Rusmidler bryter normene, medisiner er høyverdige

Hva skiller rusmidler fra medisiner? Hvorfor tas metadon inn i varmen, mens heroin ikke får bli medisin i Norge? Rusforskeren svarer.

Sverre Nesvåg er forskningsleder ved KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest). Tidligere har vi snakket med ham om avhengighet. Denne gangen er temaet medisinering av rusavhengige.

– Hva er forskjellen på det vi kaller rusmidler og lovlige medisiner?
– Medisiner er ikke prinsipielt forskjellige fra rusmidler. De tilhører bare en annen kulturøkonomisk sfære. Rusmiddelbruk er normbrudd, mens medisiner er ment å gi ønskverdige virkninger. Dermed er de samfunnsmessig høyverdige. Avvikere bruker narkotika, de syke bruker medisiner. Vi klarer ikke å bestemme oss for om noen folk primært er syke, eller om de er avvikere. For å kunne ta i bruk noen medisiner i behandling, må vi først definere brukerne som syke.

– Er ikke rusbruk ofte selvmedisinering mot diverse plager?
– Ofte bruker folk rusmidler for å slappe av, redusere smerte, sovne raskere og så videre. Det er effekter man også ønsker å få av mange legemidler. Når det begynner å få veldig negative konsekvenser defineres det som rusmiddel. Det er ingen tvil om at det er et kulturelt element i dette. Vi påvirkes av hvordan kulturen definerer stoffet og brukerne. Mange kjemiske stoffer brukes både som rusmiddel og legemiddel, for eksempel bensodiazepiner. For mange år siden intervjuet jeg gamle avholdsfolk som gikk i losjen og sverget avholdsløftet om kvelden. Etterpå gikk de hjem og drakk litt konjakk som medisin før de la seg. De så ingen selvmotsigelse i det.

– Metadon defineres som medisin, mens heroin kalles rusmiddel. Er metadon mindre skadelig?
– Det er et høyst betimelig spørsmål. Prinsipielt er det ingen forskjell på metadon og heroin. I debatten om heroinassitert behandling framstilles heroin som om vi tar et rusmiddel og putter det inn i feil sfære, som medisin. Stoffenes farlighet i seg selv er vanskelig å isolere fra alt annet som påvirker farligheten. Skadervirkning har mye med omstendigheter og inntaksmåte å gjøre. Hvis du injiserer metadon vil de fleste si at du har brukt et skadelig rusmiddel. Hvor farlig et rusmiddel er, handler også om egenskaper ved brukeren. Har du sosial angst, kan det være livsfarlig å bruke alkohol. Du blir sterkt knyttet til alkohol for å mestre det sosiale.

– Nå går folk på medisinsk metadon i flere tiår. Er det bra for helsa?
– Det vil ganske sikkert føre til økt sykelighet. Men alternativet er at folk dør. Dødeligheten halveres når du går fra illegal heroin til substitusjonsbehandling. Det er et resultat som danker ut all annen medisinsk behandling. Metadon har egenskaper som gjør at det kan inngå i et behandlingsregime. Det kan brukes til å lage en mer stabil livssituasjon, hvor det blir mulig å tilby andre typer hjelp.

– Hvor godt egnet er heroin som et verktøy i behandling?
– Jeg var leder av utvalget som skulle vurdere bruk av heroinassistert behandling i Norge. Vi hadde ingen prinsipielle motforestillinger mot heroin som medisin. På Arbeiderpartiets landsmøte var motstanden formulert som et verdistandpunkt. For meg handler det over hodet ikke om moral. Jeg sier nei til heroin i behandling fordi det er så forbaska upraktisk. Virkningen er kortvarig. Vanligvis gis heroin to ganger i døgnet, før brukeren får med seg metadon hjem over natta. Hadde heroin vært enklere å administrere, ville det vært egnet som medisin. Nå synes jeg heller vi skal rette oppmerksomheten mot andre mulige substitusjonsmedikamenter, som langsomtvirkende morfin som prøves ut i Bergen. Det kan godt tenkes at heroinassistert behandling kan være et effektivt virkemiddel for å få brukeren inn i en behandlingsrelasjon. Men så bør vi ta dem raskt videre til et mer praktisk stoff.

– Hva med de som har gått på heroin siden 1970-tallet og mislyktes både med LAR og medisinfri behandling? Kunne ikke de fått det bedre om de fikk heroin?
– Her er det et paradoks. De som ikke klarer LAR-regimet med metadon, har ofte en veldig ustabil livsstil. Når du er ustabil i LAR, hvordan skal du da bli stabil i heroinbehandling? Du skal møte opp flere ganger om dagen, hver eneste dag året rundt på ett bestemt sted. Noen synes det er vanskelig nok å forholde seg til kontrollregimet rundt metadon. Heroinregimet er enda strengere.

– Der det fins heroinklinikker, hva synes brukerne om å måtte møte opp flere ganger om dagen?
– Den danske brukerforeningen sier det er en livsstil de absolutt ikke ønsker. Ved en heroinklinikk i København undersøkte de hvor brukerne bodde. 75 prosent bodde under 2 kilometer fra klinikken. Bare slik klarte de å være i programmet. I Århus opplever de at brukerne henger på et gatehjørne i nærheten mellom injiseringene. Brukerne låses fast i en dagsrytme som de opplever som en enorm tvangstrøye. Selv ønsker de å kunne ta med heroinen hjem og sniffe den. Det våger en ikke å tillate noen steder i verden, på grunn av spredningsfaren. Men det samme kan jo også sies om metadon. Så her har vi nok et paradoks.

– Vi vet at det er mye sidemisbruk med andre rusmidler blant folk som får metadon i LAR. Hvordan er det med de som får medisinsk heroin?
– Det er gjort en stor studie av heroinbehandling i Nederland. Den viste at brukerne brukte mange andre rusmidler ved siden av. I snitt drakk de 5-6 enheter alkohol hver dag. De brukte også mye bensodiazepiner, og halvparten brukte kokain eller andre sentralstimulerende stoffer.

– Vi snakker om folk med ustabil livsstil og mye rus. Men de som overlever slik i flere tiår må vel ha mange ferdigheter?
– Ja, det kreves stor kompetanse for å klare seg. De som har det verst er de som mangler denne kompetansen. De fleste rusavhengige er det vi må kalle ressurssterke, ellers ville de ikke overlevd. Deres ferdigheter, «gatekapitalen», må anerkjennes mer i behandlingssystemet. Vi må spørre hvordan vi kan overføre kompetansen til et rusfritt liv. Rusavhengige bruker strategier for å vurdere og mestre risiko. Jeg har hatt noen herlige runder med innsatte i Stavanger fengsel hvor vi har snakket om dette. Folk synes det er et kjempeinteressant tema. En gang leste jeg en annonse i en kanadisk avis: «Tidligere storsmugler søker arbeid». Det er klart han var en god entreprenør.

Teksten sto på trykk i =Oslo/=Norge september 2015.