Erlik-selger Genadijs Zurovs: – Jeg er en alien

– Fortell litt om deg selv.
– Jeg er 66 år, og jeg er Erlik-selger 77. Mitt navn er Genadijs Zurovs. Jeg vokste opp i Riga i Latvia. Min mor var ukrainsk, faren min var russisk. Jeg er en alien. I passet mitt står det ingen nasjonalitet, kun «Alien». Jeg er altså ikke en borger av denne verden.

– Liker du å være Erlik-selger?
– Jeg liker ikke å være Erlik-selger, jeg elsker å være det. Det har jeg vært siden første uke bladet var i salg. I juni 2005. Som sagt er jeg selger 77. På kortet mitt står det 0077. En kunde spurte meg om jeg er en dobbel James Bond.

– Så bra at du har en jobb du trives i. Hvordan fant du frem til den?
– Jeg bodde i et okkupert hus i Oslo med venner. En av dem var en mann ved navn Glenndarren. Han var den første som registrerte seg som Erlik- selger. Selger nummer 0001! Han fortalte meg om magasinet og tok meg med til lokalet i Kirkegata. Så ble jeg en selger. Jeg solgte utenfor Din Sko ved Kirkeristen, på Aker Brygge, på Tiggerbrua mellom Oslo S og Bussterminalen og på Youngstorget. Bladet var lett å selge, og menneskene svært vennlige.

– Hvor i byen bor du?
– Av og til hos en venn, ofte ved Oslo Hospital. Der er det et overnattingsted for romfolk og slike som meg. Altså aliens. Jeg kaller det Hotel California. Jeg er over 60 år, så jeg får lov til å sove i kvinneavdelingen, med roma-damene.

– Hvis du kunne velge, er det et annet sted i verden du ønsker å bo?
– Jeg har mange helseproblemer. Revmatisme har jeg hatt i 54 år, og jeg har hjerteproblemer og leverproblemer. Klimaet i Norge, i Oslo spesielt, er veldig bra for meg. Jeg føler meg mye bedre her enn for eksempel i Latvia. Dessuten elsker jeg fjell. Jeg elsker å gå opp på Frognerseteren og se utover. I Latvia er det høyeste fjellet 360 meter høyt. I Oslo kan du ta T-banen høyere enn det.

– Du elsker gatemagasinsalg, men er det noe annet du kunne likt å jobbe med?
– Med mennesker. Gjerne med unge mennesker. Ungdommer. Eller med forskjellige spennende mennesker, som dere gjør her hos Erlik. Jeg liker meg så godt sammen med disse menneskene. Selgere og ansatte. Egentlig ville jeg hatt din jobb!

– Hva er det vanskeligste i livet ditt?
– Hver dag bekymrer jeg meg for krigen. Min søster bor i Donetsk i Ukraina. Mennesker blir drept der. Mange mennesker. Det gjør vondt å tenke på alt hatet der. Jeg hater hat. Nei, det blir feil å si. Jeg har ikke hat i hjertet mitt. Bare kjærlighet. Jeg elsker kjærlighet, kan du si. Måtte krigen aldri komme hit.

– Hva er det beste i livet ditt nå?
– Det er personer. Mennesker. Jeg møter veldig mange veldig gode, veldig snille mennesker her i Oslo. Jeg er hypersensitiv, og kan kjenne godheten stråle ut av mennesker jeg møter.

– Har du en hilsen til dem som leser dette?
– Jeg vil ønske dere god helse og fred. Og jeg ber dere om aldri å gå til krig. Ikke gå til krig i familien, ikke gå til krig i hjertet.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo april 2015.