Rusomsorg med næringsstoffer

Noen fagfolk mener store doser C-vitamin kan gjøre det lettere å slutte med heroin. Mye kan også oppnås ved at heroinister får bedre kosthold.

Metadon ble utviklet for å lindre krigsskader. Men medisinen ble lite brukt blant krigsveteraner, på grunn av store bivirkninger. I dag er det den mest brukte behandlingen for heroinavhengige. Metadon fjerner ubehaget for samfunnet, men ikke nødvendigvis for brukeren, påpeker Dag Viljen Poleszynski. Man får bukt med noe kriminell aktivitet rundt heroin, men pasienten er fortsatt avhengig av et heroinlignende stoff. Poleszynski er ernæringsfysiolog og ansvarlig redaktør i helsemagasinet Vitenskap og Fornuft (VOF).

Han er enig i at det trengs midler som demper trangen etter heroin. Metadon binder seg til opioidreseptorer i sentralnervesystemet og «metter» dem. Slik motvirkes heroinsuget. Men det fins både sunnere og billigere alternativer, hevder Poleszynski.

– Store doser C-vitamin kan effektivt fjerne abstinens hvis man vet hvordan man gjør det. Dette er utprøvd i 30 år og virker bra for de fleste.

Hans forklaring er at vitamin C-molekylet ligner opiater som heroin, og dermed kan binde seg til de samme reseptorene. C-vitamin mot abstinens ble forsket på i USA allerede på 1970-tallet. Men det var lettere å få forskningsmidler til medisin som kunne patenteres og selges dyrt. Senere har forskning ved Universitetet i Ioannina i Hellas vist lovende resultater. Poleszynski savner miljøer for ortomolekylær medisin i Norge. Det handler om å behandle og forebygge sykdom med naturlige næringsmidler og tilskudd i optimale doser. Ved Høyskolen i Harstad har han selv undervist studenter i dette, men studiet ble nedlagt.

Heroinavhengige som bruker sprøyte, løser opp stoffet i syre. Da kan de bruke askorbinsyre, som faktisk er C-vitamin. Skulle ikke det motvirke heroinsuget? Nei, det må mye høyere doser til, sier Poleszynski. Da kan man bruke natriumaskorbat, en pulverform av C-vitamin som skal være snillere mot magen. Det selges reseptfritt. Uansett hva virkningen måtte være, er det mindre risikabelt enn metadon.

– Man starter tre dager før man kutter ut heroin, med 10–15 gram C-vitamin om dagen. Det kan tas hver eller annenhver time i vann. Har du blodårer igjen, kan du også få det intravenøst. Du finner ut hvor mye du tåler før magen blir løs. Dette bør gjøres i samråd med helsepersonell. I utlandet fins det ortomolekylære leger som driver med slik behandling.

Poleszynski tok sin doktorgrad på forholdet mellom skolemedisin og alternativ medisin. C-vitamin mot abstinens er fortsatt nokså alternativt. Mer anerkjent er det faktum at sprøytenarkomane ofte er feilernærte. Ernæringsfysiologen skulle gjerne satt dem på et skikkelig kosthold.

– Det er ikke bare abstinenser som gjør det jævlig for heroinavhengige å mangle heroin. Det skyldes også ernæringsmessig ubalanse. Russuget blir mindre når de får i seg næringsstoffene de mangler. De lever med mye stress. Også av den grunn trenger kroppen mye C-vitamin.

Mone E. Sæland har forsket på ernæring blant gatenarkomane i Oslo. 195 personer var med i studien. 80 prosent manglet fast bopel, og over 85 prosent injiserte heroin regelmessig. Sæland mener at kosthold er et forsømt område i rusomsorgen. Det trengs et skreddersydd opplegg for å nå fram til målgruppen. Det som fungerer for folk flest, fungerer ikke nødvendigvis for en sliten heroinist.

– I mitt materiale sa 64 prosent at de manglet tilgang på mat. Det viste seg at de spiste 28 prosent av måltidene sine om natta. Rustiltak med matservering er gjerne åpne på samme tid på dagen. Maten er ofte ikke tilgjengelig når de har mulighet og lyst til å spise.

Sælands forskning bekrefter at rusavhengige ofte velger ekstra sukkerholdig mat når de skaffer den selv.

– Sukker påvirker de samme reseptorene i hjernen som heroin og andre opiater. Sukker gir også en vanedannende rus, selv om den er mye svakere enn heroinrusen. Et høyt sukkerinnhold tynner ut matens næringsinnhold og gjør kosten fattig på livsviktige næringsstoffer.

Debatten går høyt om hva inngangsporten til heroin og annet rusmisbruk kan være. Sæland merket seg at alle de rusavhengige røkte vanlig tobakk. Det ga henne noe å tenke på.

– Først tenkte jeg at nikotin muligens er en inngangsbillett. Senere tenkte jeg at kanskje høyt sukkerinntak også kan fungere som inngangsbillett til rusmisbruk. Høyt sukkerinntak gir en rask følelse av belønning. I starten av misbrukskarrieren gir rusmidler en rask og opphøyet følelse av glede, lettelse og kraft.

Sælands forskergruppe fant at de rusavhengige særlig manglet vitamin D og vitamin B6. Alvorlig mangel på livsviktige næringsstoffer var mye vanligere enn hos normalbefolkningen. Hun har følgende råd til de som vil servere rusavhengige mat:

– Maten må gjøres tilgjengelig til riktig tidspunkt. Dessuten må den inneholde det målgruppen trenger. De bør få kraftigere kost enn myndighetenes magre råd, og det må være godt med protein, sunt fett, vitaminer og mineraler. Og så må maten smake godt og ha en konsistens tilpasset evnen til å få den i seg. Antakelig vil de fleste ha godt av kosttilskudd, men det må komme i tillegg til maten, ikke som en erstatning.

Sæland har også tro på bruk av C-vitamin under avrusning.

– Det er gjort studier som viser at C-vitaminer kan gi mindre plager under avrusningen. Det bør settes intravenøst, for det er vanskelig å ta opp tilstrekkelige mengder fra tarmen.

I dag er det internasjonal enighet om at rusavhengighet er en hjernesykdom. Det vil si at visse områder i hjernen er endret på grunn av rusen. Det går blant annet utover selvkontroll og evnen til å bedømme situasjoner. Sæland mener rusavhengige bør behandles som andre syke, også i forhold til ernæring.

– De bør få et individuelt tilrettelagt behandlingstilbud med nødvendig oppfølging. Mange kunne fått et mye bedre liv på den måten, der skreddersydde tiltak for mat og ernæring også hørte med. Men først må det besluttes politisk at de skal få det.

Hun påpeker at mange rusavhengige sannsynligvis ble forsømt allerede som barn, og burde vært hjulpet mye tidligere. Et godt kosthold allerede fra tidlig barndom er noe av det som kan forebygge rusmisbruk. Det sikrer at kropp og sjel utvikler seg slik det skal.