
Spice krydrer ikke livet i Manchester
Hvorfor har de tyngste rusbrukerne i Manchester byttet ut heroin med spice? Vi besøker byen og snakker med de som vet mest om nye stoffer.
Vi har ikke vært lenge i Manchester før vi ser hjemløse i soveposer på gata. Noen er så unge at det er vanskelig å vite om den urene ansiktshuden skyldes alderen, eller om den kommer av utslett og kloremerker fra rusbruk.
Heroin er ikke lenger førstevalget for dem som bor på gata i den britiske storbyen. Nå fortrekker de syntetiske cannabinoider. Spice betyr egentlig krydder. I denne sammenhengen er ordet blitt en fellesbetegnelse for ulike varianter av disse stoffene.
Michael Linnell er en av Englands fremste eksperter på nye, psykoaktive stoffer. Han har forsket, skrevet og laget kampanjer på rusfeltet i over tretti år.
Den lavmælte og velkledde mannen er sentral i nettverket UK DrugWatch, der helsearbeidere holder øye med hva som skjer innenfor feltet. Han forteller:
– For ti-femten år siden kom de første stoffene som var laget for å utnytte smutthull i loven. Det ble et verdensmarked for rusmidler som var litt forskjellige fra de kjente stoffene i narkotikalovgivningen.
Syntetiske cannabinoider ble lansert som et alternativ til cannabis. Kjemisk var de imidlertid helt annerledes enn naturproduktet. Navnet skyldes at de virker på de samme reseptorcellene i hjernen. Fra 2004 ble syntetiske varianter solgt helt lovlig under merkenavnet «Spice». Det vanligste virkestoffet i spice ble forbudt i 2010.
– I begynnelsen var spice et mildt rusmiddel. Straks etter forbudet kom en hel haug med nye, syntetiske cannabinoider. I noen tilfeller var de 10-20 ganger sterkere. Samtidig var de utrolig billige, forteller Linnell.
Hjelpeorganisasjoner anslår at flertallet av Manchesters hjemløse nå er avhengige av de sterkere utgavene av spice.
Jo Walby jobber i organisasjonen Mustard Tree. Hun sier at mange overnattingssteder for hjemløse ikke vil ta inn folk som har brukt spice. De kan bli psykotiske, voldelige og uforutsigbare. De som skal hjelpe, har ikke nok kunnskap om de nye stoffene. Det er vanskelig å forske på dem, siden de stadig forandrer seg. Brukerne får ulike bivirkninger fra måned til måned.
I vår skapte Manchesters «spice zombies» internasjonale overskrifter. Brukerne «frøs fast» mens de sto oppreist, og klarte ikke å gå.
– Du kan se på folk at de har brukt spice. De blir veldig utslåtte. Politiet er mest opptatt av det som skjer i sentrum, men mye av problemet har flyttet seg nord i byen. Der er det mest fattigdom. Spice er billigere enn heroin. For yngre folk er det også lettere tilgjengelig enn alkohol, sier Walby.
Manchesters mer ressurssterke narkotikabrukere velger dyrere, tradisjonelle stoffer. De nye stoffene har et dårlig rykte som partydop. Det er umulig å vite hva de inneholder. Virkestoffet er heller ikke jevnt fordelt i blandingen, som ofte består av urter sprayet med kjemikalier.
– Ingen bruker sterke, syntetiske cannabinoider for moro skyld, sier Walby. Hun vil helst snakke om folks levekår i byen.
– Hjemløsheten i Manchester er toppen av et isfjell. Det handler om ulikhet. Siden 2015 har det vært en stor økning av synlig hjemløse i sentrum. Folk overnatter i sovepose på gata. Situasjonen har ikke vært så ille siden tidlig på 1980-tallet.
Walby forteller om nedskjæringer i velferdssystemet. Både sosialpenger og boligstøtte er redusert. Tjenester som hjelper folk har mistet statsstøtte.
– På noen områder er det økonomisk vekst. Det ser dere på de flotte, nye bygningene her. Men gapet mellom rike og fattige blir større.
Gary Neville, tidligere fotballspiller i Manchester United, ville rette oppmerksomhet mot problemet. Han har mange eiendommer i byen. Før jul i 2015 gjorde han et stunt for de hjemløse. Han lot femti av dem bo gjennom vinteren i et stort, tomt bygg han eide.
Michael Linnell er enig i at vi først og fremst må ta tak i de andre problemene til folk som bruker spice. Han synes det er helt logisk at hjemløse velger stoffer som slår dem mest mulig ut, for minst mulig penger. Spice er også blitt det vanligste rusmiddelet i britiske fengsler. Der har det flere årsaker enn prisen.
– Det er vanskelig å oppdage spice på urinprøver. De risikerer å teste for en annen type enn den som er brukt, siden syntetiske cannabinoider forandrer seg hele tiden.
Fram til 2016 kunne nye, syntetiske stoffer selges fritt i Storbritannia, så sant kjemikaliene ennå ikke var lovregulert. Det trengtes bare en advarsel på pakken: Not for human consumption.
Ofte ble stoffene solgt som badesalt eller plantegjødsel, selv om de ikke hadde noen slik funksjon. Det krydde av dem i «head shops», butikker som selger alt fra hasjpiper til magasiner og t-skjorter fra ulike subkulturer. Også mer alminnelige salgssteder, som bensinstasjoner, solgte de små, fargerike posene.
