Sex, dop og videofilm i Praha

Torsdag kveld i en knøttliten Skoda i de ytre forstedene til Praha, Tsjekkia. Bak rattet, en noenogtrettiårig falsk blondine.

Jeg kaller henne Katerina, siden pornoindustrien, på tross av sine fleksible etiske standarder, har sterke motforestillinger mot å gi arbeid til praktiserende narkomane. Første stopp er hjemme hos Jaan, et lavt betonghus omkranset av bilvrak, vaskemaskiner og jernskrap. «Co se děje – hva skjer ’a?» sa Katerina.

Kummen full av størknet oppvask. En flekkete Disney-leke og en bok om Oprah Winfrey på kjøkkenbordet. Jaan, en tynn fyr i dårlig humør, tygger på en pølsesnabb og tilbyr et stykke til datteren på fire, som halvsover i barnestolen. Klokken er over ti, uten at noen synes å bry seg. Ingenting skjer, rapporterer Jaan. Katerina tror ikke på ham, det er tydelig. For å understreke poenget, tar Jaan jenta under armen og går for å legge henne. Fisken Nemo blir liggende igjen.

Inne på stua er en flatskjerm eneste lyskilde. Et program om å bygge ditt eget hus. Den tsjekkiske statskanalen kan underholdning. Jaans venn, Cernovlaska, sitter i en dyp sofa og lærer at det tar 6000 murstein å bygge et hus. Ved siden av ham er et glansete porno-cover under en halvrullet joint. Cernovlaska er grossist. Han har sin egen lab hvor de koker metamfetamin i stor stil. Ifølge Katerina.

Øynene hans ligger dypt i ansiktet slik at skyggen faller over øyehulene, som permanente solbriller. Katerina kurrer, uten den ønskede effekt. Cernovlaska har ikke noe han heller, det er i det minste det han sier. Han stirrer foraktfullt på meg. «Er du journalist?» Jeg svarer avkreftende. Han sier: «Jeg hater journalister». Han synes visst det er upassende at Katerina legger ut om hans dopproduksjon til en tilfeldig utlending.

Skuffet men håpefull drar Katerina videre. Hun har etterlatt den lille sønnen med sin mor i en blokk på andre siden av byen. Langweekenden strekker seg ut foran henne, med en gledelig utsikt til å bli høy. Uten dårlig samvittighet. Det er nok av selgere der ute, og nok av metamfetamin, som de kaller «Pervitin» i Tsjekkia.

Metamfetamin – også kjent som speed, krystall eller fattigmannskokain – er stort i Tsjekkia. Ifølge undersøkelser er nitten av tjue doser som brukes i Europa, produsert i Böhmen. Blant de unge oppgir 45 prosent å ha prøvd stoffet. Foruten å bli skyhøye, liker lokalbefolkningen metamfetamin fordi det er billig og lokalt produsert. Hvem som helst med grunnleggende kjemikunnskap kan lage metamfetamin på kjøkkenet på tre-fire timer. Ingen smugling, ingen utenlandske bakmenn, ingen store utlegg. Ingrediensene og produksjonsutstyret kan kjøpes på et vanlig handlesenter.

Metamfetamin var lenge et amerikansk fenomen, kokt på avsidesliggende destillerier og distribuert av bikere. I Tsjekkia, hvor pseudoefedrinbasert hostemedisin er reseptfri, er produksjon av stoffet for husflid å regne. Metamfetamin gir brukerne tilsynelatende endeløs energi og bekymringsløs eufori. Det sentralstimulerende dopet får brukeren minst like høy som det er mulig å bli på kokain, det varer lengre, til en brøkdel av prisen. En line, for en fersking, gir seks til tolv timers rus. Alt dette for 40 euro grammet. Katerina ler: «Så er du klar til å feste!»

Og, klar til å ha sex. Metamfetamin masserer gledessentret i hjernen, og leder til promiskuitet, risikoatferd. Katerina forteller hun hadde seg med en fyr hele natten, en hun kjente fra pornobransjen, og oppdaget plutselig at hun ikke husket hva han het: «Jeg våknet opp på en madrass på gulvet og jeg tenkte, «hva har hendt??» Blåmerker og kloremerker over hele kroppen og en hel del tjafs av håret hennes var revet ut. Hun rister på hodet – «metamfetamin får deg til å leve ut tvangstanker. En gang drakk jeg fem liter cola på en dag». Sukkertørsten gir metamfetamin-junkiene deres varemerke, de ødelagte tennene.

