Siv mistet holdepunktet og fant rusmiljøet

Da Siv Løvland ble kastet ut fra håndballaget, fikk hun ikke mindre lyst til å ruse seg. 

Som ung siktet Siv Løvland mot landslaget i håndball. Idretten var hennes store lidenskap. På en turnering ville hun prøve noe nytt. Hun røkte hasj i buskene sammen med noen gutter. Håndballtreneren fikk høre om det. Han skrev et brev hjem til moren hennes på fire sider, med rød penn. Der nektet han Siv å spille mer håndball.

– Den klubben var holdepunktet mitt, og der var vennene mine. Jeg har ofte tenkt at livet mitt kunne tatt en annen retning hvis jeg hadde fått lov å spille håndball videre. Da kunne jeg holdt på med det jeg elsket. Da jeg mistet håndballen, fant jeg rusmiljøet. Det ble en ny arena hvor jeg kunne hevde meg. Jeg har alltid hevdet meg. Jeg ville bli best til å ruse meg også, forteller Siv.

Etter mange år med rusproblemer, dukket hun opp hos =Oslo. Hun har aldri vært blant de mest aktive selgerne av gatemagasinet. Det er så mye annet som skjer i livet hennes. Hun liker fortsatt å prøve nye ting. Går du på en konferanse om rus, er det store sjanser for å møte Siv. Hun holder foredrag, sitter i brukerråd, jobber på Natthjemmet og dukker rett som det er opp på TV. Derfor blir vi overrasket når hun sier at det kan være vanskelig for henne å komme seg ut.

– Hos =Oslo må du selv velge å komme på jobb. Jeg har litt problemer med å gå ut og oppsøke folkemengder. Når jeg først kommer meg ut, går det veldig greit. For meg fungerer det best å ha faste avtaler. Da møter jeg opp. Jeg gikk lenge og tenkte på =Kaffe. Så kom jeg på intervju og fikk jobb som barista. Jeg har vært heldig og fått mange sjanser til å gjøre ting som passer for meg.

Hun drikker ikke kaffe selv, men er svak for te. Etter fire måneder har hun blitt trygg på jobben som barista og lært seg kodene. Nå jobber hun mandag og tirsdag i Erliks egen kaffebar i Akersgata i Oslo, og torsdag i den nye avdelingen på Lovisenberg.

– På Lovisenberg har vi croissant med ost og skinke eller honning og chèvre. Vi får låne et kjøkken, og steker og smører croissantene selv. Kafeen er stor og luftig, og den har uteservering. Jeg anbefaler folk å komme dit hvis de vil ha mindre støy enn i Akersgata.

Hun kjeder seg fort hvis hun ikke gjør mye forskjellig. Det var midt i blinken for TV2-serien «Fra gata til Nordkapp», som hun var med på i 2017. Petter Nyquist tok med seg åtte personer med rusproblemer, som fikk tøffe utfordringer. Paragliding og strikkhopp ga mersmak for Siv. Nå ser hun fram til å gjennomføre et fallskjermhopp hun har fått på Voss. Hun vil også ta lappen for motorsykkel.

– Jeg har sikkert ADHD, med jeg ble aldri ferdig med utredningen. Jeg trenger spenning og kjenner masse folk, men det er mest bekjente. Midt oppi alt føler jeg meg ganske alene.

Siden i vår har hun bodd i egen leilighet, i krysset på Alexander Kiellands plass. En av hennes store kampsaker handler om boligmarkedet.

– Det heter at alle har krav på en leilighet. Jeg skulle ønske det var sånn at du fikk tildelt en leilighet som du kunne betale ned på resten av livet. Jeg synes det er sykt at noen kan eie masse leiligheter, mens andre må betale i dyre dommer for å bo seg ihjel.

Om fem år håper Siv hun er frisk og kan holde på som nå, bare med mer faste stillinger som gir pensjonspoeng. Og så håper hun inderlig at rusavhengige får fritt medisinvalg.

– For meg fungerer metadon veldig bra, men det gjør ikke det for alle, avslutter hun.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo september 2019.