I fjor fikk Storbritannia en helt ny lov: The Psychoactive Substances Act. Denne loven skal holde tritt med stadig nye stoffer. Det skal ikke lenger være mulig å forandre litt på den kjemiske formelen for å produsere et lovlig rusmiddel. Det betyr ikke at spice slutter å fornye seg. Det er nemlig lett å utvikle toleranse for en bestemt type syntetiske cannabinoider. Brukerne foretrekker å variere mellom ulike typer for å oppnå ønsket virkning. Det vet produsentene å utnytte.
Den nye loven forbyr produksjon og salg av enhver substans som stimulerer eller demper sentralnervesystemet, påvirker mental funksjon eller emosjonell tilstand. Åpenbart er det unntak for alkohol, tobakk, koffein og en del medisiner.
– Det er en komplisert og bisarr lov, som tok knekken på synlig butikksalg av de nye stoffene. Vi forskere visste at det ville skje. Loven ble laget for at det skulle se ut som om noe ble gjort med problemet, sier Linnell.
Etter at alle former for spice ble ulovlig, måtte politiet i Manchester oftere rykke ut til voldsepisoder på gata. Folk som før bare hadde brukt spice, begynte nå å selge det. Det ble konflikter mellom gamle venner, som var blitt selger og kjøper. Michael Linnell vet mer om hvordan salget gikk under jorda.
– Jeg observerte en selger som fikk seg en ny Facebook-side etter forbudet. Der var alle vennene hans femtenåringer på barnehjem, og lignende. De kunne bestille og få levert spice hvor som helst i området innen et kvarter. Prisen gikk ned, og styrken gikk opp. Storbritannia er blitt et knutepunkt for salg av nye, psykoaktive stoffer på nett.
Gjennom flere år har Linnell intervjuet innsatte i britiske fengsler. I starten sa de at de brukte de nye stoffene bare mens de satt inne. Når de kom ut, ville de gå tilbake til tradisjonelle stoffer. Dette endret seg med årene.
– De nye stoffene ble så sterke og billige at det var umulig å gå tilbake. Har du brukt syntetiske cannabinoider en stund, får du ingen effekt av ekte cannabis. I en ideell verden ville vi ha dyrket fram former for naturlig cannabis med høyt innhold av cannabinoidet CBD. Det er et antipsykotisk stoff. Det ville vært skadereduserende for brukere med psykiske problemer. Men politisk er det vanskelig å få til.
Nå er også tradisjonelle, narkotiske stoffer blitt sterkere i Storbritannia. For eksempel får du kjøpt kokain med 80 prosent renhet uten problemer. Tradisjonelt har virkestoffet utgjort rundt 20 prosent av det som selges som kokain.
– Når gamle stoffer blir sterkere, er det kanskje for å ta opp kampen med de nye. Mediene forteller at spice er skikkelig sterkt og billig i Manchester. Det er ment som en advarsel, men for brukerne fungerer det som reklame. Vi får en bølge av rusturister.
Manchester har hatt et stort heroinproblem, akkurat som Oslo. Byene har omtrent like mange innbyggere. Hvorfor har vi ikke noe spice-problem av betydning i Oslo? Linnell kan ikke gi noe klart svar.
– Heller ikke i England har vi det samme problemet i ulike byer. Det er som en infeksjon. Et stoff dukker opp et sted, og der begynner alle å bruke det. Selgerne strømmer til. Alle vet at de kan dra til Manchester hvis de vil ha syntetiske cannabinoider. Det er et par andre steder i England hvor det er omtrent like ille som her. Ellers brukes det mest i fengsler.
Før Storbritannia fikk den nye loven, kunne innsatte bruke lovlige varianter av spice uten å få lengre straff. Bare ulovlige stoffer ga ekstra dager med soning. Det var også en av grunnene til at spice etablerte seg i fengsler. Naturlig cannabis, som ville vært langt mindre skadelig, ble straffet hardere.
En annen ulempe med cannabis er at det blir værende lenger i kroppen. Det kan oppdages ved testing en hel måned etter inntak. Det er altså mye å ta hensyn til når man skal utforme lover og regler for rusbruk. I hvert fall hvis målet er å redusere skade hos brukerne, og det mener Linnell bestemt at det bør være.
En fattig trøst ved spice-epidemien i Manchester, er at brukerne ikke injiserer stoffene.
– For en måned siden kom de nye tallene for narkotikarelaterte dødsfall. Ingen tilfeller hadde syntetiske cannabinoider som eneste dødsårsak. Spice sprer heller ikke HIV, så lenge brukerne velger å røyke det fremfor å bruke sprøyter.
Bruk av spice er imidlertid forbundet med hjerteinfarkt, slag, skader på lever og lunger, akutte psykoser, angst og aggresjon. Manchesters gatemagasin The Big Issue North har snakket med den 20 år gamle brukeren «Mark». I oppveksten ble han utsatt for seksuell og fysisk mishandling. Som sekstenåring rømte han hjemmefra. Han prøvde spice fordi han trodde det var det samme som naturlig cannabis. Det var det på ingen måte.
«Mark» mener at spice er verre enn heroin, på grunn av de psykiske bivirkningene. Selv fikk han så sterke vrangforestillinger at han holdt på å hoppe ut av et vindu i ellevte etasje.
I Manchester har spice-brukere opplevd å blø fra øyehulene, de har fått blå lepper og grålig hud. Den nye loven hjelper ikke dem som gjør hva som helst for å holde ut livet på gata. De trenger noe annet: levekår som ikke får zombielivet til å virke som det beste valget.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo oktober 2017.