Pornografi og metamfetamin møtes i den tsjekkiske hovedstaden. Praha er, for å si det på avisspråket, «Europas sexhovedstad». Det er umulig å forstå den nye pornoindustrien uten å forstå metamfetamin. Industrien har alltid vært kynisk – overbefolket av kvinner med dårlig dømmekraft og dårligere selvbilde. Men mye har endret seg siden 70-tallets plumpe dialog, lubne kvinner og menn med trønderbart.

I følge forskeren Lisa Sigel, er tsjekkisk pornografi ulik den amerikanske i det at sex-scener tenderer mot det ekstreme, med hyppig bruk av analsex og ulike former for seksualisert vold. Metamfetamin har skapt en generasjon av vakre, unge kvinner uten hemninger eller normale smertegrenser. Jenna Jameson, verdens mest berømte pornostjerne, forteller i boken «How to Make Love Like a Pornstar» hvordan hun fant veien inn i bransjen gjennom – du gjettet det –  metamfetamin.

«Metamfetamin gjør deg til en nymfoman», sier Katerina. «En partner var ikke nok: tre timers filming med to partnere, så kjøre rett til en ny økt med en ekstype». Hun mener mange av pornostjernene er ruset på metamfetamin. «Se på henne», sier hun, og stikker fingeren i øyet på en kollega. Pupiller som knappenålshoder. I bikini på alle fire med høyhælte sko. Man kunne kanskje tro hun reklamerer for Hennes & Mauritz, men det er faktisk coveret på en pornofilm. Metamfetamin gir begrepet ’å brenne lyset i begge ender’ nytt meningsinnhold. Folk eldes et tiår i året. I USA fins advarselskampanjer med før og etter-bilder av metamfetamin-junkier. En sommerkveld kollapset Katerina og våknet på sykehuset: «Det var nok til å skremme meg til å slutte noen uker».

Metamfetaminbrukere er ikke som andre narkomane. Der det finnes metamfetamin, finnes det vold. Den slags vold som får deg til å vri deg ved tanken. Metamfetamin får nivåer av dopamin og serotonin, to av hjernens humørregulatorer, til å falle, med aggresjon som resultat. I Tsjekkia er utslaget oftest banal vold, av typen husbråk. For noen måneder siden gikk Katerina av skaftet, etter å ha sniffet noe urent stoff som sendte henne ut i en flere dager lang psykose. Hun endte opp i munnhuggeri med broren, som kom for å ta med seg sønnen.

Han var sint, hun var stein. Det kom til basketak. Naboene blafret med gardinene. Hun tok ei uke ute på landet (alle i Tsjekkia synes å ha familie på landet) og holdt seg så mer eller mindre nykter i seks måneder. Hun brukte ikke på ukedager, brukte ikke på jobb. For en måned siden falt hun av vannvogna. Hun forteller at det er stadig vanskeligere for henne å la være å mate «apekatten». Det er første gang jeg har hørt noen gi sin avhengighet et navn.

Vi kjører ut av forstedene. Utenfor Prahas historiske sentrum ligger mil etter mil med dårlig bygde, grå blokker – av den typen som ga østblokken sitt navn. Det er som om kommunismen aldri tok slutt. Av alle land som var så uheldige å bli utsatt for et eksperiment i ’humanitær sosialisme,’ som Karl Marx kalte sitt sosialistiske prosjekt, var tsjekkerne de som fortjente det minst. Jeg vet det finnes gode og dårlige folk i alle land, men jeg har aldri møtt en dårlig tsjekker.

Da jeg gikk på skolen, forsøkte skolebøkene gi en balansert beskrivelse av de kommunistiske og demokratiske systemene. I realiteten er de vesensforskjellige. Kommunismen var et gigantisk fengsel. Den sugde fargen ut av alle ting. Når norske intellektuelle berømmet fraværet av søppel i gatene, var det fordi det ikke fantes noe å forsøple med.

