Samba tør å snakke om hiv i Zambia

Samba Yonga er tidligere redaktør for The Big Issue Zambia og ungdomsbladet Trendsetters. Sistnevnte provoserte med åpenhet rundt hiv og aids i det afrikanske landet.

På 25 år sank forventet levealder i Zambia fra 60 til under 40 år. I dag er nær 20 prosent av de unge hiv-smittet. Hvordan skjedde det?

– De fleste her er redde for å snakke om sex, sier Samba. – Barna ender opp med å høre om det på TV, hvor det fremstilles som en måte å være kul på. Tenåringer bytter sex mot tjenester og ting fra eldre personer.

Samba mener at stigmatisering av hiv-smittede er en viktig årsak til spredningen i landet.

– Folk må tørre å snakke om hiv før det rammer dem selv. Jeg pleide også å late som om det ikke eksisterte, inntil jeg ble skremt og tok en test. Jeg var livredd, og det negative resultatet var veldig oppmuntrende. Jeg har ofte dømt folk som er smittet, men jeg konfronterte den holdningen da jeg innså at det var eneste måte å bekjempe sykdommen på.

Bladet Trendsetters ble kritisert for å oppfordre ungdom til å ha sex når de skrev om prevensjonsmidler og abort. Hiv-smittede zambiere kan lett bli ansett som promiskuøse hvis de står fram med sykdommen. De nøler også med å søke behandling, og bare en tidel har tilgang til medisiner. Dårlig distribusjon gjør at medisinene også kan være utgått på dato før de når fram.

Det er ikke bare zambierne selv som motsetter seg åpenhet rundt sex. Under press fra den religiøse høyresiden, har USA øremerket en tredel av aids-hjelpen til kampanjer for seksuell avholdenhet. Det setter en stopper for livreddende kondomer. Det forutsetter også at Zambias kvinner har kontroll over sin seksualitet, noe de sjelden har.

– Menn i vårt samfunn tror de eier kvinner, slik at kvinner må akseptere alt de gjør. Mange i min generasjon er vokst opp med at dette er galt. Likevel er det vanlig å være utro uten å tenke på konsekvensene. Kvinner har lite de skulle sagt i seksuelle saker.

Mange organisasjoner har vokst fram i Zambia på grunn av hiv og aids. Samba mener de må se mer på sosiale forhold som påvirker sykdommen.

– Mange snakker ikke om det vi virkelig trenger å snakke om. Som redaktør for Trendsetters prøvde jeg å formidle kjernen av problemet, for eksempel kvinnediskriminering. Mishandling av kvinner gjør at de nøler med å teste seg eller si fra om sykdommen.

Mange av Sambas familiemedlemmer og venner er døde av hiv-relaterte sykdommer. Hun tar selv vare på den 16 år gamle sønnen til sin fetter, som døde da gutten var åtte.

– Jeg har kysset og spist med mange som har hiv. Det er vanskelig å bli smittet gjennom et kyss, da må personen ha store blødende sår i munnen. Folk smittes vanligvis ved samleie, ved å bruke samme sprøyte eller skjære seg på samme kniv.

Hiv har vært en katastrofe for Zambias økonomi. Stigmatiseringen øker ved at folk ansettes i jobber utelukkende basert på helsestatus.

– Mange barn mister begge foreldrene, og titusenvis av barn lever på gata. Hvis de ikke rehabiliteres, skaper de et stort sosialt problem. For folk utenfra virker hiv som en interessant veldedighetssak. Vi lever med realitetene og legger ikke en gang merke til dem lenger. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt.

Zambia ble fritt i 1964, etter knapt hundre år som britisk koloni. Fram til 1991 var landet styrt av ett parti. Så ble det en flerpartistat med fri markedsøkonomi.

– Tidligere var det meste av industrien statseid. Da den ble privatisert, mistet mange jobben. Utdanningssystemet og helsesystemet brøt sammen, og praktisk talt ingenting fungerte. Du måtte ha penger for å gå på en bra skole eller sykehus. Bare 700 000 av 12 millioner innbyggere har arbeid i den formelle økonomien, forteller Samba.

Hun er ikke bare positiv til u-hjelp.

– Vi er blitt så avhengige av hjelp utenfra at vi nesten ikke har tro på vår egen intelligens. Nylig brakte myndighetene inn en internasjonal ekspert som skulle gi oss løsninger på sultproblemet. Han foreslo at vi kunne dyrke cassavaplanten. Hallo?! Vi dyrket jo cassava i århundrer før noen i kolonitiden fikk den fikse ideen å erstatte planten med mais. Noen mente at mais var lettere å dyrke i stor skala. De glemte at det var dyrere. Uten god infrastruktur kan mais bare dyrkes i regnsesongen. Cassava kan dyrkes nesten hele året.

Samba hevder landet sliter med en dårlig utgave av amerikansk kapitalisme.

– Vi har fått et kapitalistisk samfunn mens hodene våre fremdeles er sosialistiske. Myndigheter og investorer hover inn, mens den jevne zambier lever i uvisshet. Dette er en periode vi må overkomme og lære av, slik at den ikke gjentar seg, avslutter hun.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo november 2008.