Rusavhengige i Oslo mister tak over hodet
Det vi fryktet – at noen måtte fryse gjennom natten fordi det ikke var døgnplasser å oppdrive – har skjedd, skriver Marie Helene Vorren.
Nå forsvinner flere døgnplasser for rusavhengige i Oslo, og plassene erstattes ikke med nye. Torsdag 23. september 2021 kom den sjokkerende beskjeden om at Fredensborg hus legges ned 1. januar 2022. Den døgnbemannede rusinstitusjonen har til nå tilbudt akutt-, utrednings- og videreformidlingsopphold for personer i aktiv rus, men har hatt inntaksstopp siden 1. oktober.
Som ansatt ved Fredensborg hus oppleves det urettferdig og som en meget kritikkverdig behandling av rusavhengige. Spesielt med tanke på høytiden vi er i nå, som så kjent er et forstørrelsesglass over alles liv.
Bystyret vedtok i april 2021 at flere plasser ved rusinstitusjoner i Oslo skal legges ned. I Velferdsetaten har det til nå vært 657 plasser, som nå reduseres til 605. 52 plasser går tapt.
Hovedargumentet for nedleggelsen er den lave etterspørselen etter døgnplasser ved rusinstitusjoner i Oslo kommune. Et annet er at bygningen er i elendig forfatning og ikke egner seg som omsorgsbygg. Siste argument er tomme døgnplasser som blir stående og kostnadene dette fører med seg.
Da vi fikk beskjeden om at Fredensborg hus skulle legges ned, var det vanskelig å tro at det ikke var behov for de 32 plassene som institusjonen har å tilby. Det som kunne vært tak over hodet, mat på bordet, en seng å sove i og det minimumet av omsorg et menneske fortjener i en utfordrende fase eller vedvarende tilstand i livet, er i praksis allerede blitt et stengt og tomt sted. Og ikke minst en lettelse for Oslo kommunes lommebok. Fredensborg hus blir et ruvende symbol på at det ikke er plass til en av de mest marginaliserte og stigmatiserte gruppene i samfunnet.
Bygningen egner seg ikke som omsorgsbygg slik den står nå. Etter flere års forfall er den enkleste løsningen å legge ned. Renovasjon blir for kostbart. Julestjerna i stua lyser gjennom hele desember, men bare for at de som trasker gjennom Grubbegata ikke skal få følelsen av at det er helt tomt der inne. Tomt for mennesker er det jo ikke, men vi får ikke lenger huse dem som trenger det mest. Institusjonen er pakket ned. Adventstiden ble brukt til å skru ned senger.
Ifølge norsk lov har kommunen plikt til å yte øyeblikkelig hjelp med døgnopphold til blant annet den gruppen mennesker som har hatt et tilbud på Fredensborg hus. Hvor mange plasser som er i bruk, kan variere fra sommer til vinter. Den første helgen i november var det fem personer som ikke fikk akuttplass fordi det var fullt på lignende type hus. Oslo kommune brøt loven allerede før vinteren kom, og derfor ble det besluttet at vi skulle opprettholde tre akuttplasser frem til 28. november. Den siste helga i november var alle plassene i bruk.
Løsningen skal være at folk skal få tildelt en kommunal bolig i sin egen bydel. Det er godt kjent at slike tildelingsprosesser tar lang tid. Dessuten er ikke disse boligene å oppdrive før avviklingen av institusjonsplasser finner sted.
Det er planlagt å realisere flere boligprosjekter i bydelene. Ingenting er iverksatt. Det er bemerkelsesverdig med tanke på den minimale tiden fra beslutningen ble tatt til vi nå legges ned.
I tillegg er det viktig å understreke at det å ha sin egen bolig, kan være for krevende for en del personer. I perioder er det rett og slett ikke realistisk for alle å bo i egen bolig, selv med oppfølging. Det å opprettholde egen bolig krever ressurser som det er lett å ta for gitt.
Å være rusavhengig innebærer ofte både tilbakefall og kronglete omveier før man finner en vei som passer. Man trenger omsorgspersoner rundt seg mer eller mindre kontinuerlig for å opprettholde både motivasjon og progresjon.
At Fredensborg hus legges ned på grunn av et etterslep på vedlikehold og at bygget er lite egnet til formålet, er én ting. At plassene vi tilbyr bare forsvinner uten å erstattes, uten at det finnes en konkret løsning for dem som mister dette tilbudet, er noe man kan sette spørsmålstegn ved.
Det vi fryktet – at noen måtte fryse gjennom natten fordi det ikke var døgnplasser å oppdrive – har skjedd.
Å være rusavhengig er en sykdom. Ville vi behandlet mennesker med en annen type sykdom på denne måten?
Kronikken sto på trykk i =Oslo nr. 1/2022.
Én kommentar
Ann Cathrin Kristiansen
Hei er et par som trenger sted å bo siden vi har vørt bostedsløse siden oktober.