Vi dobbeltparkerer utenfor puben «U Sudu». I kjellerlabyrinten svever cannabisrøyk i tåkebanker. I et avlukke finner Katerina den hun leter etter. Robert, 33, droppet ut av militæret etter å ha dratt sin første stripe. Nå jobber han på sykehus, vasker sengetøy. Han smiler med tenner som en brent landsby. Speedfreaker er ofte opptatt av orden. «Alt må være på sin rette plass», sier han, og stiller glassene på bordet i stramme rekker. Bare det å snakke om metamfetamin får Robert til å slikke leppene og vippe ukontrollert med knærne. Jeg spør hvor ofte han bruker. «Av og til en gang om dagen, av og til tre, fire, fem». Han tar turen tre ganger i løpet de to timene vi er der.

Etter å ha brukt metamfetamin stund, blir det mindre sex og færre høyoktanfester, slutt på at 10 folk snakker i munnen på hverandre med stirrende øyne. Du blir lei av å se hele sesonger av tv-serier på dvd i en omgang. Solen lyner gjennom gardinene, og du trenger mer metamfetamin bare for å fungere. «I begynnelsen», sier Katerina, som oppgir å bruke opptil et gram om dagen, «var det sex som drev det … et sexhjelpemiddel – Viagra for kvinner».  Før brukte hun metamfetamin som doping for å lage porno, nå lager hun porno for å få råd til metamfetamin.

Katerina var til avrusing en gang, ikke lenge etter kollapsen. Så intens var sulten som kommer når rusen slipper taket, at hun spiste et helt brød – «jeg skar det ikke opp i skiver, bare stappet det i meg, som et dyr». Jeg ville bare fortalt halve historien dersom jeg latet som om dette kunne hendt hvem som helst. Metamfetamin rammer den sosiale underklassen. Katerina ramlet ut av skolen. Det var ikke noe tap for noen, mener hun. «Eller kanskje jeg skulle studert medisin, kan du forestille deg det?» sier hun, og ler tvungent.

Etter at Katerina har skåret, tar jeg kvelden. Klokken er over tolv, og jeg er utslitt etter seks intervjuer på en dag. Neste morgen finner jeg to gram marihuana i jakkelomma. En avskjedsgave fra Robert, antar jeg. Etter å ha spylt dopet i do, drar jeg for å treffe Ales Borovicka fra Praha-politiets narkotikaenhet. Han forklarer Tsjekkias liberale narkotika og sex-lovgiving som en motreaksjon mot kommunistenes regulering av privatlivet. «Folk ønsker å gjøre sine egne valg. Mange av de som styrer landet i dag var opposisjonelle, og en del av undergrunnsmiljøet hvor Pervitin først slo igjennom.»

Og her ligger noe av årsaken til at Pervitin har fått blomstre relativt uhindret i Praha. De tsjekkiske opposisjonelle ønsket å være som sine 68-er brødre og søstre i Vesten, de ville også bli høye. Løsningen ble levert av en hobbykjemiker ved navn «Freud» (på spørsmål bekrefter politiet at dette er en reell person) som i følge legenden kom over nazistenes oppskrift på Pervitin i et arkiv. Mens tyskerne distribuerte stoffet blant kampstyrker, kokte Freud for dissidentene. «Disse kom senere til makten og så nok på Pervitin med en viss nostalgi», et minne fra en tid med færre forpliktelser.

Tsjekkia er interessant, fordi landet hadde en svært streng pornolovgivning mellom 1948 og 1989. Dernest kom full avkriminalisering, også barneporno var tillatt. Resultatet var en porno-tsunami. Vi sitter i en herskapsvilla i diplomatstrøket som politiet disponerer. Der det en gang hang malerier, henger nå kasser med beslaglagt produksjonsutstyr. Borovicka forteller om en ny trend. Det vietnamesiske immigrantmiljøet har tatt seg inn på markedet. De koker ikke på hostemedisin, men på efedrin fra Kina, som de selger til tyske kjøpere langs den tsjekkiske grensen.

Tidligere på dagen traff jeg en av de største stjernene i bransjen, Daria Glower. Mens slike som Katerina får nytt artistnavn i hver produksjon, tilhører Daria A-laget. Hun foreslår lunsj på restauranten Kobe. Daria har flere hundre hardpornofilmer bak seg, selv om det ikke merkes. Hun gikk på politiskolen før hun startet i bransjen, og hun samler bøker som hobby. Smaken er smal. Hun viser meg dagens innkjøp. En paperback om massemordere og en tykk fagbok med temaet voldtekt. Jeg spør om det mest ubehagelige hun har opplevd på et filmsett. Hun forteller om en innspilling hvor hun hadde sex på åpen gate i Berlin, med en biljardkule i munnen: «Jeg har aldri følt meg så liten».

