Rune og Tommy er som Knoll og Tott

Rune klarer å holde seg rusfri takket være Tommy, gatemagasiner og en streng vaktmester.

Fotograf Shkelqim og jeg hopper på toget til Hamar en kald onsdagsmorgen. I Hamar skal vi møte =Norge-selger Rune. Vi finner ham på jernbanestasjonen i Hamar. Sammen drar vi til Værestedet Arbeideren, for å ha det varmere mens vi prater med hverandre.

Værestedet Arbeideren er et lavterskeltilbud i Hamar, og en av utsalgsplassene for =Norge. I Hamar er det tre magasinselgere for øyeblikket. Rune og Tommy er to av dem. Rune forteller:

– Tommy og jeg har kjent hverandre i 16 år. Vi bodde sammen utendørs denne høsten, og da sov vi blant annet i et ubebodd hus, i garasjer og en periode i en liten heis. Takket være at vi har hverandre kom vi oss gjennom denne perioden. Nå har vi fått hver vår kommunale bolig, rett ved siden av hverandre.

Rune er fra Stavanger, og solgte tidligere gatemagasinet Asfalt i Stavanger. Han følte at han feilet om og om igjen i Stavanger. Derfor fant han ut at han måtte flytte fra hjembyen for å få en ny start. Etter ett år i Oslo fant han Hamar. Flyttingen hit har betydd mye for ham.

– Det er stor forskjell på å være rusavhengig i Hamar og Oslo. I Hamar følte jeg for første gang at jeg ble sett. Jeg var ikke bare et tall eller et nummer, men et menneske. Jeg kan ikke annet enn å rose Hamar kommune for arbeidet med rusavhengige. Jeg kan ringe når som helst, så får jeg hjelp – som et menneske. Det var en stor endring for meg. Å selge gatemagasiner i Hamar er også bedre for meg. Her kan jeg bygge opp en egen kundekrets. Folk kjenner meg. De vet at jeg er ordentlig, og prøver å få livet på stell. Til dem som kjøper bladet av meg vil jeg bare takke masse! Jeg er glad i dere alle og setter stor pris på hjelpen.

Rune var lenge avhengig av heroin. Nå holder han seg unna stoffet.

– Etter å ha surret lenge, og bodd ute, er det luksus å ha en leilighet. Folk må huske å sette pris på det, altså. Bare det å ha en sofa, varme og en egen nøkkel er helt fantastisk. Uten disse tiltakene og hjelpen jeg har fått, vet jeg ikke om jeg kunne holdt meg nykter. Jeg har vært gjennom en del. I Oslo ble jeg påkjørt av en buss. Det kunne gått så mye verre. Jeg er glad for at det gikk såpass bra. Men etter ulykken sliter jeg med hukommelsen, så det å rehabiliteres og å ha en bolig tar litt tid å venne seg til. Men jeg jobber aktivt mot en sunnere livsstil.

En streng vaktmester blir nevnt mange ganger, både av Tommy og Rune. Hvem er denne vaktmesteren?

– Da vi bodde ute var han en del av livet vårt. Han var veldig streng på at vi ikke skulle ruse oss, og at vi skulle se ordentlige ut når vi solgte gatemagasinene. Jeg tror det var viktig for oss at han var såpass morsk, for man kan faktisk ikke dulle med rusavhengige. Noen ganger trenger man en streng hånd for å skjerpe seg. Men selv om han var streng hadde han masse hjerterom, og tålmodighet. Vi har fortsatt kontakt med ham, og det er jeg glad for. Tommy og jeg har klart oss, takket være ham. Og troen på at det finnes medmenneskelighet.

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norge mars 2017.