Sexkjøpsloven tryller ikke bort de prostituertes nød

Sexkjøpsloven får mye oppmerksomhet. Kanskje er det viktigere å diskutere de prostituertes levekår og kundenes komplekser.

– Jeg er for at sexkjøp skal være forbudt, sier Richard Johannesen. Han selger =Oslo og er grundig lei av gateprostitusjon.

– Sexkjøpsloven må håndheves mye strengere. Jeg synes det burde vært forbudt å selge sex på gata også. Jeg har selv opplevd å bli stoppet av en nigeriansk dame. Først var hun hyggelig, men så kjente jeg en hånd oppi skrittet.

Richard blir slett ikke fristet til å kjøpe sex av pågående gateprostituerte. Han er snarere litt redd for dem.

– Jeg har ikke sett dem på dagtid, men om kvelden er det utrivelig å gå ute som mann. På en måte synes jeg synd på de prostituerte, på en annen måte ikke. De prøver aggressivt å få deg til sengs.

– Etter midnatt er de over alt, sier en kollega av Richard, som bare vil kalles «Selger 1122».

– Noen utgir seg for å være prostituerte så de kan få deg med bak et hjørne og rane deg. Jeg vil også ha bort gateprostitusjon, men sexkjøpsloven er bare tull. Politikere tar grundig feil hvis de tror den fører til færre prostituerte. Den kampen kommer de aldri til å vinne. Men jeg blir veldig glad når jeg ser en pen jente selge gatemagasin isteden for å prostituere seg.

En tredje =Oslo-selger, Magnus, kaster seg inn i diskusjonen:

– Jeg synes ikke sexkjøpsloven har noen hensikt. Hvis formålet er å hindre menneskehandel, fins det en drøss andre paragrafer å ta av. Sexkjøpsloven er symbolpolitikk. Den eneste hensikten er å få noen politikere til å se moralsk flotte ut.

Selger 1122 synes det burde vært lov med bordeller. Der kunne prostituerte jobbe under ordnede forhold.

– Tenk på folk som er handikappa eller ikke så veldig pene. De trenger også sex av og til. Det hadde vært bedre om alt var innendørs med ordentlig smittevern. De prostituerte kunne få kondomer og dra hjem til mannen sin uten å smitte ham med noe.

Sexkjøpsloven ble innført av den rødgrønne regjeringen fra 2009. Kjøp av seksuelle tjenester gir bøter eller fengselsstraff inntil et halvt år. Skjer det særlig krenkende, eller fra en person under 18 år, kan fengselsstraffen bli lengre. Det er også ulovlig for nordmenn å kjøpe sex i utlandet, men bare én nordmann er bøtelagt for det. Han er politiker, og ble tatt på fersken av TV2. Da loven kom, forsvant så og si all synlig gateprostitusjon. Det varte ikke lenge. Fra 2011 er like mange prostituerte blitt observert i Norges største byer som før sexkjøpsloven. Det viser Fafo-rapporten «Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år» (2012).

Marte Derås snakker daglig med prostituerte på gata i Oslo. Hun jobber i Sykepleie på Hjul, et oppsøkende helsetilbud.

– Alle har en mening om sexkjøpsloven, sukker hun. – Politikere snur og vender på standpunktene sine, men de gateprostituerte blir sjelden hørt. De har fått en mer utrygg tilværelse. De må forhandle mye raskere med kunden, og har kortere tid på seg til å følge magefølelsen. De må sette seg raskt inn i biler for å skjule hva som foregår.

Bjørg Norli er leder ved Pro Senteret, et hjelpetilbud for prostituerte med 20 ansatte fagfolk. Hun mener at alt fokuset på sexkjøpsloven stjeler oppmerksomhet fra en viktigere diskusjon.