Som tenåring dyrket hun pin-ups som Madonna. Hun forsøkte seg som modell, uten videre hell. Med ungdommelig seksuell appetitt gikk hun raskt fra mannfolkblader til porno. Daria benekter at hun selv bruker dop, men forteller at problemet er utbredt i bransjen. Hun sier: «Det vanskelige er å ikke se så beklemt ut som du føler deg. Metamfetamin hjelper enkelte med det».

Den tredje modellen jeg snakker med, bekrefter dette. Eliska Sivakova er en tillitvekkende blondine tidlig i tyveårene, som kun gjør solo-show og lesbisk porno. Mens vi drikker kaffe på et handlesenter, forteller hun om bransjen. Hun mener de fleste jentene som kommer inn gjør det for raske penger. Hvor ellers kan man tjene en ukes lønn på to timer? Hun har selv støtt på pervitin-narkomane, som hun mener har dårlig personlig hygiene. «En gang måtte jeg avbryte en scene og be den andre jenta gå og vaske seg». Minnet ser ut til å gi henne lyst til å kaste opp.

Jeg er invitert med på en casting hos Karl Berg Productions, i en villa på en høyde over byen. Firmaet henter modeller for alt fra moteblader til tysk hardporno. I dag er det audition for rollen som «tv-vertinne», av typen som tar av seg klærne foran nettkamera. Jentene har meldt interesse etter annonser på nett og i aviser. Finalistene, det er fire av dem, samler seg så i Pavels hus/studio. De stripper og poserer mens fotografen Jaroslav knipser en bildeserie og en kort video som kunden, i Budapest, kan velge ’vinneren’ fra.

Produsenten Pavel viser meg rundt i huset. Det er en seng i hvert rom, for «seerne vil ha variasjon», sier han. «Akkurat nå er amatørfilmer populært». De kopulerende får et kamera i hånden – og vips er en pornofilm en amatørpornofilm. Siden de fleste filmer nå skal lastes ned, må de være korte. Det går ut over handlingen. Adjø håndverker som ringer på hos husmor i løstsittende badekåpe fulgt av lite overbevisende dialog. Kanskje ikke noe tap for verdens drama-arv, men lell. Det ga i det minste litt glamour til yrket «pornostjerne».

Hvordan skal man beskrive en pornoaudition? For meg var det først og fremst pinlig. Omtrent som å ha møtt til kostymefest uten kostyme. De vet du er den eneste som ikke oppfører deg som en idiot, men du føler deg likevel inderlig beklemt. Jentene stripper ned til nettoen og forteller kameraet at hvis det har lyst til å se mer, så får det betale – for, som en av dem sier det, «i denne verden er ingen ting gratis». Den tsjekkiske pornoindustrien sysselsetter mange. Det er vanskelig å gi et eksakt tall, for mange er midlertidig ansatt. Filmmakeren Klara Hill anslår om lag tre hundre pin-ups, og mellom hundre og to hundre mannlige skuespillere.

Eller det var i alle fall slik. Pavel forteller at for fem år siden ville det vært korrekt, men nå ligger pornobransjen nede. Grunnen er overraskende: det finnes ingen penger i det. Samme råten som har desimert musikkindustrien er nå i ferd med å legge pornobransjen brakk. Folk har vendt seg av med å betale for porno, de laster det ned gratis. Pavel forteller at en film koster om lag 200 000 kroner å produsere. Ofte spiller den ikke en gang inn innsatsen. Et magasin kjørte nydelig forsiden «Den tsjekkiske pornoindustriens død».

For å kunne jobbe med porno må man  legge fram helsebevis. Jeg traff Katerina ved klinikken Rozkoz bez rizika (sinnsro uten risiko), hvor hun tar sin månedlige sjekk for seksuelt overførbare sykdommer. Jeg spurte hvordan hun klarer å livnære seg som pornoskuespiller når pornobransjen er i nedgangstid. Hun flakket med blikket. Folk i bransjen vil gjerne trekke et klarere skille mellom porno og prostitusjon enn hva som er tilfelle i virkeligheten. I virkeligheten flyter stripping, porno og prostitusjon over i hverandre.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo mai 2011.

Tekst og foto: Asle Toje

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *