Slik blir Oslos nye ruspolitikk

Nå vil den politiske ledelsen i Oslo gjøre ting annerledes. Desentralisering, aktivitetstilbud og flere kontroversielle forsøk preger den kommende strategien for rusavhengige. Byråd Tone Tellevik Dahl forteller oss hva de kan vente seg de neste årene.

Det er ni år siden Oslos bystyre sist behandlet en overordnet sak om ruspolitikk. Da kalte de det en rusmelding. Dagens byråd kaller det en ny russtrategi. Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl, forteller hvorfor:

– Den forrige rusmeldingen hadde mange gode tanker, men jeg vet ikke hvor lett det var å styre etter den. Vi vil gi tydeligere føringer om hvilken retning vi vil gå i. Da må vi ha noen strategier for å nå målene. Over hundre organisasjoner, forskningsmiljøer og tjenester har bidratt til kunnskapsgrunnlaget. Det har gitt en veldig trygghet for meg når saken ble lagt frem.

Det har skjedd mye på rusfeltet siden 2010, både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 ble det flertall på Stortinget for å møte rusavhengige med helsehjelp, istedenfor straff. Det gir Byrådet og Oslo kommune en enestående mulighet til å gjennomføre sin ruspolitikk.

– Vi har to hovedmål: at færre utvikler rusproblemer, og at innbyggerne våre får hjelp til å leve meningsfulle liv. Rusfrihet kan være et mål for dem som ønsker det. Vi tar utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte.

Mer konkret: Det skal bli lettere for brukerne å finne riktig tjeneste. Det skal være én dør inn, og én kontaktperson. Løsningen lar brukeren slippe å holde orden på ulike kommunale kontorer og tjenester selv.

Et annet viktig punkt i den nye russtrategien er desentralisering.

– Vi ønsker å gå fra institusjonsbasert omsorg til bolig og tjenester i bydelen der brukeren hører til. Oslo har hatt en veldig annerledes institusjonsstruktur enn andre store byer. Vi har over 100 institusjonsplasser per 100 000 innbyggere, mens Bergen har 14.

Nå skal tilrettelagte botilbud i bydelene prioriteres framfor institusjonsplasser. Helsetiltak følger også med på flyttelasset.

– Vi skal ikke legge ned sentrumstilbudet, men vi skal minske kapasiteten i sentrum og bygge den opp i bydelene. Dette har byrådet øremerket midler til. Alle bydeler er i sving med å etablere aktivitetssentre og væresteder, feltpleie og utdeling av brukerutstyr. I dag ligger nesten 40 lavterskeltilbud for rusavhengige veldig konsentrert i Oslo sentrum.

– Desentralisering vil redusere behovet for å dra til sentrum og dermed gjøre de store, åpne rusmiljøene mindre. Når grupper som samles er mindre, oppleves det bedre for omgivelsene og for dem som møtes.

Arbeid og aktivitet står sentralt i den nye russtrategien.

– Vi må begynne å ta innover oss at folk med rusproblemer er som andre folk. De har samme ønsker for livet sitt. De vil ha noe å gå til, der noen ønsker at de kommer og forventer at de bidrar. De vil oppleve å være til nytte. Derfor fortsetter vi å støtte frivillige og ideelle aktører som tilbyr arbeid og aktivitet, samtidig som vi forsterker slike tilbud i kommunal regi. Blant annet skal det kommunale tiltaket «Nyttig arbeid» doble kapasiteten fra 40 til 80 plasser.

– Folk i rusbehandling sier at det er viktig for dem å vite at de har noe å gå til etterpå. Da slipper de å uroe seg for det, mens de prøver å bli friske. Nyttig arbeid snakker derfor med potensielle medarbeidere allerede mens de er i behandling, for å gi dem økt trygghet for det som venter etter behandling.

Nyttig arbeid er ikke for folk i aktiv rus. For dem finnes det andre tiltak, både i kommunal og ideell regi. På Grorud har Regnbuen ressurssenter kommet langt med dagtilbud. I vest går bydel Frogner, Ullern og Vestre Aker sammen om å etablere et aktivitetshus i Bygdøy Allé.

– Noen bydeler har åpne rusmiljøer. Andre steder er folk med rusproblemer gjemt bak høye hekker. Vi må ikke glemme at det kan være store problemer også i mer tradisjonelle villastrøk. Jeg er trygg på at bydelene finner den beste løsningen, ut fra sitt faglige skjønn.

«Faglig skjønn» er et uttrykk som går igjen fra byrådens munn. Den 1. januar ble sprøyteromloven endret. Personalet på Sprøyterommet skal også få større frihet til å bruke skjønn. Og rommet skal nå hete brukerrom.

– Da Arbeiderpartiet var i opposisjon fremmet jeg som leder av helse- og sosialkomiteen forslag om å bygge et røykerom på Sprøyterommet, og fikk det vedtatt. Det ble bygget, men siden har det vært stengt. Nå skal det jeg lenge har kalt «Norges best ventilerte telefonrom» endelig åpnes. Det handler først og fremst om å få brukerne over på tryggere inntaksmetoder.

– Vi skal også se på om andre stoffer enn heroin skal få lov til å komme inn. Det viktige er at det utøves faglig skjønn på brukerrommet. Det må bli mulig for brukerne å kunne gjøre en helsereise også der inne.

Alt dette skjer mens bruken av heroin er på vei ned.

– Jeg synes nok media er for opphengt i heroin. Jeg kan forstå det, siden politikerne valgte å være veldig eksplisitte på at heroin ikke skulle være en medisin i LAR. Da får vi en polarisert debatt. Nå må vi ut av heroingropa, og heller snakke om medisiner. Heroin er befengt med mange myter. Jeg er veldig glad for at rekrutteringen til stoffet nå er svært lav. Samtidig har Oslo det laveste antallet overdosedødsfall på ti år.

