Se og bli sett
Erlik-selgerne er synlige. De liker å bli sett. Den åpenbare grunnen er at en usynlig selger er en dårlig selger. De som har valgt denne jobben, de har valgt å tre ut av skyggen.
Det som gjelder for hver enkelt selgers synlighet, gjelder også generelt. Skrur vi tida tilbake til det som for vårt vedkommende var år null, nemlig 2005, var rusfeltet langt mer skyggelagt enn det er i dag. De første numrene av =Oslo kom det året. Magasinet ga mange blant publikum den første anledningen til å møte rusavhengige som faktisk hadde et navn og et ansikt. Ikke bare i bladet: Selgeren som sto foran deg var nok ikke så stolt av å ha blitt rusavhengig. Men samtidig representerte han eller hun litt av løsningen på sitt eget problem. Selgerjobben ga et likeverd. Her sto det et annet menneske og tilbød deg et blad, i bytte mot ærlig inntekt.
Kan vi håpe at slike positive en til en-møter får sin motsats i samfunnet som helhet? Gamle holdninger har godt feste. Ny innsikt har det med å skli.
=Oslo-selger Knut Jansen ble intervjuet i forrige nummer. Han sa noe som er helt sant, men som fortsatt er temmelig mørklagt: «All avhengighet er sykdom.» 59-åringen, som i dag er nykter, pekte på hvor vilt det er at samfunnet aksepterer én form for rus, alkoholens, «men lar mennesker som ruser seg på andre ting gå til grunne i fengsel.»
Nesten samtidig med at vi intervjuet Knut til bladet, snakket en annen mann til hele den norske helseeliten. Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt det som er i ferd å bli en årlig tradisjon, den såkalte sykehustalen. Høie fortalte forsamlingen på Oslo universitetssykehus hvilke mål han og regjeringen skal styre mot i år. Han lovet at rusfeltet skal bli ett av løftene: Opptrappingsplanen her har fått øremerket 2,4 milliarder kroner. Mye av pengene skal ut til kommunene.
Bent Høie kunne ikke gå i detaljer, spesielt ikke i en tale som tar opp alt som har med norsk helse å gjøre. Men signalet hans var tydelig nok: Regjeringen ser at mye mer må gjøres innenfor rusfeltet. Det handler om eget behandlingsvalg, å korte ventetidene og utjevne sosiale forskjeller. Flere behandlingsplasser, boliger og institusjoner. Mange bet seg merke i det Høie sa om forventet liv. Pasienter med rusproblemer har en levealder som i snitt er 20 år kortere enn resten av befolkningens.
«Det betyr at midt i blant oss, har vi naboer, venner og kolleger som på grunn av at de ikke får den helsehjelpen de har behov for, har en forventet levetid på nivå med det som er situasjonen i Liberia, Kenya og Kongo,» sa Høie.
Hvorfor? Fordi de ikke blir sett. Hvordan det faktisk går i resten av 2016 vet vi først når statistikkene er ført. Men hvis den store kolossen som heter norsk helsevesen vender blikket mer i retning de rusavhengige, vil flere se og flere bli synlige.
Lars Aarønæs er ansvarlig redaktør for =Oslo / =Norge.
