn og sterkere økologisk bevissthet.

Hans oppskrift på å komme seg gjennom krisen er: overlev, tilpass deg situasjonen og vinn. Og hvis dette skulle være dommedag, mener han at han er rustet til å komme seg gjennom det også:

– De som kommer til å klatre ut av ruinene, er en gjeng kakerlakker, Keith Richards og meg.