I fjor høst blusset debatten opp om et utendørs fristed for byens åpne rusmiljø. Tone Tellevik Dahl synes det blir en avsporing, og framstår mer som en forkledd legaliseringsdebatt.

– Vi vil ikke ha lovløse steder i Oslo, men vi kan heller ikke styre hvor folk ønsker å oppholde seg. Det henvises stadig til Fristedet i Aarhus i Danmark. Det er i praksis et utendørs sprøyterom, og det er ikke noe jeg vil jobbe for at vi skal ha i Oslo. Vi har jo et ordentlig innendørstilbud.

– Jeg er mer opptatt av å lære av hvordan Aarhus har lyktes med organisering av sine lavterskeltiltak og hvordan de har kommet mye lenger enn Oslo med desentralisering av tilbud. Der ser man ikke lenger store, åpne rusmiljøer. Jeg oppfatter det slik at de som savner noe i Oslo sentrum, egentlig ønsker seg et fristed der de kan injisere, kjøpe og selge ulovlige stoffer. Det vil ikke jeg forfekte. Kjøp og salg skal fortsatt være ulovlig, det er vi enige om både i Oslo og nasjonalt.

Byråden er ikke fremmed for andre tiltak som til nå har vært kontroversielle. Oslo ønsker å være prøvekommune for heroinassistert behandling i LAR. Det kan muligens skje til høsten. Andre forsøk kan også bli aktuelle.

– Vi vil være prøvekommune for alternative reaksjonsformer fra politiet, andre stoffer på brukerrommet og andre medisiner i LAR. Politikere må slutte å bestemme hvilken medisin som er riktig for den enkelte pasient. Selv tåler jeg dårlig en type antibiotika. Når jeg får bihulebetennelse, får jeg av legen en antibiotika som kroppen min takler godt. Legene må selv finne ut av hvilke medisiner som passer best for en ruspasient. Noen tåler metadon dårlig, for eksempel.

Tone Tellevik Dahl har mye å si om forebyggende arbeid blant ungdom. Nå skal de få høre sannheten om ulike rusmidler, i hvert fall den sannheten forskningen har klart å finne fram til.

– Vi har revidert hele opplæringspakken om rus til skolene våre. Den var veldig utdatert. Jeg tror strengt tatt den var utdatert allerede da jeg gikk på skolen. Kunnskapsgrunnlaget måtte oppdateres med ny forskning og informasjon om nye rusmidler. Den som underviser må også være oppmerksom på hva ungdommen lurer på. Det skal ikke være så mye pekefinger, men det skal være tydelig hva som er lov og ikke.

Og selv om noe er lov, kan det fortsatt være farlig, sier Dahl. Hun utdyper:

– For de fleste med rusproblemer er erfaringen at problemene startet med alkohol. Det startet ikke med hasj. Forskning viser at skadene forbundet med alkohol gjennomsnittlig er større enn for andre rusmidler. Disse resultatene er ikke nødvendigvis direkte overførbare på individnivå. Det er mange forhold som spiller inn.

– Men selv om noe viser seg å være mindre farlig, ønsker jeg ikke at vi skal legalisere flere rusmidler. Vi har nok problemer med misbruk, både av lovlige og ulovlige midler, som det er. Det vi skal gjøre er å behandle dem som trenger hjelp grunnet bruk av forbudte stoffer med respekt og verdighet.

Oslo-ungdom drikker mindre alkohol enn før, mens bruken av cannabis øker. Byråden ser alvorlig på all slags rusbruk blant unge.

– Alle bydeler får nå en ruskonsulent for ungdom, for å forebygge og fange opp dem som er i risikosonen. Vi skal ikke løpe etter dem med straffeloven i hånda, men gi dem den håndsrekningen og den helsehjelpen de trenger for å unngå en uheldig utvikling. Vi må lytte til hva som er viktigst for den enkelte. Politiet er en viktig samarbeidspartner, så lenge deler av ruspakken er definert på ulovlighetssiden når det gjelder omsetning. Selve bruken skal over på helse.

I senere tid er politiet blitt hindret i å gjøre sitt beste når det gjelder forebygging, forteller byråden.

– Min store hodepine er at politireformen har lammet det forebyggende arbeidet i Oslo i lang tid. Det har også politiet selv vært fortvilet over. Reformen innebar en omstrukturering av politistasjoner. Plutselig flyttet man folk vekk fra sentrum og plasserte dem helt andre steder. Velfungerende prosjekter ble lagt ned. Systemer og metoder med god effekt, som det hadde tatt år å bygge opp, ble plutselig satt til side. Nå begynner de å få fylt opp nye stillinger og komme tilbake i godt gjenge. Forebyggende enhet i politiet er kjempeflinke. De ønsker å få et tillitsforhold til ungdommene. Og de unge ønsker å være på fornavn med politiet.

De eldre er heller ikke glemt i den nye russtrategien. Der er det særlig alkohol som skaper bekymring.

– Vi ser en formidabel økning i alkoholbruk blant eldre. Fastlegene må snakke mer med pasientene sine om hvordan alkohol påvirker helsa, og de må fortelle hvor og hvordan det er hjelp å få. Eldre mennesker er også mer sårbare for effekten av rus, uansett rusmiddel.

Den nye russtrategien ble vedtatt av et enstemmig bystyre i november i fjor. Dreiningen i ruspolitikken kan kanskje oppsummeres med slagordet «ned med pekefingeren og ut med armene».

Intervjuet sto på trykk i =Oslo februar 2019.