– Der man før så et sosialt problem, ser man nå et juridisk problem. Vi må snakke mer om livsbetingelsene til de som selger sex. Det er her kjernen til problemet ligger. Det handler om økonomisk nød. Mange prostituerte har familier å forsørge. Bare en bedre livssituasjon gjør at flere personer i prostitusjon kan velge noe annet. Lovgivning alene hjelper ikke.

I 2001 var under 20 prosent av gateprostituerte av utenlandsk opprinnelse. Ti år senere utgjorde de over 80 prosent, ifølge Pro Sentret. De fleste kommer fra Nigeria og Øst-Europa. Vil man virkelig hjelpe dem, må man utforme tiltak som treffer målgruppen.

– Flertallet av dagens gateprostituerte har ikke rett til arbeid i Norge. De mangler oppholdstillatelse. Vil vi hjelpe dem eller vil vi sende dem ut av landet? Uansett handler det om andre lover enn sexkjøpsloven. Nå er de avhengige av inntekten fra prostitusjon. Norske kvinner i prostitusjon har større muligheter til å jobbe med andre ting.

Pro Sentret har ikke noe politisk standpunkt til sexkjøpsloven, men Bjørg gir uttrykk for samme erfaring som Sykepleie på Hjul.

– Kvinnene som jobber ute ble mer sårbare etter at loven kom. De har en dårligere forhandlingsposisjon. De sier også at de blir behandlet dårligere i det offentlige rom.

Hun mener at sexkjøpsloven har gjort det mer legitimt å se ned på personer som selger sex.

– Før loven jobbet vi hardt for at media skulle omtale prostituerte med respekt. Nå er omtalen blitt mindre respektfull igjen. H-ordet er tilbake (hore, red.anm.). Kriminaliseringen av kjøperne smitter over på selgerne. Det er jo selgerne som får all oppmerksomheten når prostitusjon diskuteres. Kundene er sjelden i fokus.

Det er ikke bare media som strever med å få tak i kundene. Det gjør også sosiale tiltak. Reform ressurssenter for menn fant en løsning. I tre år har de hatt prosjektet KAST (Kjøp Av Seksuelle Tjenester). De har tilbudt gratis smittesjekk for kunder i prostitusjon. Dermed har de fått snakke med dem. Prosjektet er midlertidig avsluttet, og sosiolog Live Mehlum deler erfaringer.

– Vi har snakket med flere hundre menn. Det er mange årsaker til at de kjøper sex. Noen synes bare det er spennende. Andre har et større behov for intimitet enn det de får dekket andre steder. Guttegjenger og forretningsmenn på tur i utlandet kan føle seg presset av kamerater til å prøve. Noen debuterer seksuelt hos en prostituert fordi de synes det er skummelt å gjøre det med noen de kjenner, og vanskelig å få kontakt.

– Noen føler seg unormale hvis de ikke har hatt sex. De leser jo om det over alt. Det er et press om å være seksuelt aktiv, men det er en myte at menn går og skryter om erfaringer med prostituerte. De holder det helst for seg selv, men føler seg bedre når de har et sexliv. Noen forteller om ensomhet. De er ikke vant til intimitet, og har ingen å snakke med om det.

Internett gir oss innblikk i noen av mennenes motiver. På VGs debattforum skriver en kunde:

«Det som er gunstig med kjøpesex, er at du hele tiden er i fokus – sexen er litt enveiskjørt, i din favør. Hun gir deg service, hun behandler deg pent enten du har vanskeligheter eller ikke, ingen fare for «pinligheter» eller anstrengt atmosfære eller sjenanse, mye frihet, om man ikke er verdensmester i sjekking er dette en snarvei, ja det er en rekke fordeler. Og det er jo disse fordelene man betaler for, i motsetning til ved vanlig sex.»

Live understreker at sexkjøperne er vanlige menn fra alle samfunnslag.

– I Oslo-området har 17–18 prosent av den mannlige befolkningen kjøpt sex.

– Har sexkjøpsloven gjort det mer skamfullt?
– Det har jeg ikke forutsetninger for å si. Vi er ikke så opptatt av loven. Vi tilbyr en unik tjeneste. Når sexkunder kan snakke åpent med oss, begynner de automatisk å reflektere. Det har vært veldig viktig for oss å snakke med kundene uten å påføre skam.

Sentret har fått en mengde henvendelser fra journalister som vil ha kontakt med sexkunder. Det får de ikke. Men studenter har sluppet til, og Ingvil Thallaug Øverli har skrevet en prisbelønt masteroppgave i kriminologi om KAST.

– De fleste vet lite om både kjøpere og selgere av seksuelle tjenester. Forestillingene er ensidige. KAST ble overrasket over hvor vanlige mennene var. Det var ikke først og fremst sosiale tapere. Mange hadde gode jobber og familie, sier hun.

En kunde Øverli snakket med hadde kjempedårlig samvittighet overfor samboeren. Han skammet seg over den ene gangen han hadde kjøpt sex. Skammen skyldtes ikke sexkjøpsloven, for han var ikke klar over forbudet. Han var redd for smitte, og turte ikke å diskutere det med fastlegen sin. Han var veldig fornøyd med KASTs tilbud, og klarte å legge episoden bak seg.

Sverige har hatt sexkjøpslov siden 1999. Svensk politi har alltid håndhevet loven strengere enn sine norske kolleger. De største byene fikk tidlig spesialenheter mot prostitusjon. Ifølge en offentlig utredning (SOU 2010:49) er gateprostitusjonen halvert. I 1998 rapporterte sosialtjenestene om cirka 700 kvinner i gateprostitusjon. Ti år senere var tallet cirka 300.

Samtidig sier utredningen at tidligere gateprostituerte nå bruker internett for å skaffe kunder. Det er uvisst hvor mange det gjelder. Det er vanskelig å vurdere antall prostituerte ut fra annonser. Flere kan stå bak en annonse, og en person kan ha flere identiteter og annonser. I Norge vet vi at innemarkedet er langt større enn gatemarkedet for prostitusjon, men det fins lite kunnskap om sexsalg fra private leiligheter.

Andreas Kotsadam er samfunnsforsker ved Universitetet i Oslo. Han fastslår at sexkjøpsloven har oppfylt ett av sine formål: å endre folks holdninger.

– Yngre personer og folk i Oslo er blitt mer negative til sexkjøp. I Sverige er folk blitt enda mer negative. Lover påvirker ikke folks holdninger når de allerede er faste i sine oppfatninger, men de unge får nye normer. Vi kan se for oss en ny generasjon som tar forbudet som en selvfølge. Vi så store endringer over generasjoner da man innførte forbud mot å slå barn i Norge.

På sikt kan mer negative holdninger begrense markedet for prostitusjon, mener Kotsadam.

– Allerede nå sier færre nordmenn at de kjenner noen som har kjøpt sex, enn før loven.

– Det kan vel også skyldes at færre tør å fortelle at de kjøper sex?
– Absolutt. Vi vet ikke sikkert hva det skyldes. Det fins ikke gode data for mengden sexkjøp før og etter loven. Fra andre land vet vi at det er mye mindre trafficking der det fins lover mot prostitusjon.

Kotsadam er svensk, og bekrefter at sexkjøpsloven håndheves strengere i hans hjemland. Også debatten er annerledes.

– Da loven kom i Sverige var det en bred diskusjon om likestilling og kvinners rolle i samfunnet. I Norge handlet debatten om lov og orden. Man ville ikke ha de nigerianske kvinnene på Karl Johan.

– Får de gateprostituerte et bedre liv når loven håndheves slik som i Sverige?
– Det blir et verdispørsmål. Noe må de gjøre for å skaffe penger. Jeg mener det er bra hvis det blir færre personer i sexhandel. Spør du meg, virker det helt jævlig å selge sex.

Saken sto på trykk i =Oslo mars 2014.